– Når strømmen kommer fra vind er det så grønt som du kan få det

Med billig vindkraft i Finnmark skal Varanger Kraft levere CO2-fri hydrogen til en pris som etterhvert kan konkurrere med bensin og diesel.

Tidligere denne måneden fortalte Varanger Kraft at de oppretter et eget datterselskap som skal lage hydrogen med strøm fra Raggovidda vindpark i Finnmark. Det gjør de i stor grad fordi strømnettet som knytter Finnmark til resten av landet har for dårlig kapasitet til å sende all strømmen som produseres.

– Dette var avgjørende for at vi startet undersøkelser i retning hydrogen. Etterhvert så vi potensiale i hydrogenproduksjon i seg selv, og ønsket å satse på dette, fortalte daglig leder Christian Bue i det nye selskapet Varanger KraftHydrogen, til enerWE.

Noen dager senere forteller regjeringen at de skal lage en nasjonal strategi for å øke bruken og produksjonen av hydrogen i Norge. Det kan således se ut som at Varanger Kraft treffer godt med sin nye satsing på hydrogen.

enerWE tok derfor kontakt med daglig leder Christian Bue i Varanger KraftHydrogen for å høre mer om satsingen.

Tok initiativ

Han forteller at de er en del av EUs forskningsprosjekt Haeolus, og at de fikk tilslag fra EU i begynnelsen av 2018. Dette er et prosjekt der de skal drive med elektrolyse for å utvinne hydrogen basert på strøm fra vindkraftverk i et område med dårlig utbygd strømnett. Som en del av prosjektet skal de demonstrere løsninger for elektrisitetslagring, mini-grid og drivstoffproduksjon.

Hvis du synes dette høres ut som en perfekt match for Varanger Krafts hydrogensatsing, så har du helt rett. Dette var ikke en mulighet som lå og ventet i EU. Den ble til fordi noen så muligheten og søkte om midler.

– Initiativet kom fra oss og Berlevåg kommune. De har vært på ballen hele veien, sier Bue.

Han forteller at de var med i en forstudie med Sintef, og at resultatene var så lovende at de gikk videre.

Slik kan hydrogen produseres

Hydrogen er det letteste av alle grunnstoff og det er så vanlig at det utgjør anslagsvis 75 prosent av universitetets totale masse, ifølge Wikipedia. I ren tilstand kan den brukes i ammonikakkproduksjon, til foredling av fossilt brensel og som drivstoff.

I dag er det mest vanlig å utvinne hydrogen fra naturgass, men det er også mulig å gjøre det gjennom elektrolyse, og det er sistnevnte Varanger satser på.

– Det billigste er å gjøre det via naturgass, men da ender du opp med CO2-utslipp. Via elektrolyse er det ingen utslipp. Når strømmen kommer fra vind er det så grønt som du kan få det, sier Bue til enerWE.

«CO2-fri» hydrogen

Han påpeker at CO2-prisen har steget, noe som gjør det litt dyrere å utvinne hydrogen fra gass. Samtidig har utstyret som brukes til elektrolyse blitt både billigere og mer effektivt. Det forventes at CO2-prisen vil fortsette å stige, og hvis det skjer så vil det hjelpe på regnestykket. Så gjenstår det selvsagt å se hvor langt utviklingen går, og ikke minst hvor raskt.

– Vi kan nok ikke konkurrere mot naturgass på pris ennå. På sikt kan man kanskje det, men ikke per i dag. Vi tror imidlertid at vi kan komme ned på et konkurransedyktig nivå i forhold til bensin og diesel når man regner om til kroner per energienhet, sier Bue.

Gassbransjen på sin side jobber med å få på plass karbonfangst- og lagring. Hvis de lykkes med dette i industriell skala vil de kunne levere hydrogen uten å slippe ut CO2, men det vil samtidig øke deres kostnader.

Varanger Kraft har gått ut og sagt at de har som ambisjon å bli Norges største produsent av «co2-fri» hydrogen, og enerWE spør derfor om hvor mye de ser for seg å produsere.

– Utstyret har en kapasitet på rett over et tonn i døgnet, sier Bue.

Totalt er det snakk om en produksjon på 1080 kg i døgnet, og det gjør at de forventer en produksjon på litt over 390 tonn hydrogen i løpet av et år. Hvorvidt det er mye eller lite kommer an på øyet som ser.

Bue presiserer at det er snakk om 390 tonn komprimert hydrogen.

Satser på transportmarkedet

– I en industriell sammenheng er det ikke så mye, men i en transportverden er det ganske mye, sier Bue.

Hydrogen har ikke tatt av i privatbilmarkedet selv om det er satt opp enkelte hydrogenstasjoner rundt om i landet, men det er et stort potensiale i markedet for tyngre kjøretøy og nyttekjøretøy som brukes i for eksempel byggebransjen. Så lenge det er snakk om tung eller lang transport egner hydrogen seg veldig godt som fornybart drivstoff.

Samtidig er det neppe stor nok kundemasse i nærområdet.

– Transportmarkedet i Finnmark er veldig lite, sier Bue.

Han forteller imidlertid at fylkeskommunen kjører et forprosjekt med hurtigbåt som skal gå på hydrogen, og at det kan bli en viktig kunde.

Dessuten har de levert et forslag til ny energiforsyning på Svalbard nå som øya skal bort fra kullkraft. Der foreslår de at Svalbard kan importere hydrogen fra Finnmark, og det kan i så fall bli en veldig viktig kunde for Varanger KraftHydrogen.

– Svalbard-caset er veldig interessant, sier Bue.

Transporteres i containere

Ellers er det fullt mulig å transportere hydrogen til andre steder av landet, enten på lastebiler eller med båt.

– Det finnes containerløsninger som er godkjent for transport med lastebiler eller på skip, sier Bue.

Det skjer med ferdig sertifiserte containere som er laget for nettopp dette forholdet. Dermed trengs det ikke egne dedikerte skip for å transportere hydrogen til kundene.

Ubrukt kapasitet

Raggovidda fremheves som en av verdens mest effektive vindkraftparker fordi det blåser så og si hele tiden. Dessverre har ikke nettet kapasitet til å transportere all strømmen.

– Parken blir nedregulert i ny og ned på grunn av flaskehalser i nettet, sier Bue.

Det gjør at kraften ikke kan selges, og sånn sett er deler av strømproduksjonen bortkastet frem til enten nettet oppgraderes eller Varanger kommer i gang med hydrogenproduksjon.

Ettersom det ikke kan ha kommet som en overaskelse at nettet ikke var godt nok, spør enerWE om hvorfor de bygde vindkraftparken før det var klart.

Bue forklarer da at de fikk en konsesjon på 200 MW, og at de først fikk bygge ut 45 MW. Nå har de fått lov til å bygge ut til litt i overkant av 50 MW til.

Han slår fast at hydrogensatsingen ikke er noe midlertidig som vil bli avsluttet når eller hvis strømnettet blir bygd ordentlig ut.

– Vi har troen på at dette kan bli noe stort, sier Bue.

Hydrogen i transportsektoren er på mange måter i startgropen, men det betyr ikke at Varanger Kraft må vente på at etterspørselen tar seg opp.

– Industrien bruker allerede mye hydrogen fra naturgass. Markedet er der. Det det er snakk om er å bli konkurransedyktig på pris, sier Bue.

Det har han stor tro på at de skal klare, og han mener det er en stor styrke at de kan selge sin hydrogen som et 100% fornybart produkt takket være vindparken.

– Dette blir verdens største elektrolysør koblet til vindpark, sier Bue til enerWE.

Les også: