Så mye kunne elavgiften blitt redusert hvis ingen slapp unna

Innbyggere i 26 kommuner, samt bedrifter i utvalgte industrier slipper helt eller delvis å betale elavgift. Se hva det koster staten og den enkelte strømkunde.

Elavgiften har steget kraftig de siste årene, og i inneværende år er den på 16,58 øre/kWh. Det gir den norske statskassen en inntekt på hele 11,0 milliarder kroner i år. For å sette det i perspektiv betyr det at elavgiften er stor nok til at elavgiften alene dekker de 10,3 milliardene staten bruker på dagpenger hvert år.

Neste år blir imidlertid elavgiften lavere for første gang på hele 16 år. Da settes den ned til 15,83 øre/kWh. Det forventes likevel at den fortsatt vil bidra med omtrent 11 milliarder kroner som følge av at elektrisitetsforbruket forventes å stige noe.

Samtidig er det mange som får helt eller delvis unntak fra elavgiften. I en omfattende gjennomgang enerWE tidligere har gjort om elavgiften fant vi frem til disse unntakene:

  • Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverk (mindre enn 100KvA)
  • Kraft levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metalurgiske og mineralogiske prosesser
  • Kraft som brukes i veksthusnæringen
    (Landbruket)
  • Kraft i tiltakssonen
    (26 kommuner i Finnmark og deler av Troms)
  • Kraft til framdrift av skinnegående transportmiddel
    (tog, t-bane, trikk)

I tillegg til de regelrette unntakene, er det også mange innen kraftkrevende industri som slipper unna med en redusert elavgift. Den reduserte satsen er i år på bare 0,48 øre/kWh, men øker til 0,5 øre/kWh neste år. Det betyr at de som nyter godt av denne reduserte elavgiftssatsen sparer hele 15,78 øre/kWh.

enerWE har tatt en gjennomgang av postene i det foreslåtte nasjonalbudsjettet for neste år, og den viser at staten går glipp av betydelige beløp som følge av at noen slipper helt eller delvis unna.

Fritak fra elavgift

Hvis de 26 kommunene i deler av Troms og hele Finnmark hadde måtte betalt elavgift som resten av Norge, så ville det bidratt med 110 ekstra millioner kroner til staten.

Alternativt kunne det blitt fordelt på resten av de betalende, men det ville i så fall gitt et veldig lavt utslag. Det utgjør bare 1 prosent av innbetalingene.

Fritaket for veksthusnæringen utgjør 40 millioner kroner i år, og det er ført opp som en del av pengene som kommer det norske landbruket tilgode.

Innen industrien er det fritak fra elavgift for kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgisk og mineralogisk. Det utgjør tilsammen hele 5.300 millioner kroner, altså hele 5,3 milliarder kroner i tapte statsinntekter.

Togene, t-banene og trikkene slipper også elavgiften. Det utgjør tilsammen 110 millioner kroner i tapte inntekter.

Kort oppsummert utgjør fritakene fra elavgiftene følgende summer:

  • Kommunene i Troms og Finnmark: 110 millioner kroner
  • Veksthusnæringen: 40 millioner kroner
  • Diverse industri: 5.300 millioner kroner
  • Tog, t-bane & trikk: 100 millioner kroner

Det betyr at fritakene til sammen utgjør 5.440 millioner kroner, altså 5,4 milliarder.

Redusert elavgift

Den reduserte elavgiften i skipsfarten gir ikke så veldig mye. Det er tilsammen snakk om rundt 2 millioner kroner.

Mange mener mye om at datasentre skal få eller ikke bør få redusert elavgiftssats. I fjor utgjorde det kun 2  millioner kroner, men i år har det allerede økt til å utgjøre hele 50 millioner kroner i tapte avgiftsinntekter for staten.

Deler av industrien har fullt fritak fra elavgiften (se over), mens øvrige produksjonsprosesser må nøye seg med redusert sats. Det utgjør et utregnet inntektstap på 2.350 millioner kroner.

En av energikildene som generelt sett får lite oppmerksomhet, er fjernvarmen. På tross av at den fortsatt står for litt mer enn vindkraften når det gjelder Norges strømproduksjon, er det få som tenker over den. De nyter også redusert elavgiftssats, og det koster staten 185 millioner kroner i tapte inntekter.

Olje- og gassektoren er på mange måter en leverandør av en konkurrerende energikilde, men de bruker også mye strøm som de får med redusert elavgiftssats. I 2018 utgjør dette omlag 705 millioner kroner i tapte inntekter. Til neste år blir det sannsynligvis markant mer, ettersom stadig mer av sokkelen skal elektrifiseres.

Kort oppsummert:

  • Skipsfart: 2 millioner kroner
  • Datasentre: 50 millioner kroner
  • Øvrig industri: 2.350 millioner kroner
  • Fjernvarme: 185 millioner kroner
  • Petroleumssektoren: 705 millioner kroner

Den reduserte elavgiftssatsen utgjør dermed 3.292 millioner kroner.

Tilsammen går staten glipp av 8.372 millioner kroner som følge av at noen slipper unna hele eller deler av elavgiften. Det utgjør 76,1 prosent av statens årlige inntekter fra elavgiften. Hvis alle hadde betalt elavgiften og pengene utelukkende hadde gått til å redusere den, så ville man i teorien kunne redusert den fra 16,58 til 9,42 øre/kWh.

For en normal privat strømkunde med et årlig forbruk på 20.000 kWh ville det gitt et utslag på 1432 kroner i året.

Så må det påpekes at det trolig hadde blitt mindre industriell bruk av strøm hvis alle måtte betalt full pris. Samtidig viser det hvor mye unntakene faktisk kan bety for både helheten og for den enkelte som faktisk må betale full elavgift.

Les også: