– På gass er løsningen vår hydrogen, men jeg er litt mer usikker på oljen og hva vi skal gjøre med den

– Norsk gass må ha en løsning på utslippene når gassen brukes.

Tidligere i år tok enerWE turen til Gassco på Karmøy for å høre mer om norsk gass og hva den betyr for Norge nå og i fremtiden. Vi tok også en gjennomgang av hva som må til hvis Europa skal erstatte den norske gassen med 100 prosent fornybare energikilder.

Nå har vi tatt en prat med Nils Røkke i Sintef for å høre hva han tenker om fremtiden til norsk gass i lys av Europas ambisjoner om nullutslipp i 2050. Vi traff han på CLIMIT Summit 2019 der de diskuterte karbongfangst og -lagring (CCS), og vi spurte derfor om norsk gass er helt avhengig av CCS for å ha en fremtid.

CCS og hydrogen

– Norsk gass må ha en løsning på utslippene når gassen brukes, sier Røkke.

Han mener at det sier seg selv at Norge ikke kan fortsette å eksportere gass med utslipp etterhvert som verden og Europa beveger seg mot et nullutslippssamfunn.

– Vi trenger CCS eller overføre gassen til hydrogen. Tidligere snakket man om lavkarbonsamfunnet. Nå snakker vi om netto null, sier Røkke.

Han drister seg ikke til å komme med en spådom om hvor lenge Norge kan fortsette å eksportere gass uten CCS eller den må gjøres om til hydrogen for å kunne selges.

– Jeg tror det vil være klokt å ta en proaktiv rolle og introdusere hydrogen i Europa, sier Røkke.

Blander hydrogen i gassen

Noe kan gjøres allerede nå med eksisterende infrastruktur. Røkke forteller at det er mulig å blande hydrogen inn i gassen vi eksporterer, og på den måten gjøre redusere utslippene noe.

På spørsmål om hvor mye det er snakk om, forteller han at det er noe det må forskes mer på, men at det per i dag ligger på omtrent en tiendedel.

– Det ligger på rundt 10 prosent. Vi eksporterer omtrent 110 milliarder kubikkmeter med gass, så med 10 prosent blir det fort ganske mye hydrogen. Det er ganske store anlegg vi snakker om, sier Røkke.

Det kan gjøres en del med dagens rør, men hvis man skal øke andelen eller gå over til ren hydrogendistribusjon må man gjøre noe med rørene.

– Hydrogen har effekten at den betydelig reduserer transportkapasiteten i rør på grunn av den lave tettheten, sier Røkke.

Alternativt kan hydrogen også transporteres med egne hydrogenskip. De har så langt blitt sett på som for dyre til at det har vært realistisk, men dette kan være i ferd med å endre seg. Flytendegjøring av hydrogen for energiformål betyr større skala og stort potensial for kostnadsreduksjoner.

Norge har nesten 9000 km med gassrør ute på norsk sokkel, og det ville kostet mye å legge helt nye rør. Røkke mener at vi bør se nærmere på hvordan disse rørene kan modifiseres til å kunne transportere større andeler hydrogen, og kanskje også helt opp til ren hydrogen.

– Kanskje det finnes nye måter å «coate» de innvendig. Hydrogen diffunderer eller kryper gjennom hver minste materialimperfeksjon og kan bidra til sprøhet i materialer, det er et veldig lite molekyl. Man kan også tenke seg nye rør inne i rørene, sier Røkke.

Mirakelproduktet hydrogen

Når enerWE snakker med bransjefolk og miljøvernere trekker så og si alle frem hydrogen som en fantastisk energikilde. enerWE spør derfor om hvorfor vi ikke ser mer av det når det hele tiden omtales som et mirakelprodukt.

– Det er dyrere enn å kjøpe enn noe som forårsaker utslipp og det mangler pr. i dag infrastruktur for hydrogen, sier Røkke.

Slik det er nå er hydrogen rett og slett et dyrere produkt enn vanlig naturgass. Hvor mye dyrere, er et litt åpent spørsmål da det avhenger av kvaliteten og hva de skal brukes til.

– Til forbrukere i England som skal bruke det til oppvarming og koking snakker man om en økning på sikt på rundt 10 prosent, sier Røkke.

Det betyr isåfall at gassregningen vil stige med 30 prosent hvis man i dag skulle gått over til hydrogen. Det er det nok vanskelig å få aksept for i et land der «utility poor» er et begrep. Det vil si folk som ikke har råd til å betale strøm- og gassregningene.

Samtidig jobbes det med å nå klimamålene, og da må utslippene kuttes – også i Storbritannia. Det vil igjen påvirke etterspørselen etter norsk gass slik den leveres i dag.

– Det er vanskelig å se at vi kan fortsette å eksportere fossil energi i fremtiden. Markedet vil slutte å etterspørre det, sier Røkke.

Samtidig er det også store forskjeller på hvor godt hydrogen egner seg som energikilde avhengig av hvor man befinner seg i verden.

– Norge er et krevende land for hydrogen på personbiler, men for tungtransport og maritime applikasjoner har vi åpenbart behov, og det ligger muligheter for næringsutvikling for Norge i dette. Vi har ren energi. Er du i Japan, som er et land uten store energiressurser og som ikke kan importere elektrisitet, kan hydrogen være fornuftig også for personbiler, sier Røkke.

Gass vs elektrolyse

Det er flere måter å produsere hydrogen på, og enerWE har tidligere skrevet om Varanger Kraft som satser på å produsere hydrogen fra Raggovidda vindkraftverk oppe i Finnmark. De får ikke sendt all strømmen de produserer til resten av landet fordi strømnettet er for dårlig, og derfor må de finne alternative bruksområder for strømmen. Det åpner muligheten til å produsere relativt billig hydrogen gjennom elektrolyse.

Røkke mener at dette er interessant og på sikt vil man forhåpentligvis få nok fornybar kraft til at hydrogen fra fornybart vil kunne forsyne større deler av hydrogenøkonomien.

– Men vi vi må ikke glemme at per i dag er det 4 prosent av verdens hydrogen som blir produsert med elektrolyse. Resten er fra olje, gass og kull, sier Røkke.

Slik det er nå er elektrolyse en dyrere produksjonsprosess, og det er ganske mye billigere å produsere hydrogen fra gass.

– Det er i størrelsesorden halvparten av prisen, sier Røkke.

Røkke ser ikke elektrolyse som en trussel mot norsk gass. Han vil heller snu på det, og peker på at det tvert imot er norsk naturgass som kan åpne markedet og vise vei. Han påpeker at det ikke er «enten eller», men «både og», som gjelder her.

– Hydrogen fra norsk naturgass vil være en mulighetsgjører for hydrogensamfunnet, sier Røkke.

Hans argument er at selv om det kan være både steder og prosjekter der elektrolyse fremstår som gode løsninger, og særlig på lengre sikt, så vil det ikke allerede nå kunne bidra med samme volum.

– De kan ikke levere de mengdene vi kan fra naturgass, sier Røkke.

Forutsetningen er da at man lagrer CO2-en fra prosessen.

Olje og/eller gass

Når det snakkes om olje- og gassbransjen på norsk sokkel i politiske kretser sauses de gjerne sammen i en bolk og ses under ett. Det er imidlertid store forskjeller på olje og gass i et klimaperspektiv, selv om de naturlig nok har en nær relasjon i lete- og utvinningspespektivet.

Gassen er i dag både en del av problemet og en del av løsningen med tanke på klimagassutslipp. Den er en del av problemet fordi bruken av gass fører til utslipp, og den er en del av løsningen fordi den slipper ut mindre enn kull. Det betyr at mer gass kan være en rask vei til å kutte kullkraftutslippene kraftig.

Når det skjer vil imidlertid utslippsfokuset rettes mot gassen, men det kan løses med å gå over til hydrogenproduksjon.

Fullt så enkelt er det imidlertid ikke med oljen.

– På gass er løsningen vår hydrogen eller eksempelvis ammoniakk. Jeg er litt mer usikker på oljen og hva vi skal gjøre med den, selv om det her ligger muligheter i å følge produktene gjennom livssyklusen og sirkulær økonomi. CCS kan også spille en rolle her, sier Røkke

Han påpeker riktignok at også oljen kan brukes til å produsere hydrogen, samt at oljen også brukes som ingrediens i en rekke produkter, men oljeutfordringen er likefullt større enn for gassen.

Norge eksporterer hvert år gass tilsvarende 9 ganger så mye energi som vi produserer fra vannkraftverkene våre. Det gjør at det er enorme mengder med energi som må erstattes hvis Europa skal gå helt bort fra å bruke gass. Røkke er krystallklar på at det rett og slett ikke lar seg gjøre.

– Uten gassen klarer ikke Europa å nå sine mål. Vi trenger både nullutslippselektroner og molekyler, sier Røkke.

Samtidig er han opptatt av at verken Norge eller gassbransjen kan ta fremtiden for gitt. Hydrogen er veien å gå, men det må gjøres, og det innebærer at det må tas grep.

– Tiden er inne for å utvikle et marked for hydrogen i Europa, og der må Norge ta en mye mer aktiv rolle for å utvikle dette markedet, sier Røkke.

Det forutsetter fokus på å kunne levere nok ren hydrogen til Europa, både innenfor produksjon og transportløsninger, samt utvikling av et hydrogenmarked.

CCS assosieres med kull

Som nevnt er vi på CCS-konferansen CLIMIT Summit 2019 når vi snakker med Røkke, og vi vender tilbake til CCS-temaet i vår samtale.

– Det er ikke plass til noe særlig fossilt i 2050 når vi skal ned på netto null, sier Røkke.

Han mener derfor at karbonfangst- og lagring må på plass hvis det skal være mulig å nå klimamålene som er satt.

Samtidig påpeker han at verden per i dag ligger dårlig an.

– Det mest sannsynlige i dag er at vi ikke når målene. Vi må derfor endre utslippskurven og ta de rette grepene raskt, sier Røkke.

Noe av utfordringen for Norges satsing på karbonfangst- og lagring er at mens vi ser på det som en løsning for andre bransjer som sementproduksjon, avfallsforbrenning og for å kutte utslippene fra olje og gass, så ser mange europeere på det som en løsning som er tett tilknyttet den mest forurensende energikilden.

– CCS blir ofte klistret opp på kull i Europa, sier Røkke.

Det betyr at utviklingen må gå fortere, og her har både bransjen selv og staten en viktig rolle å spille. For CCS er en forutsetning for at Norge kan fortsette å være en stor leverandør av energi til Europa også i tiden før og etter 2050.

– Europa er verdens største importør av energi og kjøper bare energi fordi de ikke har egne ressurser. Energiregningen for Europa er rundt 270 milliarder €/år. Enhver ny kWh eller spart kWh i Europa betyr mindre behov for å importere energi. Det er en uttrykt målsetting å bli mer selvforsynt og samtidig oppnå klimamålene. Det er da viktig at vi kan tilby energi som er avkarbonisert i fremtiden og den jobben må vi starte nå, sier Røkke.

Fra olje til gass

I et intervju tilbake i 2017 snakket enerWE med Tommy Hansen i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass om hvorvidt det var mulig å droppe oljen og bare satse på gass. Det korte svaret den gangen var nei.

– De fleste felt inneholder både olje og gass. Det som produseres fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass. Noen steder velger man å produsere oljen først, mens man injiserer gass for å opprettholde trykk og utvinning. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning. I siste fase blir feltet et rent gassfelt, sa Hansen til enerWE den gangen.

Nå sier Røkke at mye har skjedd på det området de siste årene.

– Det har skjedd et skifte i løpet av de siste 2-3 årene, sier Røkke.

Han mener at det nå pågår et skifte i holdningen til olje og gass på norsk sokkel, og at flere aktører nå ser et større potensiale og verdi i gassen for leting og utvikling av nye felt.

Han mener at det nå pågår et skifte i holdningen til olje og gass på norsk sokkel, og at flere aktører ser et større potensiale i å vri satsingen mer i retning av gassen.

For Norges del er det trolig en fordel, og det gjenspeiles også i at Norge nå eksporterer gass for like mye som vi eksporterer olje. Vi er altså i ferd med å ta spranget fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon.

Så er spørsmålet om vi også klarer å ta det neste spranget til å bli en hydrogennasjon?

Les mer: