Misvisende og unyansert om Tysklands grønne skifte

KRONIKK: Vi bør forvente mer av garvede ingeniører med flere års erfaring fra energibransjen, skriver Norsk-Tysk Handelskammer.

KRONIKK av Tor Kristian Haldorsen, Norsk-Tysk Handelskammer

Kronikken «Tysklands grønne skifte på blindspor» gir et unyansert og til dels usant bilde av Tyskland. Kronikkforfatterne har rett i at Tyskland har store utfordringer med sitt grønne skifte – «Energiewende» – men det er også alt i en kronikk som fremstår mer tilslørende enn oppklarende.

I fredagens kronikk, ført i pennen av Oddvar Lundseng, Hans Konrad Johnsen og Stein Storlie Bergsmark, raljeres det over det som for dem fremstår som en totalt meningsløs klima- og energipolitikk. Tysklands grønne skifte – «Energiewende» – er mislykket, påstår de, og viser til landets manglende evne til å kutte CO2-utslipp på tross av stadig større mengder fornybar energi i kraftmiksen. Denne påstanden gir i beste fall et unyansert bilde av Tysklands Energiewende, og fortjener et tilsvar.

Tyskland har gjennom et påslag på energiregningen, såkalte feed-in-tariffs, lagt til rette for storstilt utbygging av fornybar energi. Dette har bidratt til at vind og sol i dag er konkurransedyktig mot fossil energi flere steder i verden. Dette gjelder også i Tyskland. I 2017 vant Dong Energy og EnBW for første gang auksjoner for utvikling av havvindparker helt uten subsidier. Ifølge forskningsinstituttet Fraunhofer ISE er kraft generert fra sol i dag den billigste av alle tilgjengelige teknologier i Tyskland. I løpet av snaue 20 år har Tyskland gått fra nesten ingenting til 38 prosent fornybarandel i kraftmiksen, og ligger an til å nå målet om 65 prosent innen 2030. Dette er en liten bragd i seg selv, men veien er fortsatt lang om Tyskland skal klare å nå sitt mål om å bli et lavkarbonsamfunn innen 2050.

Kronikkforfatterne har helt rett i at Tysklands CO2-utslipp har stagnert noe de siste årene, på tross av den kraftige fornybarveksten. 2020-målet om CO2-reduksjoner vil ikke nås, og klima- og energipolitikk står av den grunn for tiden høyt på den politiske dagsorden. Tyskland sliter, som kronikkforfatterne helt riktig påpeker, med å fase ut kullkraft. Det er likevel direkte feil å hevde at utslippene ikke er redusert i løpet av de siste ti årene. Ifølge det tyske miljødirektoratet (Umweltbundesamt) har nemlig de totale CO2-utslippene blitt redusert med snaue syv prosent fra 2007 til 2017. Det er absolutt ikke nok om vi skal legge Paris-avtalen og Tysklands egne klimamål til grunn, men likevel mer enn andre sammenliknbare land, Norge inkludert.

Det er dessuten sterkt tilslørende å knytte et lands CO2-utslipp kun til andelen vind og sol i kraftmiksen. Som kronikkforfatterne forhåpentligvis er klare over, er kildene til CO2-utslipp langt flere enn bare energisektoren. Energisektoren står for omtrent en tredjedel av landets utslipp, mens resten fordeles på industri, transport, bygg og landbruk. I motsetning til hva som insinueres av kronikkforfatterne er faktum at den kraftige økningen av fornybar kraft har bidratt til at utslippene fra energisektoren er redusert med 18 prosent siden 2007, fremdeles ifølge det tyske miljødirektoratet. Den store stygge ulven i det tyske klimaregnskapet er imidlertid transportsektoren, der CO2-utslippene har økt med 11 prosent i samme tidsperiode.

Videre gir kronikkforfatterne feilaktig bilde av at Tysklands grønne skifte skal gjennomføres kun ved hjelp av sol og vind og ingenting annet. Kronikkforfatterne har regnet ut at Tysklands ambisjoner om å koble sammen og elektrifisere sektorene strøm, bygg, industri og transport («Sektorkopplung») krever at dagens ytelse fra sol og vind må multipliseres med faktor 15 for å nå fornybarmålene for 2050. Ifølge dem er det umulig å tenke seg hvordan man skal kunne øke fornybarproduksjonen så mye.

For det første er det i motsetning til hva som hevdes fullt mulig å se for seg at Tyskland kan og vil nå sine mål om fornybarutbygging. Fraunhofer ISE med samarbeidspartnere har utarbeidet scenarier som viser at det er mulig for Tyskland å basere sitt elektrisitetsforbruk helt og holdent basert på fornybare energikilder i 2050. For det andre er det vanskelig å vite om det ovenstående regnestykket er forfatternes eget eller andres – en kilde hadde vært greit! For det tredje er det grenser for hvor fruktbare slike regnestykker kan være uten å ta i betraktning utviklingen til hele spekteret av klimavennlige teknologier som allerede tas i bruk i Tyskland i dag (vannkraft, biomasse, geotermi, energieffektivisering) og som er under utvikling (hydrogen, batterier, smarte nett) eller utbygging (nye strømkabler mellom land og gjennom land).

Å hevde at Tysklands kullforbruk knapt er blitt redusert er også feil, selv om det er riktig at kull fremdeles spiller en stor rolle i det tyske kraftsystemet. Spesielt lignitt holder seg på et stabilt nivå. Fra 2007 til 2017 har bruken av lignitt kun blitt redusert med 3,3 prosent. Reduksjonen for steinkull er imidlertid på hele 31,4 prosent, og denne trenden har fortsatt i 2018.

Tyskland opprettet tidligere i år en såkalt kullkommisjon, hvis mandat er å sette en dato for utfasing av kull, og da først og fremst lignitt. Når denne utfasingen finner sted vil det tyske energisystemet måtte ha en helt annen grad av fleksibilitet enn det dagens system med grunnlast fra konvensjonelle kraftverk har. Her kan hittil uprøvde teknologier som hydrogen i kombinasjon med karbonfangst potensielt bli en viktig løsning. For Norges del kan gass da forbli en viktig eksportvare, selv med høy CO2-pris. For Tysklands del kan hydrogen produsert med norsk naturgass gi det tyske energisystemet den fleksibiliteten det vil trenge når mesteparten av energien stammer fra uregelmessig fornybar og kull er faset ut.

Utfordringene Tyskland står overfor er formidable, og det er helt riktig at Tysklands kullutfasing drar ut i tid. Kull er likevel sakte men sikkert på vei ut. Når kronikkforfatterne hevder noe annet, vitner det derfor enten om mangel på research, slurv eller bevisst tilsløring av tingenes tilstand. Vi bør forvente mer av garvede ingeniører med flere års erfaring fra energibransjen.

Les også: