Slik kjøpes og selges den norske strømmen på kraftbørsen

– Godt over 90 prosent av all kraften i Norge handles på Nord Pool-børsen.

De færreste har et veldig bevisst forhold til strømmen utover at den kommer fra stikkontakten i veggen, og at det hver måned kommer en strømregning fra strømleverandøren.

I år har imidlertid interessen økt som følge av debatten om Acer og utenlandskabler i vinter, samt de høye strømprisene i sommer. Så går kraftmegler Einar Aas overende etter sommeren, og ingen skjønner egentlig så mye av hvordan strømmarkedet faktisk fungerer.

Dette er noe av det vi prøver å belyse i enerWE, og gjennom en rekke artikler, samt et par podcaster, har vi sett nærmere på strømleverandørene, strømregningene, nettselskapene og de forskjellige kraftselskapene. Dette er et pågående arbeid der mye fortsatt gjenstår, og i denne artikkelen skal vi se litt nærmere på kraftbørsen Nord Pool.

– Strøm er en vare som skal kjøpes og selges. Det eneste som er spesielt med strøm er at den må forbrukes akkurat i det øyeblikket den produseres. Vi sikrer at alle som bruker strøm vet hva den faktisk koster. forklarer kommunikasjonssjef Stina Johansen i Nord Pool til enerWE.

I Norge handles denne strømmen på kraftbørsen Nord Pool. Der legger kraftprodusentene, som kan være store vannkraftverk, inn hvor mye kraft de ønsker å selge det neste døgnet til hvilken pris – og kjøperne, som kan være kommuner, industri, og energiselskaper på vegne av sluttbrukere, hvor mye kraft de trenger det neste døgnet og hva de er villige til å betale.

Ut fra dette settes strømprisene for hver time det neste døgnet. Her tar man også med hvor mye kraft som kan flyttes fra ett sted til et annet, enten det er internt i Norge mellom de fem forskjellige elspotområdene eller på tvers av landegrensene gjennom utenlandskablene.

Nord Pool er ikke Nasdaq

– Kundene våre kjøper og selger fysisk strøm på Nordpool, sier Johansen.

Denne kraften må leveres eller taes i mot.  Alle som handler kraft hos oss må ha en balanseavtale med Statnett. Det vil si at de må levere og ta i mot den kraften de har kjøpt eller solgt.  Det finnes derfor marginal muligheter til å spekulere i det fysiske kraftmarkedet.

Samtidig foregår det også handel om strømmen et annet sted, på Nasdaq’s Nordic Power Market. Selv om handelen der tar utgangspunkt i det som skjer på Nord Pool, er det ikke det samme markedet.

– Det finansielle markedet handler ikke om den fysiske strømmen. Det handler om verdipapirer. I det finansielle kraftmarkedet kan markedsaktører prissikre seg mot bevegelsene i det fysiske kraftmarkedet. Det vil si at man kan kjøpe fremtidige langtidskontrakter, men disse innebærer ikke en fysisk leveranse av kraft, sier Johansen.

På dette finansielle markedet kan den samme strømmen handles «flere ganger» frem til strømmen faktisk leveres på Nord Pool.

Merk at det fysiske markedet Nord Pool fungerer helt uavhengig av det finansielle.

– Vi har ingen rolle i Einar Aas-saken, sier Johansen.

Daglig strømauksjon

– Det fysiske strømmarkedet er egentlig en stor auksjon. Hovedandelen av strømmen som handles i Norge skjer i en daglig auksjon hvor en algoritme setter prisene for hver time de neste 24 timene basert på det kjøpere og selgere har lagt inn av bud.  Priskalkuleringen går hver dag klokken 12:00, og klokken 12:42 kommer prisene, sier Johansen.

Denne kalkuleringen skjer i store deler av Europa samtidig, og det er dermed en ganske avansert prosess der det er mange faktorer som avgjør resultatet.

– Algoritmen håndterer også hvor mye kraft man kan overføre fra et område til et annet, for eksempel mellom Norge og Danmark, og mellom de fem norske elspotområdene, sier Johansen.

Norge påvirkes av Europa og prisene de har på sin strøm og selv med utenlandskabler er det prisforskjeller mellom Norge og våre naboland.

– Hvis kraften kunne flyte fritt ville prisene vært like, men det er også ofte prisforskjeller innad i Norge, på tvers av de fem elspotområdene. Dette henger sammen med at kapasiteten ikke er god nok til at strømmen kan flyte helt fritt. Det ville da også kostet mye i investeringer dersom man skulle gjort det, sier Johansen.

Dagen etter håndterer Nord Pool oppgjøret. Kraftselskapene får betalt for strømmen de har levert, mens strømselskapene må betale.

– Vi tar alltid oppgjøret fra dag til dag, sier Johansen.

Det betyr forøvrig at strømselskapene må betale for strømmen fra dag til dag, mens de selv fakturerer kundene etterskuddsvis på månedsbasis.

– All strømhandel foregår i euro, sier Johansen.

Det gjelder også strømmen i det norske markedet. Når Nord Pool opplyser om prisen i norske kroner, er det fordi de har tatt jobben med å regne den ut basert på dagens vekslingskurs.

Åpenhet i markedet

– For at alle de som handler strøm skal ha en best mulig forutsetning for å se hvor mye de ønsker å kjøpe og selge – så tilrettelegger vi for at viktig informasjon er tilgjengelig for alle i markedet, sier Johansen.

Som eksempel trekker hun frem at alle får vite hvor mye vann det er i vannmagasinene, hvor mye overføringskapasitet som er tilgjengelig mellom landsdeler og land, samt andre prognoser.

– Når alt handles på et marked er det viktig med åpenhet i markedet. Det vil si at alle som handler i markedet må gi beskjed om det skjer uforutsette ting som kan være med å påvirke strømprisen, sier Johansen.

For et eksempel om en stor fabrikk brenner og må stoppe produksjonen sin (og dermed kraftforbruket)  – så rapporteres dette som en UMM til hele markedet. UMM er en forkortelse for Urgent Market Message, og disse er tilgjengelige for alle aktørene.

Man må også være åpen om planlagte revisjoner av for eksempel kabler og kjernekraftverk.  Informasjon som er viktig for at de som skal kjøpe og selge kraft får et godt beslutningsgrunnlag.   Kraftmarkedet er strengt regulert – så denne type informasjon er det plikt å gi.

Intradag og balansemarkedet

I tillegg til den daglige auksjonen, der aktørene må bestemme seg for hva de vil kjøpe og selge et døgn i forveien, har Nord Pool også et kontinuerlig marked: intradag.

– I intradag-markedet kan man handle inntil én time før kraften skal leveres, sier Johansen.

Dette er viktig, ikke minst for mye fornybar produksjon som kan være vanskelig å beregne et helt døgn i forveien. Intradag-markedet kan også brukes hvis man har feilberegnet produksjon eller forbruk.

Et eksempel kan være et vindkraftverk som har lovet å levere en viss mengde strøm på en time basert på værvarselet, men som ser at de ikke klarer det likevel fordi det blåste mindre enn værvarselet spådde. Da kan de gå ut og kjøpe strømmen fra noen andre slik at de får levert det de har lovet.

Tilslutt havner kraften i balansemarkedet til Statnett. Her sørger det statlig eide nettselskapet for at strømnettet til enhver tid er i balanse og at nettet holder seg så tett som mulig til en frekvens på 50Hz.

90 prosent av strømmen går gjennom kraftbørsen

Nordpool har ikke monopol på krafthandel i Norge, og aktørene står fritt i å inngå avtaler direkte med hverandre.

– Godt over 90 prosent av all kraften i Norden handles på kraftbørsen, sier Johansen.

At en å stor andel handles på kraftbørsen er annerledes enn i andre land i Europa.

Et eksempel på et unntak er nystartede vindkraftverk som gjerne henter mye av sin finansiering gjennom langsiktige avtaler direkte med store strømkunder. Dette kalles for en bilateral avtale.

– I England handles omtrent halvparten på et marked, mens halvparten handles bilateralt. Det kan gjøre det vanskeligere for alle, ikke minst sluttkundene, å vite hva strømprisen egentlig er, sier Johansen. 

Det kan gjøre det vanskeligere å vite hvor prisen egentlig ligger. Sånn sett kan man kanskje sammenligne de litt med oljebransjen. Der kan alle følge med på oljeprisen som kontinuerlig oppdateres på børsen, mens få har oversikt over hva gassprisen egentlig ligger på og hvorvidt den går opp eller ned.

– Fordelen med at så mye handles på et marked er at man har en åpen og troverdig pris. Den gir noen viktige signaler til markedet når den går opp eller ned, til industri om for eksempel å skru ned produksjon eller til sluttkunden om man bør spare på strømmen, sier Johansen.

Norge er en del av Europas kraftmarked

Nord Pool er en internasjonal aktør, og det norske kraftmarkedet er en integrert del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. I tillegg er vi også koblet sammen med resten av Europa gjennom flere utenlandskabler.

– Vi henger veldig tett sammen med resten av det europeiske markedet, sier Johansen.

Hun og Nord Pool er krystallklare på at de mener det er bra for Norge.

– Norge var det første landet i verden hvor vi opprettet et åpent marked for å kjøpe og selge kraft. Denne måten å forvalte kraftressursene våre på er bra. Man så at det å kunne handle kraft også over landegrenser er effektivt fordi vi da kan bruke den kraften som til enhver tid er tilgjengelig, og det er bra for samfunnet, sier Johansen.

Mange mener at Norge med våre naturlige kraftressurser i større grad burde beholde mer av strømmen her hjemme, istedenfor å selge den til utlandet når vi har overskudd. Johansen mener det er feil.

– Vi tjener på å være en del av et større strømmarked. I enkelte år med veldig lite regn er vi ikke selvforsynte med kraft i Norge. Da er vi helt avhengige av å importere for å dekke forbruket vårt. Hvis vi ikke skulle importert måtte vi gjort store investeringer for å være selvforsynt til enhver tid. Man glemmer denne problemstillingen litt, sier Johansen.

Norge har vanligvis et kraftoverskudd, men det er en myte at vi alltid er selvforsynt.

– Hvis vi går tilbake til vinteren 2010 hvor det var ekstremt kaldt og tørt, var det en anstrengt situasjon i det norske markedet med forbrukstopper som gjorde at kraftsystemet ble utfordret og vi sto i fare for å ikke kunne produsere nok strøm i perioder. Mye av bakgrunnen for den anstrengte situasjonen var at det samtidig var mye svensk kjernekraft ute av produksjon så vi hadde ikke tilgang til kraft fra Sverige, og kabelen mellom Norge og Nederland var ute av drift så vi fikk ikke noe drahjelp der heller. Ved å binde strømmarkeder sammen blir man mindre sårbar og får en mer stabil tilgang til kraft, sier Johansen.

Hun legger til at det er en grunnleggende misforståelse at det er EU som tvinger sin markedsmodell på Norge, slik mange kanskje sitter igjen med inntrykk av gjennom blant annet ACER-debatten.

– Det er ikke vi som pålegges denne modellen. Dette er vår modell som er eksportert til Europa, sier Johansen.

Hun peker på at Norge har vært både et foregangsland og en pådriver for utviklingen av denne markedsmodellen som gjør at strøm handles i et åpent marked på samme måte som andre varer, og dermed forvaltes på en god og effektiv måte.