Slik bestemmer NVE hvor høy nettleien får lov til å være

– I 1984 var det 293 nettselskaper i Norge, og nå er vi nede i 124 selskaper.

Norge er en energinasjon, og i enerWE forsøker vi å skrive artikler der vi forklarer hvordan bransjen faktisk fungerer. I den forbindelse har vi rettet blikket mot nettleien og nettselskapene, og blant annet tatt for oss den store prisforskjellen på nettleien avhengig av hvor man bor i landet, samt hvor mye et nettselskap faktisk tjener pr. kunde.

Nettselskapene har monopol i sine markeder, og vi har derfor tatt kontakt med NVE for å spørre hvordan de regulerer nettselskapene.

– Vårt mål med den økonomiske reguleringen av nettselskaper i Norge er at den skal bidra til en effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet, sier Tore Langset i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE, til enerWE.

Det betyr at NVE ikke nøyer seg med å bare sette tak på hvor mye nettselskapene får lov til å ta seg betalt. De jobber også med å innrette reguleringen slik at det er økonomisk lønnsomt for nettselskapene å forbedre seg og effektivisere driften.

– Nettselskapene sin hovedoppgave er å overføre strøm fra produsenter til forbrukere. Reguleringen sin oppgave er å sørge for at selskapene gjør dette på en mest mulig kostnadseffektiv måte, sier Langset.

Høy driftsmargin er helt ok

I vår artikkel om Hafslund Nett har vi kommet frem til at nettselskapet hadde et driftsresultat på hele 1089,30 kroner for hver eneste kunde. Det er markant mer enn hva et typisk strømselskap sitter igjen med pr. kunde.

– Det er ikke relevant å sammenligne strøm – og nettselskap. Et nettselskap er en kapitaltung virksomhet som bygger og forvalter strømnett for store verdier. Denne kapitalen har lang levetid  og for at noen skal være villig til å binde opp kapital i så lang tid må de kunne forvente en viss avkastning, sa Morten Schou, kommunikasjonssjef i Hafslund Nett til enerWE da vi spurte de om dette.

Han får støtte for dette fra NVE.

– Driftsmarginene i kapitalintensive virksomheter er vanligvis høye sammenlignet med annen virksomhet. Dette skyldes at driftsresultatet skal bidra til finansiering av mye gjeld og egenkapital, sier Langset.

NVE poengterer også at driftsmarginen blir litt misvisende for nettselskaper som typisk har høye investeringer, og som kan ha gjennomført mye av investeringene gjennom opptak av lån.

– Driftsmargin vil kunne gi en pekepinn på hvor lønnsomt et selskap er, men merk at driftsmarginen sier noe om resultatet før renter og skatt er tatt hensyn til. Forutsetningene for høy driftsmargin varierer kraftig mellom bransjer, og man bør derfor unngå å benytte driftsmargin til sammenligning av svært ulike selskaper, sier Langset.

Ettersom nettselskapene investerer mye penger i kapasiteten, så blir det ifølge NVE feil å basere reguleringen på driftsmarginen.

– Vi ser ikke på driftsmargin som et relevant måletall i forhold til reguleringen av nettselskapene. Det er etter vårt syn avkastning som er det relevante måltallet, sier Langset.

Han viser til at eierne må se på det som lukrativt å investere penger i nettselskapet, og at avkastningen på de de investerer må kunne forventes å være minst like god som om de hadde investert de samme pengene i annen virksomhet med tilsvarende risiko. Hvis det ikke er det, ville de blitt tilbakeholdne med å gjøre nødvendige investeringer.

– Det er kravet om en rimelig avkastning på investert kapital i energilovforskriften som er førende for vår regulering, sier Langset.

Effektivisering skal lønne seg

Selv om nettselskapene for lov til å ha relativt høy driftsmargin uten at NVE reagerer eller slår ned på det, så legges det opp til at nettselskapene belønnes og tvinges til å effektivisere driften.

– Et selskap kan øke effektiviteten sin ved å enten utføre de samme oppgavene til en lavere kostnad, eller utføre flere oppgaver til samme kostnad. Nettselskapene har ikke noen særlig påvirkningskraft på hvilke oppgaver de skal utføre, derfor er det i stor grad kostnadsreduksjon som er deres virkemiddel, sier Langset.

Endre bruksmønster eller bygge ut

Regelverket er også utformet slik at det gir nettselskapene insentiver for å legge tilrette for mer effektiv utnyttelse av nettet fremfor å bare bygge ut mer kapasitet.

– Nettselskapene oppnår høyere avkastning når de unngår å bygge ut mer nettkapasitet enn nødvendig eller hvis de gjennomføre andre tiltak som er billigere enn nettinvesteringer, sier Langset.

Samtidig kan de ikke si nei til å bygge ut kapasiteten i nettet hvis det er behov for det.

– Nettselskapene har en plikt til å tilknytte nye kunder og gi kunder økt kapasitet når de ber om dette, sier Langset.

På den annen side kan ikke hvem som helst komme inn og be om økt kapasitet, for så å la det gå utover andre strømkunder i område som får økt nettleie for å dekke kostnadene. Hvis for eksempel en industriaktør bygger et nytt datasenter eller tilsvarende virksomhet som krever mer kapasitet i strømnettet, så kan nettselskapene kreve at de bidrar.

– Nettselskapene har mulighet til å kreve et anleggsbidrag som dekker kundens andel av nettinvesteringen de utløser for å bli tilknyttet eller få økt kapasitet, sier Langset.

Det samme gjelder forøvrig ved utbyggelse av nye boligfelt.

Formålet med anleggsbidraget er å synliggjøre kostnadene ved å etterspørre mer kapasitet fra nettet, og dermed gi kundene insentiver for å også vurdere andre alternative løsninger. Det sørger også for å fordele kostnadene mellom de som utløser utbyggingen og de øvrige nettkundene.

– Nettselskapet får alltid dekket kostnadene ved en nettinvestering, enten gjennom anleggsbidrag eller gjennom nettleien, sier Langset.

Mest variabel nettleie

Når sluttbrukerne betaler nettleien, så er den delt i to: fastledd og energiledd. Fastladdet er en fastpris pr. måned som betales uansett hvor mye eller lite strøm man bruker, mens energileddet betales med en pris. pr kWh.

Reglene slår fast hva som kan ilegges av utgifter på fastleddet og energileddet, men nettselskapene kan i stor grad gjøre egne justeringer for store deler av beløpene det er snakk om. Totalt er det imidlertid energileddet som utgjør mest penger.

– Energileddet utgjør i dag omtrent to tredjedeler av husholdningskundenes nettleie, sier Langset.

Vanskelig å få til lik nettleie

I en tidligere artikkel har enerWE vist hvor store forskjeller det er på nettleien avhengig av hvor i landet man bor, og dette er noe spesielt Distriktsenergi er veldig negativ til. De ønsker en lik nettleie i hele Norge.

NVE er ikke prinsippielt negative til ønsket, men de mener det er praktisk sett vanskelig å få til på en god måte.

– Vi er positive til at det blir likere nettleie i landet, men det kan være andre måter å få dette til på enn forslaget fra Distriktsenergi, sier Langset.

Her er de helt på linje med Hafslund Nett, som mener at det er mer hensiktsmessig å gå i denne retningen gjennom en konsolidering av bransjen.

– Det vil etter vårt syn være bedre om utjevning av nettleien skjer gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Da kan kundene få likere nettleie og samtidig kan man utnytte stordriftsfordeler som samlet sett bidrar til reduserte kostnader og dermed lavere nettleie for kundene, sier Langset.

124 nettselskaper

Det har da også blitt markant færre nettselskaper de siste tiårene.

– I 1984 var det 293 nettselskaper i Norge, i 2015 var disse redusert til 140 og nå i 2018 er vi nede i 124 selskaper, sier Langset.

NVE vil ikke tallfeste hvor mange selskaper det bør være, eller hvor store de forskjellige nettselskapene bør få lov til å bli.

– Vi ønsker i utgangspunktet ikke å legge noen føringer på hvor store nettselskapene bør være så lenge de jobber for økt effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet. Vi vet heller ikke hva som er den optimale størrelsen på et nettselskap, det er opp til bransjen å finne ut av, sier Langset.

Når det er sagt, så er de klare på at store nettselskaper har noen markante fortrinn.

– Vi mener at det er stordriftsfordeler i nettvirksomhet, sier Langset.

Les også: