Pensjonskapital kan styrke strømnettet

Ifølge tall fra nettselskapene er det nødvendig å investere 110 milliarder kroner i distribusjons- og regionalnettet frem mot 2025.

Fra årsskiftet forsvinner grensen for hva forsikrings- og pensjonsforetak kan eie i infrastrukturprosjekter. Det vil gi lettere tilgang på kapital til investeringer i strømnettet, skriver Energi Norge i en pressemelding.

I dag er forsikrings- og pensjonsforetaks tillatte eierskap i såkalt forsikringsfremmed virksomhet begrenset oppad til 15 prosent. Fra 1. januar forsvinner denne grensen, gjennom en lovendring som nylig ble godkjent av Kongen i statsråd.

– For nettselskapene betyr dette at de kan få eiere med større mulighet til å skyte inn kapital enn mange kommuner og fylkeskommuner har i dag. Dermed kan det bli enklere å få finansiert de store investeringene det er behov for i strømnettet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Ifølge tall fra nettselskapene er det nødvendig å investere 110 milliarder kroner i distribusjons- og regionalnettet frem mot 2025. Det skyldes aldrende strømnett, elektrifisering av transport og andre sektorer, samt nye behov hos kundene.

– Hele samfunnet skal elektrifiseres. Investeringer i klimavennlig infrastruktur krever bedre tilgang på kapital. Slike langsiktige investeringer er særlig godt egnet for pensjonskapital. Derfor har vi jobbet sammen med finansnæringen for å få til dette, forteller Ulseth.

Det er ikke noe nytt fenomen at pensjonsselskap kjøper seg inn i fornybarnæringens infrastruktur. For eksempel eier KLP allerede 15 prosent i både Lofotkraft Nett, TrønderEnergi Nett, Tussa Kraft og Ringerikskraft.

Norge har til nå hatt strengere regler for plassering av midler fra pensjonskasser og livselskaper enn andre land. Flere fagmiljøer har tatt til ordet for at dette er i strid med Solvens II-direktivet og dermed Norges EØS-forpliktelser