– Marginene er like gode på gass som på olje

– Gassprisen var høy sammenlignet med oljeprisen i fjor.

I går la det statlig eide selskapet Petoro frem tallene for 2018, og det var lystig lesing for både selskapet og alle nordmenn som er opptatt av velferdsstaten. Petoro kunne fortelle at de i fjor bidro med 120 milliarder kroner til staten, og at dette var 33 milliarder mer enn året før. Det betyr at 2018 var et av de beste årene noensinne for Petoro.

Når enerWE får et intervju med Grethe Moen, administrerende direktør i Petoro, etter resultatpresentasjonen benytter vi derfor anledningen til å spørre hvor lenge dette vil vare?

– Hvis man ser på produksjonsprofilen så kanskje 2022, sier Moen.

Hun forteller at det ser veldig bra ut de nærmeste årene, men at det ligger i bransjens natur at produksjonen gradvis faller og at det derfor hele tiden må dekkes opp med nye felt for å holde produksjonen oppe.

– På de modne feltene faller produksjonen hver år. I de siste årene har det vært sånn at naturlig produksjonsbortfall har blitt dekket opp med flere brønner og mer effektivitet, men den effekten er nå borte, sier Moen.

Det er derfor Petoro’s totale produksjon falt med 2 prosent i fjor selv om resultatet økte så mye som det gjorde.

– Neste år kommer produksjon fra Sverdrup, og vi har noen prosjekter som kommer inn, men vi har ingen store prosjekter etter 2023, sier Moen.

Hun er derfor opptatt av at det må letes og bores for å finne nye felt for å dekke behovene i årene fremover.

Gode marginer på gassen

I 2018 eksporterte Norge gass for like mye penger som vi eksporterte olje. Slik var det også for Petoro.

– Mye av det vi produserer er gass, og mye av inntektene er gass, sier Moen.

Mange har et forhold til oljeprisen ettersom den regelmessig omtales i de fleste næringsaviser, og det oppgis gjerne hvor høy oljepris et felt må ha for å gå break-even. Slik er det imidlertid ikke med gassprisen. Den varierer i mye større grad ut fra geografien, og prisene kan variere veldig avhengig av leveransekostnadene.

Ettersom Norge tilsynelatende er i ferd med å ta et sprang fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon spør enerWE om marginene er like gode på gassen som på oljen?

– Gassprisen var høy sammenlignet med oljeprisen i fjor, sier Moen.

Da lå den over 2,50 kroner pr. kubikkmeter gass. Nå har den falt litt, men prisen er fortsatt relativt høy og det er gode marginer for bransjen.

– Marginene er like gode på gass som på olje, sier Moen.

Hvorvidt marginene faktisk er bedre er litt vanskelig å anslå da det kommer veldig an på gassen. Den kommer i flere kvaliteter, og mye av den blandes sammen i gassrørene for å gi den riktig kvalitet i henhold til kravene som kjøperne stiller. Det er derfor vanskelig for Petoro å si noe generelt om gassmarginen,

– I vår portefølje er gass vel så lønnsom som oljen, sier Moen.

Da oljealderen startet i Norge var gassen bare et biprodukt, men nå har den blitt like viktig som oljen, og er trolig i ferd med å bli viktigere.

«Snikende kostnader»

Petoro-sjefen er opptatt av kostnadsutviklingen på norsk sokkel, og påpeker at kostnadene steg mye i fjor.

– Produksjonskostnaden for felt i drift som har økt med 7 prosent. 2 prosentpoeng er co2-avgift og strøm, De andre er det jeg kaller «snikende kostnader», sier Moen.

Samtidig påpeker hun at det er to typer kostnader det er snakk om, og disse har utviklet seg hver sin vei. For mens selve driftskostnaden har økt med 7 prosent, så har kostnaden for utvikling av funn blitt halvert de siste årene.

Produksjonskostnaden er i snitt 4 dollar fatet i Petoro sin portefølje.

Oljefondet vs oljebransjen

Det pågår en opphetet diskusjon om Norges fremtid som olje- og gassnasjon, og flere har påpekt at oljefondet nå er viktigere for Norges inntekter enn inntektene fra oljebransjen. Dette har enerWE skrevet om en rekke ganger, og sist da CICERO-sjef Kristin Halvorsen trakk det frem i en debatt om hvordan avrunde oljealderen med stil.

– Avkastningen til oljefondet er større en tilførselen av kroner og øre fra olje og gass. Det har større betydning hvordan vi forvalter den formuen, sa Halvorsen.

Moen anerkjenner at det er riktig, men hun mener at politikerne ikke må miste perspektivet helt.

– Når du setter inn 120 milliardene så vil de også gi en avkastning på toppen, sier Moen.

Ettersom politikerne kan bruke 3 prosent av avkastningen fra oljefondet, så betyr 120 milliarder at de får en betydelig ekstra sum penger å rutte med.

Moen trekker også frem at dette ikke bare er et spørsmål om finansene, men også arbeidsplassene og alt det bidrar med til samfunnet.

– Vi er opptatt av arbeidsplassene. Det snakker vi for lite om. Det er 200.000 arbeidsplasser tilknyttet oljebransjen, sier Moen.

Hun snakker derfor varmt om hvordan hele bransjen også må dra med seg leverandørindustrien på oppturen.

– På sikt må hele bransjen jobbe sammen for å bruke kompetansen. Det er ikke bare ett lag med leverandører, men også underleverandører. Hvis vi skal forbedre oss, og det må vi, så må vi være mye tettere integrert slik at vi får mer effektiv bruk av hverandres kompetanse, sier Moen.

Petoro er et statlig aksjeselskap som ivaretar statens direkte eide andeler i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag. Disse andelene omfatter en tredjedel av Norges olje- og gassreserver og tilhørende anlegg.

Les også: