Så mye tjener strømselskapet på meg

KOMMENTAR: Tjener strømselskapene grovt på de høye strømprisene?

Som så mange andre nordmenn er jeg frustrert over de høye strømregningene som kommer i postkassen min, og som nordmenn flest har jeg ikke tidligere vært så ivrig på å sette meg inn i hva strømregningen egentlig består av. Når strømregningene er så høye som i sommer, hjelper det imidlertid litt på motivasjonen til å bruke litt tid på å finne ut av det.

enerWE er en nettavis som skriver for og om energibransjen, og vi har som uttalt mål at vi skal holde energidebatten saklig, faktabasert og levende. Som en del av det arbeidet bruker vi en del tid på å skrive om strømprisen i spotmarkedet på kraftbørsen Nordpool. Her kjøper og selger markedsaktørene strøm i store kvanta på timesbasis, og prisene oppgis pr. MWh og uten merverdiavgiften.

Når vi som forbrukere betaler vår strømregning, betaler vi en pris for selve strømmen vi bruker og en pris for leie av strømnettet. I tillegg betaler vi avgifter. Forbruket vårt oppgis i antall kWh, og vi betaler en gjennomsnittspris for hele måneden.

En kjapp titt på min siste strømregning for sommermåneden juli viser at jeg har hatt et lavt strømforbruk som følge av ferien, og at jeg har hatt et strømforbruk på 918 kWh. For det må jeg totalt betale 1.276,72 kroner, noe som tilsvarer hele 1,36 kroner pr. kWh.

Strømregningen er imidlertid delt i to deler: strømmen og nettleien. Strømmen er hva jeg betaler for selve strømmen jeg bruker, mens nettleien er prisen jeg betaler for at strømnettet driftes. De er samlet på samme faktura, men pengene går til hvert sitt selskap.

På min regning utgjør strømmen 700,36 kroner og nettleien 546,36 kroner.

Nettleien får jeg ikke gjort noe med. Nettselskapene har monopol på sin virksomhet, og prisen de får lov til å ta reguleres av NVE.

Når det gjelder selve strømmen kan jeg til en viss grad sammenligne prisen jeg betaler med hva strømselskapet betaler for den på kraftbørsen. Som nevnt kjøper de den på timesbasis, og så videreselger de den til meg basert på en gjennomsnittspris.

En rask utregning viser at spotprisen for strøm i Oslo i snitt kostet 498,74 kroner pr. MWh i juli, og hvis vi regner det om til kWh og legger til merverdiavgiften får vi en gjennomsnittlig strømpris på 62,64 øre pr. kWh(*). Det er en høy strømpris, men dette er altså før strømselskapet legger på sin fortjeneste på toppen.

(* Merk at dette ikke blir helt nøyaktig da strømforbruket og strømprisen er høyere på dagen enn på natten, og at den reelle gjennomsnittsprisen som strømselskapene betaler derfor blir noe høyere.)

Hvis jeg hadde fått strømmen til denne gjennomsnittsprisen ville jeg betalt 575,04 kroner for strømmen. Altså 125,32 kroner mindre enn det jeg faktisk betaler. Trekker vi fra merverdiavgiften sitter strømselskapet igjen med 100,26 kroner i avanse.

Hvorvidt det er mye eller lite kommer an på øyet som ser.

Jeg må imidlertid ta ansvar for deler av regningen selv, for i mitt strømabonnement betaler jeg for tilleggstjenesten TrippelGaranti som koster meg 1,50 kroner pr. dag, og det utgjør 46,50 kroner av juliregningen. Det er en tilleggstjeneste som jeg strengt tatt ikke trenger, men som strømselskapet har klart å selge meg.

Hvis jeg dropper den, så kommer strømdelen av regningen min ned i 653,86 kroner. Det betyr at jeg betaler 71,22 øre pr. kWh.

I så fall sitter strømselskapet igjen med 8,58 øre pr. kWh(**) og 78,20 kroner totalt for hele måneden. Det blir 63,06 kroner når merverdiavgiften er trukket fra.  Til sammenligning tar staten inn 152,20 kroner i elavgift og 255,34 kroner i merverdiavgift fra hele strømregningen.

Merk at jeg i dette regnestykket kun har sett på hvor mye strømselskapet tjener på meg, og de er bare en av aktørene som tjener penger på strømmen vi bruker. Strømbransjen er grovt sett delt i tre typer selskaper:

  • Kraftselskapene som produserer strømmen
  • Nettselskapene som drifter strømnettet
  • Strømselskapene som kjøper og selger strømmen

I dette regnestykket har jeg ikke sett på hvor mye kraftprodusentene tjener eller hva slags avanse nettselskapene har. Det får jeg ta i en annen gjennomgang.

Er en avanse på 8,58 øre pr. kWh og en total månedlig sum på 63,06 kroner mye eller lite?

Et tilsvarende regnestykke for strømforbruket til en av mine kollegaer som har en annen strømleverandør viser at det er omtrent på dette nivået det ligger:

  • Strømforbruk: 570,20 kWh
  • Strøm: 385,95 kr
  • Nettleie: 354,49 kr

Her ender regnestykket på 67,69 øre pr. kWh. Det er 5,05 øre pr. kWh mer enn hva strømselskapet kunne kjøpe strømmen for på kraftbørsen Nordpool, og det gjør at hennes strømselskap ble sittende igjen med 28,80 kroner inkludert merverdiavgiften, og 23,05 kroner når momsen er trukket fra.

Hun har altså en bedre strømavtale enn meg, samtidig som hun bruker mindre strøm. Det blir det fort penger av.

Når jeg nå sitter og ser på tallene, så må jeg vel konkludere med at jeg ikke synes de er så ille som jeg trodde før jeg begynte å regne på dette. På den annen side er dette regningen for måneden med årets laveste strømforbruk. Forbruket, størrelsen på regningen og strømselskapenes fortjeneste er flere ganger større i vintermånedene.

Strøm er et litt spesielt produkt. Vi er helt avhengig av strømmen, samtidig som det ikke spiller noen rolle for kvaliteten hvilket strømselskap du kjøper den fra. Det er i utgangspunktet kun prisen som skiller selskapene, men de avanserte strømregningene gjør det komplisert å sette seg inn hva man egentlig betaler. Det er her strømselskapene kan klare å ta seg godt betalt.

Forstår du strømregningen godt nok til at du vet om du har en dyr eller billig strømavtale? Vet du hva strømselskapet ditt tjener på deg?

Les også:

(** Etter publiseringen har jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg ikke har tatt med påslaget for elsertifikater i mitt regnestykke. Her har jeg ikke klart å komme frem til et nøyaktig tall, men oppgis å ligge på alt fra 2,0 til 4,4 øre pr. kWh. Dette er et beløp som strømselskapet må betale, og som dermed gjør at avansen er mindre enn det som er oppgitt i dette regnestykket. Jeg kommer til å følge opp dette og presentere nye regnestykker på et senere tidspunkt.)