Natur og Ungdom: Ansvarsfraskrivelse fra oljeministeren

KRONIKK: Oljeindustrien har verken strenge krav til klima eller andre utslipp, skriver Andreas Randøy i Natur og Ungdom.

KRONIKK av Andreas Randøy, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

I en kronikk først publisert på regjerings nettside hevder olje- og energiministeren at det gjøres økonomiske tiltak for å minimere klimagassutslippene fra norsk sokkel. Dette fordrer at felt som ellers ville vært lønnsomme, er blitt ulønnsomme av skatteregimet. Det har ikke skjedd.

De desidert største utslippene knyttet til olje- og gassproduksjonen kommer ikke fra produksjonen, men fra bruken av ressursene. Årlig eksporterer Norge olje og gass tilsvarende 500 millioner tonn CO2 – ti ganger mer enn alle andre norske utslipp til sammen. Altså burde sokkelen være det første stedet vi ser til å kutte utslipp. Kjell-Børge Freiberg hevder i sitt innlegg at dette gjøres i dag gjennom økonomiske virkemidler. Men hensikten med klimapolitikk er ikke få inn mest mulig inntekter til staten, men å faktisk kutte utslipp. Det gjør ikke dagen økonomiske virkemidler.

Oljeutslipp er utenfor kvotesystemet

Produksjonsutlsippene fra norsk sokkel er bundet av kvotesystemet, og det er derfor tenkelig at klimagassutslipp fra oljeproduksjon har forhindret at enkelte utslipp har oppstått andre stedet. Men her må jeg igjen påpeke at utslippene fra olje og gass i all hovedsak ikke stammer fra produksjonen, men bruken. Mesteparten av den norske olja blir brukt i transportsektoren – som ikke er bundet av kvotesystemet. Altså er majoriteten av utslippene knyttet til petroleumssektoren utenfor kvotesystemet, og opp til Norge å minimere.

Olje- og energiministeren kan dermed ikke avskrive seg ansvaret fra utslippene fra sokkelen. Jeg vil derfor spørre Freiberg: Hvilke felt er det som i dag ikke er åpnet av hensyn til miljøet? Eventuelt, hvilke felt har blitt ulønnsomme som følge av CO2-avgiften? Skatteregimet er i dag bygget opp for å sikre mest mulig inntekter til staten, ikke å begrense aktiviteten. Jeg vil derfor sterkt betvile at dette gjelder et eneste felt.

I en gjennomgang gjennomført av Naturvernforbundet, viser det seg at dagens regjering ikke har lyttet til ett eneste av de miljøfaglige rådene når de har delt ut nye felt. Ikke et eneste felt er latt vær åpnet av hensyn til miljøet. Heller ikke her kan statsråden vise til et eneste resultat på miljø- og klimafronten.

Miljø er mer enn klima

Freiberg forsøker videre å skape et inntrykk av at oljeindustrien er flinke til å ta miljøhensyn, og at de står overfor strenge krav fra myndighetene. I utgangspunktet er regelverket på sokkelen strengt. Men oljeselskapene søker stadig om dispensasjon fra loven for å slippe ut giftige stoffer. Og de får stadig godkjent søknadene. Dette gjelder også når stoffene er i svart kategori – den farligste klassen formen for utslipp. Norge har et vedtatt mål om null utslipp i svart kategori. CO2-avgift og kvotepris hjelper lite når oljeselskapene slipper å følge forurensningsloven. Selv da en hydraulikkvæske i år ble omklassifisert fra gul til svart kategori, fikk Equinor fortsette bruken av stoffet.

En kan lure på hvorfor miljøfaglig kunnskap i det hele tatt skal hentes inn, når det i praksis aldri blir fulgt opp av myndighetene.
Oljeindustrien har verken strenge krav til klima eller andre utslipp. Da blir det ganske absurd å hevde, slik Freiberg gjør, at hensynet til miljøet «blir ivaretatt i alle faser av virksomheten – leting, utbygging, drift og avslutningen av et felt». Jeg vil oppfordre statsråden til å slutte å gjemme seg bak et ufullstendig kvotesystem og forurensningslover som ikke blir fulgt opp.

Les også: