– Samfunnsoppdraget skal løses til lavest mulig kostnad

Statnett’s nye styreleder Jon Fredrik Baksaas er opptatt av at Statnett skal være kostnadsbevisste i arbeidet med å bygge ut strømnettet.

Statnett arrangerer i dag sin årlige høstkonferanse der de samler store deler av kraftbransjen, og spesielt den delen av bransjen som jobber med strømnettet.

Statnetts nye styreformann er tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas. Han begynte sin presentasjon med å fortelle at da han studerte skrev han sin hovedoppgave om strømforbruket, og at han i den oppgaven anslå at Norge på denne tiden ville ha et strømforbruk på omtrent 120 TWh. Det viste seg å stemme ganske godt, men det hjalp ham ikke til å få en jobb i kraftbransjen den gangen.

– Jeg brukte hovedoppgaven til å søke en jobb i NVE. Den fikk jeg ikke, sier Baksaas.

Han påpeker at selv om han ikke har yrkesbakgrunn fra kraftbransjen, så har den noen viktige fellestrekke med telebransjen han selv kommer fra.

– Viktigheten av både strømnett og telenett har vi med oss i alles hverdag, sier Baksaas.

Samtidig har verdenen og disse to bransjene forandret seg, og det har gått i retning av at de har blitt enda mer kritiske for stadig større deler av samfunnets infrastruktur.

– Da tordenværet tok strømmen virket telefonen. Slik er det ikke lenger. Strømmen må være på plass, sier Baksaas.

Telekombransjen gikk gjennom en omfattende digitaliseringsprosess, og den pågår fortsatt. Slik er det også for kraftbransjen. Samtidig er Baksaas klar på hva som er bransjen og Statnetts førsteprioritet.

– Der står forsyningssikkerhet øverst på listen. Det skal være lys i pæren, sier Baksaas.

For den jevne forbruker er nok strømmen noe de ikke tenker så mye på utover at den kommer fra stikkontakten i veggen, og at det kommer en regning hver måned.

Baksaas på sin side slår fast at det er en stor og omfattende jobb å få strømnettet til å fungere så godt som det gjør, og at det blir enda mer komplisert nå som det kommer inn mye ny strøm fra uregulerbare strømkilder som for eksempel vind.

– Det er en stor sammensatt driftsoppgave for å få det til å spillle, og det blir mer komplisert, sier Baksås.

Her trekker han frem at vannkraften historisk sett har vært det store norske konkurransefortrinnet, og at det trolig vil fortsette å være det, men at det nå blir på en litt annen måte ved at det er selve regulerbarheten som må utnyttes mer. Samtidig trekker han frem at Norge gjennom vindkraften har nok en ressurs som kan gi oss som nasjon konkurransefortrinn.

Norge har kommet langt i elektrifiseringen av samfunnet vårt, og Baksaas trekker frem at det er bra for klimaet.

– Med våre omtrent 130TWh er vi langt på vei elektrifisert, sier Baksaas.

Det offisielle tallet er at Norge i 2017 hadde et strømforbruk på 132,7 TWh. Til sammenligning viste Baksaas til at et land som Pakistan har rundt 120 TWh i sitt nett, på tross av at de har hele 199 millioner innbyggere.

Som en del av elektifiseringen er det ikke bare å bygge ut ny produksjon. Strømnettet må også rustes opp og bygges ut. Det koster mye penger, og Statnett har hatt en lengre perioder med store investeringer.

– Denne investeringstoppen har vi trolig nådd nå i 2018, sier Baksaas.

Han er samtidig opptatt av at man ikke blindt kan investere seg ut av alle utfordringene strømnettet står overfor.

– Den akkumulerte verdien av disse investeringene drar tariffnivået opp. Dette må vi huske på som en faktor. Minusen på tariffsiden må ikke ta overhånd, sier Baksaas.

Med det mener han at Statnett som monopolist må være spesielt bevisst på at kostnadene ikke kan bli for store for de som betaler regningen, enten det er sluttbrukerne som betaler nettleien eller andre aktører som betaler tariffen for å knytte seg til strømnettet.

– Samfunnsoppdraget skal løses til lavest mulig kostnad, sier Baksaas.

De samlede investeringene må være samfunnsmessige rasjonelle, og Baksaas viser til at markedet har spilt en viktig rolle for å få til det.

Her er det ikke alle som er helt enige, og spesielt fra folk utenfor bransjen har det kommet en del kritikk om for eksempel utbyggingene av utenlandskablene som en del av denne tankegangen. Baksaas anerkjenner at det er politisk diskuterbart om byggingen av utenlandskabler er fornuftig, men han er helt klar på at han og Statnett mener at det er fornuftig.

– Verdiskapingen i Norge blir større fordi vi produserer noe som er større enn vårt eget forbruk, sier Baksaas.

Han er også opptatt av at Statnett må være veldig kostnadsbevisste, og viser til at dette er en holdning som har gjennomsyret Statnett over flere år.

– 15%-programmet ble etablert i 2013. Her har vi bidratt med 5 milliarder kroner i forbedringer, sier Baksaas.

Samtidig mener han at det alltid er rom for å bli enda bedre.

– Det som gjøres i dag kan alltid gjøres bedre i morgen. Det må være holdningen. Vi må bli mer kostnadseffektive innenfor utbyggingen og også driften av egen organisasjonen, sier Baksaas.