Skatteetaten: Petroleumsskatten utgjorde 96 milliarder kroner i 2017

Økte med 42,5 milliarder kroner fra 2016.

Fastsatt petroleumsskatt utgjorde 96 milliarder kroner for 2017. Det forteller Skatteetaten i en pressemelding. Samtidig endte statens refusjon av skatteverdien av letekostnader for petroleumsselskaper på totalt 3,3 milliarder kroner.

Dette innebærer en økning på 42,5 milliarder kroner fra 2016, da tilsvarende beløp var 53,5 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte olje- og gasspriser.

Av totalt 72 petroleumsselskaper er 22 i skatteposisjon og skal skatte av virksomheten på norsk sokkel. Disse selskapene betaler ordinær selskapsskatt på 24 prosent, og i tillegg en særskatt på 54 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Dermed ender skattesatsen på 78 prosent.

Den totale skattesatsen for petroleumsskatten holder seg forøvrig stabil på 78 prosent selv om den ordinære selskapsskatten har blitt redusert med ett prosentpoeng hvert år det siste året.

Bakgrunnen for den høye skattesatsen er at selskapene vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset naturressurs med en ekstraordinær avkastning.

Skatteoppgjøret baserer seg i hovedsak på selskapenes egenfastsetting av skattegrunnlaget slik det fremgår av skattemeldingen for inntektsåret 2017. Oljeskattekontoret vil kunne fatte vedtak om endringer av fastsettingen.

Staten refunderer skatteverdien av letekostnader for selskaper som er i underskuddsposisjon. For 2017 utgjør beløpet 3,3 milliarder kroner fordelt på 28 selskaper. Dette er en nedgang på 4,4 milliarder kroner fra 2016.

Etter at refusjonsordningen ble innført i 2005 har antall aktører på norsk sokkel steget betraktelig, men med en liten nedgang de siste tre årene. Reduksjonen i utbetaling av skatteverdien av letekostnader de siste årene kan forklares med redusert leteaktivitet og kostnadsfall på norsk sokkel.

Fakta om leterefusjonsordningen:
  • Formålet med leterefusjonsordningen er å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som går med overskudd.
  • Selskaper som går med overskudd kan utnytte skattefradraget for letekostnadene samme år som disse påløper.
  • Leterefusjonsordningen reduserer inngangsbarrierene for mindre petroleumsselskaper som ønsker å drive letevirksomhet på norsk sokkel, fordi likviditetsbehovet blir mindre.

Hvis et selskap med virksomhet på den norske sokkelen velger å avslutte virksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til virksomheten. For 2017 har åtte selskaper krevd slik utbetaling på til sammen 13,9 milliarder kroner.

Fakta om opphørsordningen:
  • Formålet med ordningen med refusjon av skatteverdi ved opphør av særskattepliktig virksomhet, er å legge skattevilkårene til rette for nye aktører. Utbetalingsordningen innebærer at nye aktører vil ha full sikkerhet for å få skattemessig fradrag for sine utgifter.
  • Friinntekt er et ekstra avskrivningsfradrag i inntekten det beregnes særskatt av. Friinntekten utgjorde i 2017 5,4 prosent fordelt over fire år, dvs. til sammen 21,6 prosent.
Terminskatt for 2018

Petroleumsselskaper skal betale terminskatt (forhåndsskatt) av inntekt fra utvinning og rørledningstransport på norsk sokkel. For 2018 er det skrevet ut 153 milliarder kroner i terminskatt. Beregningene er i hovedsak basert på realiserte priser i første halvår av 2018, mens det for andre halvår er benyttet estimater. Terminskatten avregnes mot faktisk beregnet skatt som fastsettes ved skatteoppgjøret.

Les også: