Ny rapport: Etter 2030 vil vindkraften presse strømprisen nedover

– Vindkraft blir såpass billig at det vil presse prisen nedover.

Historisk er det marginalprisen på kull kombinert med prisen på klimakvoter som har satt den europeiske strømprisen, og den har også påvirket de norske strømprisene selv om vi får så og si all vår elektrisitet fra vannkraft og vindkraft.

Slik vil det fortsatt være noen år fremover, men etterhvert som kullkraften utfases vil prisen på vindkraft bli den avgjørende faktoren for hvilket prisnivå strømmen blir liggende på, oifølge en ny rapport.

– Vindkraft blir såpass billig at det vil presse prisen nedover, sier Marius Holm Rennesund til enerWE.

Han er partner i konsulentselskapet THEMA Consulting Group, og er ansvarlig for en ny rapport som selskapet har lagt frem denne uken. Der tar de blant annet for seg fremtidige strømpriser i Norden og Europa, og de ser for seg tre mulige scenarier:

  • Utslippsfri kraftsektor
  • Best guess
  • Technotopia

Hvis den europeiske kraftsektoren skal bli karbonnøytral innen 2050 så forutsetter det en kraftig vekst i den fornybare elektrisitetsproduksjonen. På lang sikt påvirkes strømprisen da av landbasert vind frem mot 2030 og havbasert vind etter det.

I et slikt scenari med en utslippsfri kraftsektor ser THEMA for seg strømpriser på 55 euro pr. MWh i Norden mens de i Europa kan gå så høyt som 70 euro/MWh.

Det tilsvarer en strømpris på omtrent 55 øre/kWh og i Norden og 70 øre/kWh i Europa. Merk at nettleie, elavgift, merverdiavgift og strømselskapenes avanse kommer i tillegg. I praksis betyr dette et prisnivå på linje med denne vinterens høye strømpriser.

Holm Rennesund forklarer at det er flere ting som drar opp prisene i et slikt scenario.

– I dette scenarioet har du blant annet en høyere CO2-pris, sier Holm Rennesund.

Det presser prisene opp, samtidig som man med en utslippsfri kraftsektor på kontinentet mangler en balanserende energikilde som for eksempel gass til å dekke opp for de variable etterspørslene etter strøm.

– Når du faser ut alt fossilt så vil det mangle noe som kan regulere opp og ned i Europa slik vannkraften gjør i Norden, sier Holm Rennesund.

I dette scenarioet ser de derfor for seg økt bruk av forbrukerfleksibilitet, flere kabler på tvers av landegrensene og strømmarkedene for å utnytte ressursene mer effektivt, samt produksjon og bruk av hydrogen fra overskuddskraft.

– Da produserer man hydrogen når man har overskudd av kraft, og så tar man noe tilbake i kraftproduksjon når det er lite vind og sol, sier Holm Rennesund.

THEMA har også laget det de beskriver som sitt «best guess» scenario. I dette scenarioet anslår de et prisnivå på omtrent 35-40 euro/MWh i Norden, og et prisnivå på rundt 40 euro/MWh i resten av Europa.

– I dette scenarioet har vi en full utfasing av kull, men det er en del gasskraft igjen som står for fleksibiliteten som trengs på kontinentet, sier Holm Rennesund.

I det tredje scenariet får man en veldig rask teknologisk utvikling. Kostnadene faller kraftig og fort uten høy co2-pris. I dette scenarioet ser de for seg en strømpris på rundt 25 euro/MWh i Norden.

På spørsmål fra enerWE bekrefter Holm Rennesund at det i alle tre scenarioene forventes at det er vindkraften som tar over rollen som den viktigste faktoren for å sette strømprisen.

– Etter 2030 vil mer vindkraft drive prisene nedover på tross av økende priser på gass og CO2-kvoter. Vindkraften vil også erstatte kjernekraft i denne perioden, noe som vil føre til større svingninger i strømprisene, sier Holm Rennesund til enerWE.