– Kanskje kan ekstremværet denne sommeren bidra som en oppvekker

Sommerprat med direktør for NTNU Energi: Det vi vet nå, det visste vi også i 1979.

Johan Einar Hustad ler litt når han forteller at han denne sommeren har koplet av med skogrydding og vedhogst på hytta på Nordmøre. Forskeren som til daglig er direktør ved NTNU Energi er overbevist om at det er viktig å også gjøre annet enn å sitte ved PCen.

enerWE tok en prat med energidirektøren på tampen av sommeren.

– Hva har du gjort i sommerferien

– Jeg har holdt til i Norge, forteller han til enerWE. Vi har hytte på Nordmøre, et par timers kjøretur fra Trondheim. Her har jeg vært sammen med familien.

– Klarer du å logge ordentlig av når du har ferie, eller sjekker du jobbmail hver dag?

– Jeg begynner å bli ganske flink til å logge av. Eller det vil si…jeg er jo innom mail innimellom. Men jeg har blitt flinkere!

– Du skal på Arendalsuka. Kombinerer du turen til sørlandet med litt ferie, eller blir det 100 % jobb?

– Det blir bare jobb, fordi ferien dessverre er definert som avsluttet. Jeg drar ned på mandag, og blir der tirsdag og onsdag. 

Johan Einar Hustad forteller at han blant annet skal delta på arrangementer i regi av NTNU og SINTEF, der de skal legge frem forskningsresultater under headline «Slik kan Norge bli Europas batteri – og samtidig skape arbeidsplasser og redde klima«. Her deltar han blant annet med Nils Røkke som direktør for bærekraft i SINTEF. Røkke leder også EERA som er en  energiforskningsalliansen i Europa og består av 175 forskningsinstitutt og -aktører i Europa. M

– Vi har invitert en god del mennesker fra politikken og industrien som skal kommentere på resultatene vi har kommet frem til. Det blir bra!

– Hva mener du når du sier at vi kan bli Europas grønne batteri?

– Det er i hovedsak to elementer i dette. Vi har eksempelvis samarbeid med Danmark i mange år som har vindkraft. Når de har mer vindkraft enn det de forbruker så eksporterer de blant annet til Norge. Da kan vi bruke eller lagre denne elektriseten, og beholde noe av vår egen magasinkapasitet. Og når vi har overskudd av kraft og Danmark har lite vind, så eksporterer vi kraft til Danmark. Dette kan vi utvide til å gjelde mer enn Danmark som vil omfatte den Europeiske kraftbalansen.  

Han forteller at vi ideelt sett bør være i en nullutvekslingssituasjon der vi importerer grønn kraft når det er overskudd, og der vi  eksporterer når det er underskudd.

– Vind og sol er uregulerbar kraft. Når det blåser og er mye sol så får man elektrisitet, men når det er vindstille eller når solen ikke skinner så er det behov for elektrisitet fra Norge. Slik definerer vi det grønne batteriet. 

Johan Einar Hustad tilføyer at han under Arendalsuka også vil løfte frem forskningsresultater når det gjelder karbonfangst og lagring (CCS).

– Man kan anvende naturgass som den er, og fange og lagre CO2. Men det vi har lagt mest vekt på er å se på mulighetene til å splitte hydrogengass og lagre CO2 i Norge.Lagring har vi lang erfaring med, 20 år på Sleipner og 10 år på Snøhvit. Da kan vi bruke ren hydrogen som kan anvendes også til andre ting enn kraft, som varme, kjøling og til industri.

Han forteller at vi må forberede oss store endringer i energisystemene i Europa.

– Den naturgassen vi ser i dag vil ikke være like salgbar etter 2040 dersom vi ikke gjør noen endringer. 

– Sommeren i Norge har vært rekordvarm. Norske bønder fortviler. Det varsles også rekordvarme i Europa denne helgen der menneskeliv og helse kan stå på spill. Skogbranner herjer både i Norge og Europa. I Hellas har skogbranner også tatt liv. Tror du rekordvarme og tørke et resultat av menneskeskapte klimaendringer?

– Det er vanskelig å se på en enkelt  sommer og si at det skyldes klima. Det er over tid tid vi ser endringene. Vi har nå hatt en ekstrem sommer som vi som lever nå aldri har opplevd før. Det kan være med på å forsterke argumentene på at klimaendringer er i gang, men det å sette et likhetstegn er nok litt sterkt. 

Han understreker at det vi har hatt det samme kunnskapsbaserte grunnlaget for klimaendringer de siste 30-40- årene, men at det har vært liten politisk og personlig vilje til å foreta seg noe.

– Kanskje kan den varme sommeren fungere som en oppvekker.

– Du kan invitere med deg tre gjester hytta. Hvem velger du?

– En person jeg kunne tenkt meg å invitere var Thorvald Stoltenberg. Det valget har jeg dessverre ikke lenger. Hans måte å være på som en dialogpartner og samtalepartner har imponert meg.

Johan Einar Hustad tenker litt før han fortsetter.

– Jeg skulle gjerne invitert Ken Caldeira med på hytta. Han jobber ved Carnegie Institution for Science‘s Department of Global Ecology og er tilknyttet Stanford. Ved studiestart pleier han å spørre sine studenter om de kan nevne de største vitenskapelige gjennombruddene innen klimaspørsmål etter 1979. Her er svaret hans at det ikke har vært noen store gjennombrudd siden 1979. Det vi vet nå, det visste vi også i 1979.

I tillegg til Ken Calveira så ønsker energidirektøren også å ta med seg Carlos Moedas som leder forskning, vitenskap og innovasjon i EU.

– Hans synspunkter å måte å jobbe på gjør han til en interessant person å ha med.

Johan Einar Hustad ønsker også å invitere med Professor Mariana Mazzucato, som også er rådgiver for Carlos Moedas.

– Hun jobber også som professor ved Sussex i England, og har skrevet boken The Entrepreneurial State. Siden jeg har vært prorektor for nyskapning og innovasjon ved NTNU så er jeg jo også veldig opptatt av innovasjon.  En hyttetur med disse tre der vi kunne diskutert innovasjon opp mot klima og energi ville vært veldig kjekt.

Energirektoren avslutter med et tydelig krav.

– Både Ken Calveira, Carlos Moedas og Mariana Mazzucato måtte blitt med på vedhogst. Det handler jo også om å ta det ut i praksis, sier Johan Einar Hustad og ler.