Milliardkontrakter deles ut før oljeutbygging er godkjent

SV frykter at slike kontraktsinngåelser før prosjektene er godkjent, legger et voldsomt press på Stortinget for å tillate utbyggingen og hemmer debatten partiet mener bør følge slike beslutninger.

Regjeringen lar oljeselskaper inngå kontrakter verdt milliarder før utbygging er godkjent av Stortinget. SV reagerer sterkt og vil ha praksisen endret.

SV-leder Audun Lysbakken kommer til å ta opp temaet i sin tale til partiets landsstyremøte lørdag.

– Regjeringen lar oljeselskapene få dele ut kontrakter verdt milliarder og med enorme skadevirkninger for klimaet allerede før sakene er behandlet av Stortinget. De lar dem snike seg forbi demokratisk kontroll og bare gå i gang, sier han til NTB.

Torsdag denne uken ble utbygging av det gigantiske Johan Castberg-feltet i Barentshavet godkjent av Stortinget. Men allerede har Equinor fått lov til å inngå kontraktsmessige forpliktelser for 2,5 milliarder kroner.

SV foreslår derfor at det ikke skal være lov å inngå slike kontrakter før saken er behandlet i Stortinget og Plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent.

– Oljeindustrien må vente til en skikkelig demokratisk behandling i Stortinget er ferdig, sier Lysbakken.

Johan Castberg øker de årlige norske utslippene av klimagasser med over 310.000 tonn CO2, tilsvarende de årlige utslippene fra over 100.000 privatbiler.

Ikke unikt

Ifølge petroleumsloven skal vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås og byggearbeid ikke påbegynnes før PUD er godkjent, med mindre departementet samtykker til dette.

Historien viser imidlertid at Olje- og energidepartementet ved en rekke utbygginger de siste årene har gitt slikt samtykke og dermed åpnet for kontraktsmessige forpliktelser i milliardklassen for oljeselskaper.

For Johan Sverdrup -utbyggingen var beløpet 2,5 milliarder kroner, for Aasta Hansteen 1,1 milliarder, Gina Krogh 1,9 milliarder og Ivar Aasen 1,1 milliarder. Alle beløpene fremgår av regjeringens egne dokumenter.

Voldsomt press

SV frykter imidlertid at slike kontraktsinngåelser før prosjektene er godkjent, legger et voldsomt press på Stortinget for å tillate utbyggingen og hemmer debatten partiet mener bør følge slike beslutninger.

Oljeutbygging fører til store klimautslipp, både under produksjon og senere forbrenning av reservene, og inngrep i lokal natur.

I en tid hvor klimaavtalen fra Paris forplikter verden til å bevege seg bort fra fossil og over på fornybar energi, dukker dessuten stadig oftere diskusjonen om samfunnsøkonomisk lønnsomhet opp.

I dag er det bare utbygginger over 20 milliarder kroner som behandles i Stortinget. De under vedtas av departementet, med mindre samfunnsmessige forhold tilsier noe annet.

Forsvarer praksis

Hovedbegrunnelsen fra departementet er at inngåelse av kontrakter på et tidlig tidspunkt er avgjørende for å rekke planlagt utbyggingsstart. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier til NTB at dette er en ordning alle er tjent med fordi den bidrar til at selskapene kan ha en mer effektiv, sikrere og bedre prosjektgjennomføring. Han peker på at ordningen legger til rette for bedre kostnadsanslag og lavere risiko for overskridelser og forsinkelser.

– Det er oljeselskapene som bygger ut felt på norsk sokkel. Oljeselskapene kan etter søknad til departementet få samtykke og ta på seg vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før en utbygging har fått myndighetsgodkjenning. Slike samtykker gir ikke føringer for myndighetenes behandling av utbyggingsplanen og inngås alltid med kanselleringsklausuler, sier Søviknes.

Om Castberg-utbyggingen sier statsråden:

– Når det gjelder Castberg-utbyggingen orienterte departementet høsten 2017 Stortinget om at det var gitt samtykke til vesentlige kontraktmessige forpliktelser og begrunnelsen for dette. Det er tilsvarende gitt en oversikt i stortingsproposisjonen om utbyggingen som er til behandling i Stortinget.