Så mye ville Norges CO2-utslipp kostet hvert år hvis vi måtte kjøpt CO2-kvoter for alle våre utslipp

KOMMENTAR: Norge slipper ut 52,7 millioner tonn CO2 hvert år, men vi må bare betale for litt under en femtedel av disse utslippene.

I 2017 slapp Norge ut 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge SSB. Det er 1,6 prosent mindre enn året før, men 3,0 prosent mer enn i 1990. Sistnevnte er viktig da Norge i henhold til Paris-avtalen har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene for transport, bygninger, avfall og jordbruk med 40 prosent fra 1990-tallene.

Mye av dette må vi gjøre selv, men vi kan også kjøpe klimakvoter slik at vi ikke trenger å ta hele kuttet hjemme i Norge.

En klimakvote er en rett til å slippe ut ett tonn med CO2 eller CO2-ekvivalenter som er regnet ut fra andre klimagasser.

Selv om vi totalt slipper ut 52,7 millioner tonn i løpet av et år, er ikke alt kvotebelagt. Klimakvotesystemet omfatter den norske petroleumsvirksomheten og landbasert industri:

  • Treforedling
  • Fjernvarme
  • Gasskraftverk
  • Gassterminaler
  • Offshorefelt
  • Raffinerier
  • Mineralsk produksjon
  • Stålproduksjon
  • Aluminium
  • Ferrolegering
  • Kjemisk industri

Miljødirektoratet er myndighet for kvotesystemet i Norge. De skriver på sine hjemmesider at omtrent halvparten av Norges klimagassutslipp er omfattet av kvotesystemet. Det betyr at Norge trenger klimakvoter for omtrent 26,4 millioner tonn CO2-utslipp. Samtidig får Norge tildelt et antall klimakvoter hvert år som vi ikke trenger å betale for. I 2017 utgjorde det 15,8 millioner klimakvoter, og tallet går litt ned hvert år.

År Kvotepliktige utslipp Tildelte klimakvoter
2009 19 630 029 8 084 390
2010 19 699 113 8 078 535
2011 19 514 354 8 469 880
2012 18 968 743 8 410 410
2013 25 013 880 17 737 677
2014 25 379 990 17 374 417
2015 26 080 127 17 043 083
2016 25 527 039 16 829 290
2017 24 560 306 15 834 910

Hvis vi for enkelhetens skyld antar at klimagassutslippene i 2018 ble de samme som i 2017, at kvotepliktige utslipp utgjør 25 millioner og at Norge får tildelt 15 millioner gratiskvoter så betyr det at Norge må betale for 10 millioner klimakvoter. Det betyr at Norge faktisk bare må kjøpe klimakvoter for litt under en femtedel av våre totale utslipp.

Fjorårets kraftige prisøkning på klimakvoter har mye å si for hvor mye det vil koste. I vår tidligere gjennomgang av så vi at prisen på CO2-kvoter økte fra 7,78 euro til 24,73 euro i 2018. Det betyr at klimakvotene hadde en pris på mellom 77,8 og 243 millioner euro i 2018.

I 2018 økte prisen på CO2-kvoter fra 7,78€ til 24,73€.

I fjor svingte euroen mellom 9,41 og 10,02 kroner. Hvis vi for enkelhets skyld tar utgangspunkt i en valutakurs på 10 kroner for hver euro, så betyr det at klimakvotene kostet Norge et sted mellom 0,8 og 2,4 milliarder kroner.

Milliardbeløp er alltid mye penger, men i den store sammenheng på landsbasis må det likevel sies å være relativt beskjedne beløp for noe så viktig som klimaet. Det kan derfor være interessant å se på hvor mye det ville kostet Norge dersom vi hadde betalt klimakvoter for alle våre utslipp.

Ettersom kvoteprisen mot slutten av fjoråret trolig er den prisen vi sannsynligvis må forholde oss til i tiden fremover, så gjør vi regnestykket med utgangspunkt i en kvotepris på 24,73 euro. Det gir en total pris på 1,3 milliarder euro, altså omtrent 13 milliarder kroner.

Nok en gang kan vi påpeke at det er et ikke ubetydelig milliardbeløp, men sett opp mot Norges inntekter fra petroleumsskatt på 96 milliarder kroner og en utbetaling av opphørsrefusjon til oljeselskapene som trakk seg ut fra norsk sokkel på 13,9 milliarder kroner i 2017 så er det relativt overkommelig.

Utslippene fra olje- og gssutvinningen utgjorde forøvrig 14,7 millioner tonn CO2 i 2017. Med vårt regnestykke tilsvarer det en total kostnad på 3,6 milliarder kroner. Det er litt mer enn de 3,3 milliarder kronene som staten utbetalte i leterefusjon i 2017.

Tanken bak klimakvotene er at de skal bidra til lavere utslipp ved at de billigste tiltakene iverksettes som en følge av at de som forurenser mest sett opp mot verdiskapingen rammes hardest av høye CO2-priser. I dette perspektivet er det verdt å merke seg at oljeutvinningen er lønnsom for Norge selv om dagens CO2-priser skulle stige kraftig.

Samtidig vil det kunne føre til en redusert etterspørsel etter norsk gass da også de som bruker gassen vil måtte betale for utslippene de bidrar med. På den annen side er norske gassleverandører tilhengere av høyere pris på klimakvotene da det først og fremst vil sørge for at kull mister sin konkurransekraft.

Det er tankevekkende at vi bare må betale for litt under en femtedel av CO2-utslippene våre. Samtidig viser denne gjennomgangen at det å snarest kutte ned på norsk oljeutvinning for å redusere CO2-utslippene er en dyr tilnærming som går på tvers av tankegangen som ligger bak klimakvotene.

Les mer: