– Mer vindkraft kan bidra til å få utfaset kull i Europa. Sånn må vi tenke.

– Vi er et av de landene som har de beste forutsetningene for å kunne produsere vind.

I dag og i morgen arrangerer NVE sin årlige konferanse Energidagene, og der legger de frem sin Kraftmarkedsanalyse for 2018 til 2030.

Lavere kostnader og økte kraftpriser betyr at vindkraftverk kan bygges uten støtteordninger på 2020-tallet. Kraftproduksjonen i Norge vil øke mer enn kraftforbruket, og det norske kraftoverskuddet kan vokse fra 5 TWh i dag, til 20 TWh i 2030.

– Vi er et av de landene som har de beste forutsetningene for å kunne produsere vind. Mer vindkraft kan bidra til å få utfaset kull i Europa. Sånn må vi tenke, sier Anne Britt Leifseth, konstituert vassdrags- og energidirektør, i sitt innledningsforedrag.

– Den europeiske kraftproduksjon fra kull- og kjernekraft vil bli redusert som følge av politiske føringer og aldrende kraftverk. Også det nordiske kraftsystemet får en større andel fornybar og uregulerbar kraftproduksjon i 2030 enn i dag. Et slikt system er svært væravhengig. For å sikre at det alltid er nok energi og effekt, må vi ha et større kraftoverskudd eller mer overføringskapasitet enn dagens kraftsystem, sier Anne Britt Leifseth, konstituert vassdrags- og energidirektør.

NVE anslår at både produksjon og forbruk av kraft øker i Norden mot 2030. Vindkraft i alle land står for det meste av produksjonsveksten. Forbruksøkningen kommer hovedsakelig som følge av vekst i industrien, elektrifisering av transport og store datasentre. Totalt sett øker det nordiske kraftoverskuddet, gitt NVEs forutsetninger, fra 7 TWh i 2018 til 36 TWh i 2030.

– NVEs «Kraftmarkedsanalyse 2018 – 2030» viser at kraftprisen i Norge kan bli høyere mot 2030 på grunn av økte CO2-priser og nye overføringsforbindelser mellom Norge og Europa. Samtidig ventes trenden med større vindturbiner og lavere kostnader å fortsette. Det legger forholdene til rette for at ny vindkraft kan klare seg uten støtteordninger, understreker Leifseth.

NVE antar at den europeiske vindkraftproduksjonen vil øke fra 330 TWh i 2018, til 754 TWh i 2030. Dette gjør vind til den største energikilden i det europeiske kraftmarkedet.

Det er svært usikkert hvor mye ny vindkraft vi vil få i Norge. Innenfor elsertifikatordningen, som utløper i 2021, antar NVE at det bygges 11 TWh. NVE anslår en videre utbygging av vindkraft med 10 TWh fra 2022 til 2030. Samlet blir da vindkraftproduksjonen i Norge da 25 TWh i 2030, mot 4 TWh i dag.

Basert på NVE-rapporten «Strømforbruk i Norge mot 2035», anslår NVE at kraftproduksjonen fra solceller i Norge vil øke fra 0,2 TWh i 2018 til 1,9 TWh i 2030. I dag er det lite strømproduksjon fra solceller i norske bygg, men installert kapasitet øker.

Kraftproduksjon i et normalår kan øke fra 140 TWh i 2018, til 171 TWh i 2030.

Overføringsforbindelser fra Norge til Tyskland og Storbritannia er under bygging. Disse vil øke Norges handelskapasitet mot utlandet med 40 prosent. I tillegg planlegger Sverige og Danmark nye forbindelser mot kontinentet. Med NVEs antakelser vil Nordens handelskapasitet nesten tredobles innen 2025.

I NVEs analyse er priseffekten som følge av de to nye kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia, beregnet til å være 2-3 øre/kWh. Samtidig vil den viktigste faktoren for kraftprisnivået i Norge fortsatt være kull-, gass- og CO2-priser.

Her kan du laste ned og lese rapporten Kraftmarkedsanalyse 2018-2030.