– Leterefusjonsordningen er ikke en utgift for staten

Det er mange som har sterke meninger om leterefusjonsordningen uten at de egentlig vet hva det er.

Det pågår en debatt om leterefusjonsordningen, og i disse dager sitter regjeringspartiene og forhandler om en eventuell ny regjeringsplattform der også KrF kan bli med. Der har det kommet frem at Venstre kjører hardt på at de vil kutte i leterefusjonsordningen.

I fjor utbetalte den norske staten 3,3 milliarder i leterefusjon, og året før var det 7,7 milliarder kroner. Det er markant mindre enn i 2015 da Norge utbetalte 13,3 milliarder kroner. Samtidig har Norge de tre siste årene utbetalt henholdsvis 3,4, 6,8 og 13,3 milliarder kroner i opphørsrefusjon til selskaper som har kastet inn håndkleet og forlatt norsk sokkel.

enerWE tok en tur til Norsk olje og gass for å spørre Karl Eirik Schjøtt-Pedersen om hvorfor leterefusjonsordningen og opphørsordningen er så viktig for olje- og gassbransjen.

Han begynner med å forklare at det er mange misforståelser rundt dette, og tenker da spesielt på de som hevder at leterefusjonsordningen er en subsidering av oljebransjen.

– Leterefusjonsordningen er ingen kostnad for staten, det er kun en forskuddsutbetaling, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.

Leterefusjonsordningen er såkalt provenynøytral. Det betyr at den ikke påvirker hvor mye Norge får i skatteinntekter. Hensikten er å gi nye aktører på norsk sokkel tidligere tilgang til penger som de ellers ikke ville sett noe til før de begynte å gå med overskudd. Når de gjør det kan de trekke fra utgiftene før de betaler skatt, slik alle norske selskaper kan gjøre. Med leterefusjonsordningen kan de få pengene utbetalt året etter at de har hatt utgiftene, noe som gjør det lettere å finansiere de store investeringene som må til for å drive med olje- og gassleting.

Når enerWE spør om hvorfor leterefusjonen har vært relativt lav de siste årene forklarer han det med at dette er en ordning der det kan variere veldig.

– Den kan variere fra år til år. Det kommer an på om selskapene har kommet i skatteposisjon, sier Schjøtt-Pedersen.

Selskapene bruker leterefusjonsordningen i noen år, og så når de har kommet i skatteposisjon trenger de den ikke mer. De store etablerte selskapene som for eksempel Equinor trenger ikke leterefusjonsordningen.

Det gjør derimot nykommere som Wellesley. De gjorde Grosbeak-funnet som inneholder mellom 53 og 115 millioner fat olje og 269 til 432 milliarder kubikkfot gass, og Wellesley-sjefen er klar på at dette ikke ville blitt noe av uten leterefusjonsordningen.

Når folk utenfor bransjen diskuterer leterefusjonsordningen blandes det ofte sammen med en annen relatert ordning. Opphørsordningen er en ordning der selskaper som trekker seg ut kan få refundert sine utgifter.

Det kan virke lite intuitivt, og enerWE spør derfor om hvorfor det er så viktig at staten betaler selskapene som ikke lengre vil drive olje- og gassutvinning på norsk sokkel.

– Hvis de ikke hadde hatt opphørsrefusjon kunne man solgt selskapets aktiviteter med skattefradrag, forklarer Schjøtt-Pedersen.

Dette er hvordan det vanligvis gjøres i i resten av næringslivet hvis et selskap har et fremførbart undersudd.

– I næringslivet kan man selge eller overdra et selskap med de skattekravene som ligger der, sier Schjøtt-Pedersen.

Forutsetningen er at transaksjonen ikke bare er skattemotivert. Det må også ligge andre verdier der.

Med opphørsordningen blir dette forenklet slik at selskapene kan legge ned virksomheten uten å måtte ty til en kreativ salgsprosess.

Se også videointervju øverst i artikkelen.

Les mer: