– Norge tar litt for gitt at vi er blant de beste på klima (og likestilling!) og det svekker kanskje ønsket om å bli bedre?

Sommerprat med Karen Sund: – Personlig føler jeg at det virker fristende for politikere å ha karbonfangst og lagring som løsning, siden det virker som om mindre omstilling kreves, og det er greit å gjemme bort «det farlige» under bakken.

Karen Sund er blant landets fremste eksperter på gassmarkedet. Det er også gassprisene vi har diskutert når vi tidligere har vært i kontakt med henne.

Denne gangen senker vi skuldrene litt, og tar en god sommerprat.

– Hva har du gjort i sommer?

– I sommer har det vært en del jobbing, inkludert jobbreiser til Washington DC (innlegg på «OL i gass»), Trondheim (biogass), London, og nå sist Arendalsuka. Vi har hatt deilige fridager, både på Sørlandet, Vestlandet og i Oslo. Oslo er deilig i juli! «Sommerferien» tar vi i julen og bryter opp vinteren litt.

– Sommeren i Norge har vært rekordvarm. Norske bønder fortviler. I Europa er det rekordvarme der menneskeliv og helse står på spill. Skogbranner herjer. I Hellas og USA har skogbranner også tatt liv. Tror du den varme sommeren er et resultat av menneskeskapte klimaendringer?

– Jeg tror en økning i klimagasser, både menneskeskapte og naturlige, påvirker klima. Skogbranner er ikke nytt, men det har vært mye fokus på dem i sommer. Samtidig har det vært en kald vinter, som plaget mange land mer. Begge deler har virket som «gode nyheter» for mange nordmenn…

Karen Sund forteller forteller at hun håper vi blir bedre på klimatilpasning i Norge fremover, nå som vi har fått en liten forsmak på hvordan vær det kan bli mer av fremover

– Været har vært kostbart både for bønder og andre.

– Har du vurdert solceller på egen bolig?

– Vi bor i leilighet, så det er litt litt vanskelig. Jeg skulle gjerne hatt lademulighet for elbil – det hadde vært flott for elektrikermannen min!

– Du er blant de i Norge som kan mest om gassmarkedet. Hvorfor er det så lite fokus på gass i media sammenliknet med olje?

– Det er flere grunner til det. Opprinnelig var gass en “hemmelig” aktivitet, der man ikke kunne snakke om avtaler eller priser – det har gjort at mange ikke er opplyst nok – stadig journalister som sier det er vanskelig, og at de ikke skriver om det, siden ingen andre gjør det heller.

For fortsetter med å understreke at vi ikke bruke gass i noen særlig grad hjemme.

– I EU er gass en viktig energikilde for befolkningens oppvarming, og en viktig innsatskilde til kjemisk industri. Videre er det, særlig i UK, viktig i kraftmarkedet. Da kommer det jo oftere opp i media og politikken – akkurat som kraft- og strømpriser her.

– Du jobber i det internasjonale markedet. Hva skiller norsk og internasjonal energi- og klimadebatt?

– “Det internasjonale markedet” er stort. UK, og deler av EU ser ut til å være mer opptatt av tiltak som monner, og har betalingsvilje for det. Kina gjør mye på teknologi og redusert forurensing, ja selv Texas har gjort mye på vind og omlegging av aktivitet (bygget opp sykehussektoren osv). Debattene er ulike fra land til land. Den er svakere i Polen enn i Sverige, for eksempel. Norge tar litt for gitt at vi er blant de beste på klima (og likestilling!) og det svekker kanskje ønsket om å bli bedre?

– Regjeringen har bevilget midler til karbonfangst og lagring. Tror du Norge kommer til å ta en lederposisjon innen dette området?

– Nei, det er det litt for sent for. Det skal mye CCS realiseres må det bli rammebetingelser som gir mer investering enn hovedsakelig statlige penger. Nå har omkvedet vært at det er nødvendig med CCS i over 10 år, uten at mye har skjedd. Personlig føler jeg at det virker fristende for politikere å ha CCS som løsning, siden det virker som om mindre omstilling kreves, og det er greit å gjemme bort «det farlige» under bakken. Energieffektivitet kommer uansett (i alle sektorer), og det er mye sant i «the cheapest and cleanest energy is the one you don’t use». Ellers er det på tide å fange metan. I Norge kunne mer biogassbruk fanget mer metan (betydelig reduksjon i utslipp) og brukt i transport på vei og sjø (nok en betydelig reduksjon): Brekraftig, sirkulært og lønnsomt. Dessverre får ikke denne løsningen så mye oppmerksomhet i konkurranse med «fristende» løsninger som biodiesel (mest fra palmeolje fortsatt), CCS (begrenset omfang, men dyrt) og hydrogen.

Karen Sund forteller at en av CCS-ambisjonene vi hadde var eksport av CCS-teknologi til Afrika og andre utviklingsland.

– Det er fortsatt for dyrt for dem, og mikrogridløsninger for landsbyer ruller ut raskere med fornybar energi allerede. En annen var at det skulle sikre et marked for norsk gass. Foreløpig har det hjulpet kull mer, og hvis gassens rolle er balansekraft kan CCS være en ulempe. Vet dette ikke er populært å si, men viktig at vi oppdaterer forutsetninger, særlig for statlige investeringer. Når det er sagt, er det bra vi begynner å øve oss, både med sement og avfallsbrenning, og veldig bra at det brukes skip (ikke rør), som gir mer fleksibilitet og dermed er mer robust for endringer i volum.

– Du får ansvar for å passe to fem år gamle barn. De spør deg om hvorfor Norge borer etter olje når Blekkulf på barneTV sier at olje forurenser. Hva svarer du?

– Det er mye som forurenser, og mye som er verre enn olje. Verden blir stadig flinkere til å passe på og til å bruke mindre energi til både biler og hus, men vi må bli enda bedre. Hele tiden kommer det også nye typer energi som er renere enn olje. Når ingen vil ha olje, vil ingen lage den, heller. Rundt omkring i Norge er det mange som jobber med oljeindustri, og de som styrer landet vil at det skal fortsatt være det. Dessuten har landet vårt tjent mye penger på oljeaktivitet, og mange håper på mer av dette fremover.

– Du kan invitere med deg tre gjester på hyttetur for å diskutere fremtiden for norsk olje -og gassindustri. Hvem velger du?

– Laszlo Varro (sjefsanalytiker IEA), Thierry Bros (veldig skarp analytiker med helhetsperspektiv) og Petter Nore (Universitetet i Bodø som forstår både industrien og geopolitikken rundt den). Jeg kjenner alle tre godt og de kjenner hverandre, og tør å lufte tanker utenfor konsensus og kan være uenige, men likevel respektere hverandre.

Hun har også lyst til å invitere med seg enda flere.

– Hvis det var plass til flere ville jeg invitert John Deben (leder av CCC – UKs klimapoliti), Ketil Solvik Olsen, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Kristin Halvorsen, Anne Karin Sæther («de beste intensjoner») og Anders Bjartnes – da hadde vi nok trengt en ordstyrer, kanskje deg (Red. anm: Chul Christian Aamodt)!