– Norge bør ta en aktiv rolle i europeisk kraftsamarbeid

– Ved investeringer i denne størrelsen bør man inngå flernasjonale avtaler om deling av inntekt, gevinst og risiko.

Europeisk kraftsamarbeid er nødvendig hvis Norge skal kunne bli et «grønt batteri» for Europa, viser CenSES-forskning. 

Ifølge Det internasjonale energibyrået økte CO2-utslippen fra energibransjen med 1,4 prosent i 2017. Den globale energisektoren slipper nå ut 32,5 gigatonn CO2 i året.

Her i Norge er vi i den heldige situasjonen at vi er velsignet med store fornybare energiressurser og kan bygge ut mer vindenergi til lands og havs, satse mer på solenergi og øke fleksibiliteten av vannkraftproduksjonen.

Fleksibel og attraktiv for Europa

CenSES-studier viser at våre energiressurser kan komme svært godt med hvis våre europeiske naboer skal kunne redusere 90 prosent av CO2-utslippene i energisektoren i forhold til 2010 innen 2050.

Norsk fornybar vannkraft kan fungere som et «batteri» for Europa, når solen ikke skinner eller vindturbinene står stille. Vannkraften kan steppe inn når som helst, og er med sin store lagerkapasitet på 85 TWh i de norske reservoarene både fleksibel og attraktiv for Europa.

To scenarioer

CenSES-rapporten presenterer to forskjellige scenarioer. Det ene scenarioet antar at karbonfangsts- og lagringsteknologier (CCS) implementeres kommersielt. I det andre antas at CCS ikke er tilgjengelig. I begge scenarioer kommer våre energiressurser godt ut.

– Om CCS ikke er tilgjengelig blir norsk offshore vind en enda mer attraktiv ressurs, og behovet vil være svært stort, sier CenSES-forsker Christian Skar. De norske ressursene har en gunstig samvariasjon med resten av systemet.

Stor styringsutfordring som må løses

CenSES-forskningen viser at det er nødvendig med flere investeringer i HVDC-kabler til Europa hvis Norge skal kunne ta ut dette potensialet for verdiskapning, både fra offshore vind og for å levere fleksibilitet.

Det er derimot ytterst tvilsomt at dette vil skje hvis ikke det europeiske samarbeidet om investeringer og drift i kraft- og energisystemet styrkes. Til tross for klimautfordringene, har land i Europa fortsatt en tendens til å gjøre investeringer i energisystemet basert på nasjonale interesser knyttet til velferd, lokale arbeidsplasser, selvforsyning og forsyningssikkerhet. Dette skaper usikkerhet rundt lønnsomheten til nødvendige og store investeringer i fornybar energi.

­– Ved investeringer i denne størrelsen bør man inngå flernasjonale avtaler om deling av inntekt, gevinst og risiko. Enkeltaktører, som er villig til å ta all risiko selv, finnes antagelig ikke, siden risikoen i stor grad er koblet til politiske beslutninger om hva de enkelte landene vil prioritere, sier Asgeir Tomasgard.

– I tillegg bør markeder utvikles til å verdsette fleksibilitetstjenestene høyt nok til å stimulere investeringer i blant annet nye kabler, sier CenSES-forsker Stefan Jaehnert. 

CenSES anbefaler: Norge bør inngå europeiske samarbeidsavtaler eller multilaterale avtaler mellom land for å redusere usikkerheten knyttet til volum, kostnader og inntekter. Ellers kan det bli vanskelig å utnytte potenstialet.

  • Det bør utvikles et nytt system for kostnadsfordeling knyttet til bygging av kabler, for å sikre at det ikke er norske strømkunder som betaler for disse når formålet er eksport.
  • Norge bør ta en aktiv rolle for å sikre at kapasitetsmarkedene samordnes og ikke innføres nasjonalt. Dette er en stor styringsutfordring som må løses.
  • Markeder for kortsiktige balanseringstjenester bør videreutvikles og sikres i det lange løp.

Les mer om CenSES her.