På sommerskole hos SINTEF for å løse utfordringer i verdensklasse

– Hvis aktørene som kommersialiserer sol- og vindkraft har fått subsiderier i en periode for å komme i gang og for å bevege teknologiene ned langs kostnadskurven, bør vel CCS-aktørene oppleve noe tilsvarende rammebetingelser?

Hvert år arrangerer det internasjonale energibyreået IEA sommerskole i forbindelse med deres Greenhouse Gas R&D programme (IEAGHG). I år bidrar SINTEF som vertskap når rundt 60 delegater møtes for å lære, dele og for å bygge nettverk.

Og da mener jeg FULL uke!

Rune Aarlien i SINTEF er prosjektleder for sommerskolen. Han forteller om et intensivt program.

– Ja, nå er vi i gang med en full uke. Og da mener jeg FULL uke. På dagtid er det forelesninger, og kveldene fylles opp med gruppeoppgaver. Siste dag på sommerskolen skal deltakerne legge frem et case plenum. 

Aarlien understreker at det blir satt av noe tid til måltider mellom alt arbeidet.

– Men også under måltidene deler man jo erfaringer og kunnskap.

70 søkere fikk dessverre ikke plass

Arrangøren fikk inn 130 søknader, men det var kun plass til 6o deltakere. Det er i hovedsak doktorgradstudenter og representanter fra næringslivet som deltar på sommerskolen.

– På forelesningene får de lære om teknologien for karbonfangst og lagring, forteller Rune Aarlien. De som skriver doktorgradstudier blir ofte veldig smale i sitt fagfelt. Noe av hensikten er å hjelpe til med breddekunnskap. Vi ønsker legge tilrette slik at unge, ambisiøse mennesker fra en internasjonal arena får verdifullt faglig påfyll.

Ønsker å forstå sin plass i puslespillet

Vanja Buvik (til venstre på bildet) skriver på doktorgrad ved Institutt for Kjemisk Prosessteknologi NTNU.

– Jeg gleder meg til å få et viere innblikk i feltet jeg jobber med. Jeg jobber med fangst av CO2 – jobber med solventene (løsemidlene) som man bruker til å fange CO2 med, og ser på hva som gjør at de degraderer eller ikke. Jeg ønsker å forstå hvor min puslespillbrikke passer inn i det store bildet. Jeg vet jo hvorfor vi gjør det vi gjør, men jeg vil forstå mer om hva slags andre puslespillbrikker som finnes.

Hun forteller at den største utfordringen med karbonfangst og lagring er kostnadsproblemet.

– Ja, i alle fall i oppstarten. Det er ikke lønnsomt for industrien.

Men hun har tro på at det kan bli lønnsomt for industrien på sikt. Derfor er det viktig å overbevise industrien.

– På veldig lang sikt er det jo lønnsomt, men det å få noen med mye penger til å satse på noe som ikke lønner seg nå er en utfordring.

Mona Mølnvik er forskningssjef i SINTEF Energi. Hun er enig i at det er finansieringen som er den store utfordringen.

– Hvis aktørene som kommersialiserer sol- og vindkraft har fått subsiderier i en periode for å komme i gang og for å bevege teknologiene ned langs kostnadskurven, bør vel CCS-aktørene oppleve noe tilsvarende rammebetingelser?

Hun mener det er viktig å få opp infrastruktur.

– Her må nok myndighetene spille en rolle slik som de gjør for annen infrastruktur av spesiell betydning for samfunnet; slik som veier og kraftnettet er gode eksempler på. I Europa har man fire Project of Common Interest (PCI) for CCS nå. Disse blir sentrale når man skal søke å videreutvikle det norske fullskalaprosjektet som etter planen skal være i drift i 2022.

Gleder seg til å møte nye mennesker

Maximilian Biermann (til høyre på bildet) er opprinnelig fra Tyskland, men skriver på doktorgrad ved Division of Energy Technology, Chalmers University of Technology.

– Jeg ser veldig frem til å møte nye mennesker og til å diskutere og utveksle tanker, erfaringer og å bygge nettverk forteller Maximilian Biermann til enerWE. Og så ser jeg frem til å lære mer om karbonfangst og lagring.

Han forteller til enerWE at han i fremtiden ønsker å jobbe med karbonfangst og lagring, men at han ser flere store utfordringer.

– Det er viktig å få fart på politikken, forteller han. Og så er det viktig å få aksept blant folket. Det viktigste vi kan gjøre nå er å bidra med informasjon ut til folket. Teknologien er jo allerede på plass.

Mona Mølnvik forteller til enerWE at det nå er viktig å dele kunnskap og erfaringer om karbonfangst og lagring på tvers av landegrensene.

– Det er viktig fordi klimaendringene er globale, forteller hun til enerWE. Nøkkelen er å få ned CO2-utslippene ved å ta i bruk et spekter av teknologier, inklusive CCS. Vi trenger løsninger som gjør at land som i dag ønsker å heve levestandarden for sine innbyggere kan gjøre det uten at CO2-utslippene øker. Derfor kan det passe å sitere professor emeritus Arne Bredesen som jeg har lært mye av; «Vi trenger nok og ren energi til hele verdens befolkning». I det perspektivet spiller CCS en viktig rolle. For eksempel utvikles det forskningssentra for CCS i både i Sør-Afrika og i Mexico. Det er flott når kunnskapsmiljøene i Norge og internasjonalt inviteres til å bidra med kunnskap om CCS og om hvordan man kan utvikle F&U samarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Kan verden klare seg uten karbonfangst og lagring?

Nylig publiserte en anerkjent forskergruppe et studie der de viser til et scenario der vi kan nå 2-gradersmålet UTEN karbonfangst og lagring. Mona Mølnvik forteller til enerWE at det er viktig å jobbe for at et spekter av energiteknologier som gir mulighet for å unngå eller fjerne CO2-utslipp.

– I det perspektivet er jeg, til tross for at jeg har arbeidet med karbonfangst oglagring i snart 20 år, veldig opptatt av å heie på sol, vindkraft og energieffektivisering. Jeg tror at det er aktørene som skal gjøre teknologivalgene, og at vi i fremtiden vil se et spekter av de løsningene vi kjenner i dag, i tillegg nye teknologier, som vi enda ikke vet hva er.

Karbonfangst og lagring kan skape 80.000 nye arbeidsplasser i Norge

SINTEF har nylig utarbeidet en rapport som viser at karbonfangst og lagring kan gi opp til 80.000 arbeidsplasser i Norge.

– Det finnes en rekke studier om CCS fra andre land, forteller Mona Mølnvik. Jeg kjenner ikke til andre studier som har benyttet den samme metodikken som oss. Min opplevelse er at vår vinkling blir godt mottatt og at vi har gode diskusjoner om valg av scenarier og forutsetninger. Metodikken vår legger opp til nettopp det, at vi skal bruke denne studien til å se på mulighetsrommet heller enn å begrense det.

Hvem utarbeider pensum på sommerskolen?

IEA har tidligere fått kritikk for systematisk å undervurdere fremveksten av fornybar energi. Vi spør derfor Mona Mølnvik om hvordan IEAGHG styrer pensumet på sommerskolen.

– Vi har utviklet pensumet i sommerskolen sammen med IEAGHG og en internasjonal styringskomite bestående av svært kompetente CCS eksperter. Jeg opplever at vi har hatt et veldig godt samarbeid med IEAGHG og i fellesskap fått til et program vi alle sammen kan være veldig stolte av. Jeg ser frem til en spennende uke og jeg håper virkelig at alle 60 studentene får et stort utbytte av å være i Trondheim siste uken i juni. Jeg tror de vil forandres for livet, at det de lærer her vil endre måten de tenker om klima og energi og at de får venner for livet, avslutter hun.