– Nasjonaløkonomisk er det en fantastisk mulighet til å tjene penger for det norske samfunnet ved å bruke disse kablene riktig

Statkraft-sjefen er overrasket over at engasjementet i forhold til kabler er koplet opp mot kraftbalansen.

Med en kraftig økning av strømprisen i fjerde kvartal i fjor forbedret Statkraft driftsresultatet med 1,5 milliarder kroner. Også årsresultatet ble sterkt.

– For Statkraft har 2018 vært et veldig godt år, forteller Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft til enerWE. Vi har fått et resultat etter skatt på 13,4 milliarder kroner.

Han forklarer at litt over halvparten av dette er generert ved at Statkraft har solgt eiendeler med stor fortjeneste.

– Resten er basert på en kombinasjon mellom høyere kraftpriser og og god drift. 

Høye kraftpriser er bra for Statkraft, men kanskje ikke like bra for kraftkrevende industri og folk flest.

– Det er viktig for industri og andre forbrukere å tenke gjennom om man ønsker å binde kraftprisene sine. De lange kraftprisene er vesentlig lavere enn de kraftprisene vi har nå, slik at hvis man ønsker å unngå svingninger i kraftprisen så kan man tegne lange kraftkontrakter på et ganske moderat prisnivå.

Roan vindpark er Norges største vindpark med 71 vindturbiner med en tårnhøyde på 87 meter og en vingelengde på 57 meter. Her har det blitt blitt anlagt 70 km vei, og motstanden mot landbasert vindkraft ser til å øke noe.

Ansvaret for driften av Norges største vindpark overføres nå til Statkraft på Fosen. Vi spør konsernsjefen om han tror motstand i befolkningen vil bremse nye utbygginger.

– Det er viktig å vite at vindkraftutbygging skaper ny fornybar kraft, og det gir også store økonomiske positive konsekvenser og nye arbeidsplasser. Men det står i konflikt med klassisk naturvern. Det er viktig at NVE får en god prosess for å klargjøre hvor det ikke skal bygges vindkraft, og at det blir en politisk avklaring på hva skal bygges ut, og hvor skal det ikke bygges ut, slik at vi får minst mulig konfliktnivå rundt dette.

Han fortsetter.

– Vi må sørge for at alle som er engasjert engasjerer seg i denne avklaringen, og ikke i avklaringer som har kommet så langt at det ikke kan stoppes. 

Vilkårsrevisjonene gir nye kjøreregler for kraftselskapene. Vi spør konsernsjefen om hva dette betyr for Statkraft.

– For oss betyr det at omtrent 80 % av all vannkraftsproduksjon i Norge skal opp for revurdering av kjørereglementet i løpet av de nærmeste årene. Da er det viktig å se på hva slags regler vi får for å operere disse kraftverkene fremover. Vi er opptatt av at det gjøres gode samfunnsøkonomiske avveininger med å ha fleksibel og utslippsfri kraftprodusjon, veiet opp mot fisk i vassdrag og andre interesser som må taes hensyn til når reglementene blir revidert på nytt. 

2018 ble året der folk flest begynte å mene noe om utenlandskabler.

– Strømbalansen vår mot utlandet er bestemt av hvor mye kraft som blir produsert i Norge i forhold til hvor mye som blir forbrukt. Netto blir enten eksport eller import, avhengig av om det er et vått eller tørt år. Mengden av utenlandshandel av kraft vil ikke bli bestemt av antall kabler. Det antall kabler vil påvirke er hvor hurtig vi vil kunne sende kraft inn og ut. Kabler vil føre til økt verdiskapning i Norge, fordi vi kan kjøpe mye kraft av naboland når det er billig, og selge når kraftprisene er høye. Nasjonaløkonomisk er det en fantastisk mulighet til å tjene penger for det norske samfunnet ved å bruke disse kablene riktig. Jeg er overrasket over  at engasjementet i forhold til kabler er koplet opp mot kraftbalansen, for den er uavhengig av dette. 

Statkraft satser først og fremst på vannkraft og vindkraft i Norge, men globalt satser de i tillegg også på solkraft.

– Globalt er det vann, vind og sol. Vi tror at solkraft vil utgjøre mellom 25 og 30 % av all kraftproduksjon i hele verden om ca. 20 år. Det er viktig for oss som Europas største fornybarselskap at vi også er med på solkraft.

Helt til slutt spør vi konsernsjefen om han kjører elbil.

– Jeg har en hybridbil nå, og så har jeg bestilt en ren elbil. 

– Så fremtiden er litt hybrid?

Fremtiden vil i hovedsak være fornybar, og så vil vi fortsatt trenge litt fossil energi fordi vi trenger strøm kontinuerlig i et samfunn. Norge vil kunne klare seg med 100 % fornybar kraftproduksjon, men verden vil trenge en kombinasjon mellom fornybar og noe backupkapasitet når det er lite vind og sol.