Kraftselskapet Lyse Produksjon betaler 56,8 prosent i skatt

– Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor mye skatt vi betaler.

Norge er en energinasjon, og energibransjen er en melkeku for staten. Det er ingen som kan måle seg med olje- og gasselskapene av energibransjen når det gjelder antall milliarder kroner de bidrar med i skatt til det norske velferdssamfunnet, men den andre delen av energibransjen: kraftselskapene er en god nummer to.

Et eksempel på det er Lyse-konsernets datterselskap Lyse Produksjon som bidro med hele 688,7 millioner kroner til velferdsstaten Norge i 2017. Det er mye penger i seg selv, men det er også mye sett opp mot hva selskapet faktisk hadde i overskudd. Ifølge årsrapporten for 2017 hadde et et resultat på 1,2 milliarder kroner. Det betyr at hele 56,8 prosent av overskuddet ble betalt i skatt.

– Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor mye skatt vi betaler, sier Hans Wilhelm Vedøy, økonomisjef for energiselskapene i Lyse-konsernet, til enerWE.

Den vanlige skattesatsen for bedriftresultater settes gradvis ned med et prosentpoeng i året. Den er 23 prosent i år, og i regnskapsåret 2017 var den 24 prosent. Det betyr at Lyse Produksjon måtte betale en skattesats som var mer enn dobbelt så høy som det vanlige bedrifter må betale. Faktisk var skattesatsen hele 32,8 prosentpoeng høyere.

Mens vanlige kraftselskaper kun betaler den omtalte bedriftsskatten, må kraftselskapene i tillegg betale grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt. Det stopper heller ikke med det. I tillegg må kraftselskapene betale konsesjonsavgift.

– Vi er vel den næringen som betaler mest i skatt, sier Vedøy.

Det sier han vel vitende om at oljeselskapene har en skattesats på 78 prosent av overskuddet. Forklaringen ligger i et intrikat sett med skatte- og avgiftsregler som de færreste klarer å henge med på. Kortversjonen er at oljebransjen har gunstigere avskrivningsregler og en høyere skjermingsrente mens vannkraftverkene må avskrive sine investeringer over 64 år samtidig som avskjermingsrenten er på kun 0,4 prosent.

– Når vi må hente penger til 3-4 prosent rente får vi kun fradragsført 0,4 prosent. Da får vi veldig høye kostnader. Dermed blir den effektive skattesatsen for nye prosjekter veldig høy, forklarer Vedøy.

Resultatet er et skattenivå som til tider gir absurde utslag der skatten kan bli over 100 prosent av resultatet.

– Vi har eksempler på at vi i tilfeller med kraftverk der vi går med betydelig underskudd der vi likevel kommer i skatteposisjon, sier Vedøy.

Konsekvensene av dette skattetrykket er problematisk. Det fører til at det investeres mindre i nye fornybar energi fra norske vannkraftverk enn det kunne ha blitt gjort.

– Vi sliter med å finne lønnsomhet i nye samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter, sier Vedøy.

Det er kanskje noe av forklaringen på at det først og fremst snakkes om vindkraft og solkraft når det snakkes entusiastisk om investering i ny fornybar energi. Den norske vannkraften ble stort sett bygd ut på 60-, 70- og 80-tallet, mens det nå er større aktivitet i vindkraftutbyggingen.

– Nye vannkraftprosjekter stanses av det høye skattetrykket, slår Vedøy fast.

Les også: