Så mye har Norge brukt på leterefusjon og opphørsrefusjon

KOMMENTAR: Leterefusjonsordningen har vært billig de siste årene, men samtidig har opphørsordningen vært urovekkende dyr.

Utvinning av olje og gass på norsk sokkel er veldig lukrativt, men også høyt beskattet. Selskapene betaler 78 prosent av overskuddet i skatt, men får samtidig tilsvarende gode skattebetingelser for å skrive av utgiftene.

For tiden pågår det en politisk debatt om leterefusjonsordningen. Kritikerne på miljøsiden mener den er for gunstig og de vil ha den avviklet. Oljebransjen mener på sin side at den er helt essensiell for å utnytte ressursene på norsk sokkel optimalt, og viser til at flere av de største funnene er gjort av nykommere som er helt avhengig av ordningen.

For at samfunnsdebatten om leterefusjonsordningen skal bli så saklig og faktabasert som mulig er det viktig at man vet hva den faktisk koster. I den forbindelse skrev enerWE en artikkel i går der vi basert på tall fra SSB regnet oss frem til at leterefusjonsordningen totalt har kostet Norge 127,8 milliarder kroner siden den ble innført i 2005. Ifølge disse SSB-tallene utgjorde ordningen 17,2 milliarder kroner i 2017.

Samtidig skrev våre kollegaer/konkurrenter i Petro.no at leterefusjonsordningen kun utgjorde 3,3 milliarder i 2017.  Det er beløpet som Skatteetaten oppga i en pressemelding 3. desember. Der opplyste de forøvrig om at petroleumsskattene utgjorde hele 96 milliarder kroner det samme året.

Selv om både skatteutbetalinger på 3,3 og 17,2 milliarder kroner er langt mindre enn skatteinnbetalingene på 96 milliarder kroner, er forskjellen veldig stor. enerWE tok derfor kontakt med SSB for å høre hva de inkluderte i sine tall, og det viste seg at deres tall for «Utbetalt skatteverdi av letekostnader» inkluderte både leterefusjonsordningen og opphørsordningen.

Det betyr at Norge i 2017 utbetalte 3,3 milliarder kroner i leterefusjon og 13,9 milliarder i opphørsrefusjon.

SSB kunne imidlertid ikke oppgi atskilte historiske tall for henholdsvis leterefusjon og opphørsrefusjon. enerWE tok derfor kontakt med Skatteetaten som var behjelpelige med å gi oss en oversikt over leterefusjonen. Dermed kan vi sette opp en oversikt over hvor mye Norge har utbetalt totalt, samt hvor mye som har blitt utbetalt i henholdsvis leterefusjon og opphørsrefusjon hvert år.

År Totalt Leterefusjon Opphørsrefusjon
2005 419 418 1
2006 1.583 1.584 -1
2007 5.353 5.353 0
2008 6.329 6.329 0
2009 9.111 8.989 122
2010 10.237 10.169 68
2011 9.735 9.735 0
2012 12.681 11.711 970
2013 10.414 10.238 176
2014 13.454 13.451 3
2015 16.737 13.333 3.404
2016 14.554 7.720 6.834
2017 17.151 3.284 13.867
Sum 127.758 102.314 25.444

(Tallene er oppgitt i millioner kroner)

Tallene viser altså at det totalt har blitt utbetalt 102,3 milliarder kroner i leterefusjon og 25,4 milliarder kroner i opphørsrefusjon fra ordningen ble innført i 2005 til og med regnskapsåret 2017.

Dette er betydelige beløp, men det er likevel småpenger sammenlignet med de enorme skatteinntektene Norge har hatt i samme periode. Med en petroleumsskatt på 96 milliarder kroner i 2017 alene tilsvarer leterefusjonsordningen bare litt over ett enkelt års skatteinntekter. Og 3,3 milliarder kroner tilsvarer bare 3,4 prosent av skatteinntektene fra oljebransjen i 2017.

Et så lavt beløp får den opphetede debatten om leterefusjonsordningen til å fremstå som absurd.

Samtidig kan man ikke se opphørsordningen helt isolert fra leterefusjonsordningen og skattekostnadene. Det koster Norge mye penger å refundere utgifter for selskaper som velger å forlate norsk sokkel. Det er mulig at det ikke kan endres i ettertid ettersom det har vært en del av rammebetingelsene da selskapene valgte å investere på norsk sokkel, men det bør være et tankekors at opphørsrefusjonen de siste tre årene har kostet Norge hele 24,1 milliarder kroner.

Det er imidlertid flere måter å se dette på. De høye utbetalingene av opphørsrefusjon er også et resultat av at mange av de største internasjonale aktørene forlater norsk sokkel. Det er et signal som norske myndigheter og politikerne må ta på alvor. Et kutt i leterefusjonsordningen som er så viktig for de nye aktørene samtidig som de store gigantene forlater norsk sokkel kan fort få store konsekvenser for oljebransjen, og dermed også for Norges inntekter.

Debatten om leterefusjonsordningen og opphørsordningen er viktig, men den må taes med utgangspunkt i fakta. Da er det urovekkende at selv SSB opererer med tall som blander sammen leterefusjon og opphørsrefusjon, og som dermed lett kan misforstås. Nå er tallene på bordet, og så får det bli opp til hver enkelt å gjøre opp sin egen mening.

Les mer: