Nybakt generalsekretær: Her handler det om å «act on facts», vi må ikke la debatten og samfunnsutviklingen styres av fake news

– Jeg ønsker å reetablere foreningen som «the place to go» for vitenskapsbasert fakta om hvordan teknologi er hjelpsom for bærekraftig samfunnsutvikling.

Til tross for at Mette Vågnes Eriksen kun har en kort uke bak seg som ny generalsekretær i Polyteknisk Forening, er hun overraskende trygg og tydelig i sin nye rolle når hun tar imot oss i de ærverdige bygningene i Rosenkratz gate 7 i Oslo.

Det virker nesten som om hun endelig har kommet hjem etter en lang reise.

– Det er utrolig inspirerende å finne en sleeping beauty som ligger stille og roper på akkurat det jeg brenner for og det jeg kan, sier Mette Vågnes Eriksen til enerWE.

Har brukt 22 år på å forberede seg

Mette Vågnes Eriksen spøker med at hennes tidligere arbeidsoppgaver og verv på mange måter har vært en forberedelse til oppgavene hun nå skal gå løs på.

Hun kommer fra stillingen som direktør for bærekraft i DNV GL, og har også bakgrunn som Vice President innen samfunnsansvar i solcelleselskapet REC og før det i Statkraft. I tillegg sitter hun blant annet i programstyret i CLIMIT.

– Ja, i Polyteknisk Forening er det en perfekt match mellom teknologi og bærekraft. Denne foreningen har så mange kloke hoder og så mange eksperter som brenner for, og som kan faget sitt. De ønsker å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. 

Kanskje kommer kongen!

Mette Vågnes Eriksen

På veggen bak henne henger et bilde av Kong Haakon 7. I sin nye rolle vil også Mette Vågnes Eriksen få innpass på slottet. Hans Majestet Kong Harald tar nemlig i mot foreningens President og Generalsekretær i audiens på Slottet to ganger i året. Her presenterer de foreningens møteprogram.

– H.M. Kong Harald har også deltatt på flere av debattmøtene opp gjennom tiden, sier hun med den største naturlighet.

Verden har ingen PLAN B

Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. Kanskje er utfordringen større enn hva vi mennesker klarer å forstå.

Vi spør derfor Mette Vågnes Eriksen om er optimist eller pessimist med tanke på fremtiden.

– Det er mye dystert, men alt i alt er det mye bedre å leve på kloden vår i 2018 enn for 100 år siden. Jeg tror på menneskeskapte klimaløsninger.

Samtidig understreker hun at vi må være påpasselig med å ta vare på planeten vår.

– Uten sammenlikning så var Earth Overshoot Day den samme dagen som da jeg begynte i Polyteknisk Forening. Dette er dagen da vi har brukt opp ressursene jorden hadde til oss i hele 2018. Det betyr at vi resten av året bruker naturressurser som jorden bruker lenger enn ett år på å gjenopprette – med andre ord overtrekker vi naturkontoen.

Hun får alvorlig tone når hun sier at vi hverken har noen PLANET B eller PLAN B.

– Vi tærer jo på planeten vår. Samtidig så er vi en befolkning som er klokere og mer og mer i stand til å reparere og forebygge egne skader. Her handler det om å «act on facts». Dette er også Polyteknisk Forening sitt hovedrolle. Vi må ikke la debatten og samfunnsutviklingen gå «random», men vi må sørge for at all kunnskap som finnes om hva som skjer og hva som kan hjelpe kommer opp og frem og blir brukt. Denne kunnskapen må ikke bli skjøvet under teppe og bli erstattet av FAKE NEWS.

Kan oljebransjen være bærekraftig?

Nordsjøoljen har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Den samme oljen er bidragsyter til menneskeskapte klimaendringer som i følge FN kan drive mer enn 200 millioner mennesker på flukt innen 2050.

– Bør vi nordmenn ha dårlig samvittighet for den rikdommen vi har skaffet oss gjennom utvinning av olje og gass?

– Jeg tror ikke dårlig samvittighet tar deg noe sted. Vi har grunn til å være stolte av å ha bygget et velferdssamfunn og en samfunnsmodell av en annen verden med bruk av oljeinntektene. Samfunnsmodellen vår er jo også nærmest en eksportvare som kan hjelpe til å løfte befolkninger ut av fattigdom og inn i demokrati.

Hun skyter til at dette selvfølgelig må skje i balanse med planeten vår.

– Men jeg tror på kraften i muligheten i å skape og finne løsninger mye mer enn avlat og skam.

Vi lar henne ikke gå videre enda, og stiller et nytt spørsmål om Norges desidert største pengemaskin.

– Tror du på en bærekraftig olje og gassindustri?

– Dersom inntektene fra alle verdens olje- og gassressurser var fordelt på samme måte som de norske inntektene, så hadde verdens befolkning hatt det veldig mye bedre. Jo flere nasjonale olje- og gassressurser som forvaltes tilsvarende som norske ressurser, desto bedre. 

Hun understreker at ordet bærekraft kan forstås på flere måter.

– For oljebransjen er det klimautslippene som er hovedutfordringen. Klimamessig så må man rydde opp i utslippene. Det er teknologisk mulig, men det vil koste noe.

– Burde vi brukt mer penger på karbonfangst og lagring?

– Ja, jeg tror det ville vært en god investering. Jeg sitter jo også i programstyret til CLIMIT (det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for fangst, håndtering og deponering av CO2 i forbindelse med utslipp fra energi og industri.  Jeg er veldig utålmodig, men jeg er også veldig optimistisk med tanke på et europeisk samarbeid om karbonlagring under Nordsjøen. Karbonfangst og -lagring vil også kunne bli en ny inntektskilde for Norge, Storbritannia og Danmark. I tillegg vil det være med på å sikre inntekter fra dagens ressurser, og det er også en viktig teknologi som kan redusere klimagassutslipp fra prosessindustrien. Selv om du fyrer med luft og kjærlighet, får du prosessutslipp, som kan renses og deponeres.

Oppveksten i fattige Peru preget henne

Det er en rød tråd i CVen til Mette Vågnes Eriksen. Det virker som om hun gjennom hele karrieren har valgt roller der hun kan være med på å redde verden.

Vi er nysgjerrige på hvordan hun var som barn.

– Ja, jeg var jo selvfølgelig medlem i Blekkulfklubben, sier hun og ler.

Hun forteller at hun har reflektert en del over egne valg i løpet av karrieren.

– Jeg bodde i Peru som barn. Faren min jobbet for FN i Peru, og Lima på 70-tallet var ikke barnemat. Jeg tror min barndom i Peru som både hadde ekstrem fattigdom, korrupsjon, militærkupp og fiskemangel var med på å prege meg.

Farens oppgave i Peru var å hjelpe til med å få opp fiskebestanden slik at folket kunne bli mette. Fiskebestanden var overfisket, og det var behov for import for mat.

– Jeg bodde i Peru rett før jeg skulle begynne på skolen. Moren min tok meg med i 8. marstog før jeg kunne gå. Jeg har et iboende ønske om å kjempe mot urett og sørge for at folk er snille med hverandre.

Men det er også andre ting som har fått være med på å påvirke Mette Vågnes Eriksen. Gjennom oppveksten ble hun tatt med opp i de norske fjellene.

– Fra jeg satt i bæremeis så ble jeg båret opp i fjellene. Du må være i naturen for å bli glad i naturen. Slik får du også et ønske om å ta vare på naturen.

Tradisjonen med å gå i fjellene er noe hun også tar tatt med seg som voksen.

– Jeg var senest i fjellene i sommer. Vi var i Sangefjell. Her hentet jeg mye energi, sier hun og ler.

Sliding Doors

Det er ofte enkelt å forklare valgene man har tatt når man ser seg tilbake. Det er ikke alltid like enkelt å ta valgene når man står i dem. Vi spør derfor Mette Vågnes Eriksen om hennes karriere kunne sett veldig annerledes ut.

– Du er opptatt av samfunnsansvar og du er glad i naturen. Du har en karriere fra store internasjonale konsern. Kunne du like gjerne ha valgt en karriere der du jobbet i miljøvernorganisasjoner?

– Nei, jeg har nok alltid hatt lyst til å forandre innenfra. Jeg er sosialøkonom. Jeg har det med meg at ting henger sammen, og at det er komplekst. De store driverne påvirkes både sakte, men også sammen.

Samfunnsansvar var i starten kun et reklamestunt

– Nå prater alle om samfunnsansvar. Hvordan var det i 1996, da du hadde din første jobb i næringslivet?

– Jeg hadde min første jobb i et konsulentselskap som drev med miljørådgivning. Da forstod jeg ikke at ikke resten av verden var like opptatt av dette. Jeg jobbet jo bare med selskaper som var opptatt av miljø. Men samfunnsansvar kom opprinnelig fra HMS og det vi kaller ytre miljø, til korrupsjon, og så har kanskje menneskerettigheter, leverandørstyring og klima kommet til etterhvert. Jeg tror samfunnsansvar har gått fra å være et reklamestunt til å bli reell virksomhetsstyring.

Skal sette spor i Norges eldste forum for samfunnsdebatt

Vi kunne pratet lenge om samfunnsansvar, men tiden flyr. Vi dreier praten tilbake til Polyteknisk Forening.

Foreningen ble stiftet i Christiania den 23. juni 1852, under Navnet Den polytekniske forening, og er dermed Norges eldste forum for samfunnsdebatt.

– Hvilke spor ønsker du å sette i foreningen?

– Jeg ønsker å reetablere foreningen som «the place to go» for vitenskapsbasert fakta om hvordan teknologi er hjelpsom for bærekraftig samfunnsutvikling. Jeg ønsker at det skal myldre her. Det skal være en studenttalerstol her, vi skal etablere popupversjoner på universitetene og digitale medlemskap slik at medlemmer skal kunne delta også selv om de ikke kommer hit til lokalene i Rosekrantz gate.

Her er debatten ubesudlet

Som generalsekretær i foreningen skal hun også strukturere foreningens inntektskilder.

– Vi finansieres gjennom bedriftsmedlemskap, enkeltmedlemskap og arrangementer. Gjennom inntekter skal vi skape gode debattarenaer. Verdien for en sponsor ligger i at her er det ubesudlet debatt som foregår. Vi holder vår integritet og uavhengighet høyt.

Bekymret for gammel teknologi

Blant stifterne av Polyteknisk Forening var Peter Severin Steenstrup, grunnleggeren av Akers mekaniske verksted. Opprinnelig var det tenkt som et møtested for dem som var interessert i naturvitenskapelig tenkning, teknologi og moderne industri.

– Er du bekymret for at roboter skal fjerne norske arbeidsplasser?

– Jeg er bekymret for gammel teknologi, men jeg er ikke bekymret for ny teknologi.

Hun peker på den ledige stolen ved siden av seg, smiler og sier at hun gjerne skulle hatt noen roboter her som kunne hjulpet henne.

Men hun ser også alvoret i teknologiutviklingen som nå bare går raskere og raskere.

– Det som er viktig er at samfunnet legger spillereglene. Det er i ferd med å utvikles, men her går teknologien foran.

Hun trekker frem AI (kunstig intelligens) som et eksempel.

– Den etiske siden av AI er kjempespennende og kjempeviktig. Jeg tror den oppsamlede kunnskapen som verden har kan hjelpe planeten vår gjennom AI og big data. Spesielt i kombinasjon med sosiale media. Det er masse kraft i at det vi vet blir spredd og forstått. Så kan vi bruke hodene våre til nye ting.

Det norske samfunnet har veldig høy grad av tillit og dermed også en effektiv økonomi.

– Det setter oss i en posisjon der vi også kan være med å etablere de etiske spillereglene for hvordan vi skal ta i bruk AI. Kanskje er dette fredsmeklingsnasjonen Norges nye rolle. Vi kan være med å sørge for at ikke kunstig intellligens blir misbrukt.

Mette Vågnes Eriksen ser store fordeler med at kunnskap raskt kan deles via sosiale medier, men hun ser også store nedsider. Ofte fylles debattfeltene med grums, og de seriøse debattantene skremmes dermed vekk.

– Mediene har en viktig rolle til ikke bare være klikkstyrt. Vi er alle interesserte i en skandale, og folk har sladret og pratet dritt siden tidenes morgen. Vi ønsker ikke en negativ konfliktfylt sfære, men vi ser jo at debatter på sosiale media veldig ofte skaper to leire i konflikt. 

Den nybakte generalsekretæren frir til media og ønsker mer interesse for den saklige debatten.

– Dessverre har folk en tendens til å gå i sine ekkokammer, men det er viktig å huske på at folk ofte har en annen side enn den som kommer frem i kommentarfeltene på sosiale mediene. 

Debattarena der studenter møter næringsliv og politikk

For å være sikker på at hun ikke blir misforstått, så understreker Mette Vågnes Eriksen at hun har enormt stor tro på den positive kraften hun opplever hos både  studenter og i næringslivet generelt.

– Jeg har ofte vært innom NTNU og møtt oppstartsmiljøene. Dagens 20-åringer har både høy enormt høy kompetanse, stort pågangsmot og engasjement.

Hun forteller at Polyteknisk Forening ønsker å skape gode debattarenaer der næringslivsledere, politikere, fageksperter og studenter møtes som likeverdige for å diskutere konsekvenser av teknologiske og vitenskapelige fremskritt.

– Jeg mener det er kjempeviktig at velrennomerte selskaper som har det finansielle i orden og som har verdikjeden i orden tar imot og støtter opp om unge innovatører. Vi trenger innovatørene som velger å starte egne selskaper, men vi trenger også «corporate innovation» og innovatører som går inn i de store konsernene. Ofte får man gjort enormt mye mer i en etablert struktur i kombinasjon med frihet og tillit. Globalt så er det de etablerte som sakte, men sikkert må gå i riktig retning. 

Hun avslutter med å si at Polyteknisk Forening gjennom sine møteplasser og debattarenaer skal gi studenter og nyutdannede påfyll i form av kompetanse og tankesett fra de som har vært en stund i næringslivet.

– Og kanskje enda viktigere, så skal vi også legge til rette for at næringslivet får innspill og synspunkter fra yngre generasjoner. Her ligger det store verdier!