– Jeg tror vi kan bli flinkere til å få fram at strøm i likhet med olje og gass er en vare som vi er heldig å ha mye av, og som vi kan handle med

Toppsjefen i NVE innrømmer at aktørene har en kommunikasjonsutfordring i å få det norske samfunnet til å forstå hvordan ting henger sammen.

Anne Britt Leifseth begynte i NVE den 1. august 2005.

Det var året da New Orleans ble nærmest ødelagt da orkanen «Katrina» slo til med full tyngde mot den amerikanske sørkysten. I dette intervjuet skal vi mer inn på ekstremværet, men først skal vi bli litt kjent med 61 år gamle toppsjefen i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).

Jeg starter med å stille et ganske åpent spørsmål.

– Hvem er du?

– Ja, hva skal jeg starte med? Jeg bor midt i byen, men er ikke typisk bymenneske. Jeg er glad i naturen. Jeg er ofte ute i marka og fjellet og finner gjerne roen på hytta i Trysil Jeg går på tur, går på ski, sykler, løper, driver med yoga og gymnastikk. Det er dette jeg fyller dagene med når jeg ikke jobber. Jeg er opptatt av å holde meg i form.

– Så du logger ofte av?

Hun ser på Garminklokka si før hun svarer.

– Nei, jeg logger sjelden av og er så og si å nå 24/7. Det har sin bakgrunn i at jeg i 13 år har vært leder for skred- og vassdragsavdelingen.

– Hvordan er du som leder?

– Det er kanskje andre som skulle vurdert det. Men jeg er en positiv, blid og munter person. Jeg prater lett og greit med folk, det er mye latter og stor takhøyde. Jeg skjønner at vi må ha gode prosesser, men jeg er også utålmodig til å få resultater. Da kan jeg ofte tenkte at prosessene blir lange. Vi må jo videre.

Hun setter seg litt bedre til rette i stolen og fortsetter.

– Etterhvert som jeg har fått noen år på meg, så har jeg blitt relativt trygg i meg selv. Jeg liker å jobbe med mennesker. Jeg er imponert over folk som dykker dypt ned i faget sitt, og vi er jo så heldige at vi har mange veldig flinke saksbehandlere og forskere i NVE.

Jeg spør henne om hva hun mener at NVE må videre med.

– Vi skal fremover, svarer hun og ler. NVE har blitt en veldig åpen, synlig og fremoverlent samfunnsaktør de senere år. Forsyningssikkerhet og energi på den ene siden, og naturfare på den andre siden. Det som er fellesnevneren her er vann og vind, enten det blir for lite eller for mye. Fornybarsamfunnet utfordrer oss på energisiden og her vil det være behov for videreutvikling av verktøy, systemer og samhandling mellom aktørene. God kommunikasjon ut i samfunnet er også ekstra viktig nå når det skjer så mange endringer.

Hun fortsetter.

– Klimaendringene utfordrer oss på naturfare og gir flere skadesituasjoner. Det er viktig å forebygge mer.

Like sikkert som at Grevinnen og Hovmesteren sendes på TV i jula, så dukker det hvert år opp nyhetssendinger der en reporter står under Mannen og rapporterer at den foreløpig ikke har falt.

Jeg spør derfor fungerende vassdrags- og energidirektør om hun har vært inne og kikket på nettsiden www.harmannenfalt.no?

Hun ler godt.

– Ja, men jeg trenger ikke det. Vi har flinke folk som følger med på bevegelsene i alle fjellene vi overvåker. Jeg får beskjed med en gang det er noe jeg bør vite.

Bølgen er en norsk actiondrama og katastrofefilm utgitt i 2015. Filmen tar utgangspunkt i naturkatastrofen som vil inntreffe etter at det ustabile fjellmassivet Åkerneset raser ut i fjorden. Handlingen følger geologen Kristian Eikjord (Kristoffer Joner) som havner midt i hasteevakueringen før en 80 meter høy flodbølge treffer land i bygden Geiranger.

Jeg spør toppsjefen om hun har sett filmen, og om handlingen er realistisk.

– Ja, absolutt. En gang vil det komme et stort skred fra Åkerneset, og det vil komme en bølge på størrelse med det vi så i filmen nærmest skredet. Dette er basert på virkelighet. Men vi i NVE overvåker og varsler beredskapsmyndighetene dersom det skulle bli økt fare for et stort fjellskred, slik at de få folk evakuert. Da får vi ikke scenene som vi hadde i filmen.

Jeg har nå blitt litt bedre kjent med Anne Britt Leifseth, og retter fokus over på de hun leder.

– Hva kjennetegner en typisk ansatt i NVE?

– Det er stor grad av faglig integritet. Det er gode, høyt utdannete fagfolk som er stolte av jobben sin, og som er opptatt av at arbeidet skal være faktabasert og riktig. Det kjennetegner jo også omdømmet til NVE. Vi opplever å ha stor grad av tillit i samfunnet. Man stoler på analysene til NVE.

– Hvis du skal forklare til min snart fire år gamle datter om hva dere jobber med. Hva vil du da svare?

– Jo, da vil jeg bøye meg ned og si at når du kommer inn i et rom og slår på lysbryteren, så skal det komme lys. Når du skal koke grøt eller ha det varmt i rommet ditt skal du få til det. Så skal du sove trygt om natten fordi vi passer på at naturfarer som flom og skred ikke gjør for stor fare. Tror du hun hadde skjønt det?

Jeg nikker og sier at det var en god og enkel forklaring som jeg også skal teste hjemme.

– Tror du den tørre og varme sommeren er et resultat av menneskeskapte klimaendringer?

– Jeg vil ikke ta en sesong, eller en sommer direkte til inntekt for dette. Klimaframskrivningene viser en tendens til hyppigere tørre år og mer nedbør i form av ekstreme hendelser. Forskning viser at dette er et resultat av menneskeskapte klimaendringer.

– Men hva betyr hyppigere ekstremvær for NVE?

– Det betyr at det blir enda viktigere å ha gode varslingstjenester for flom og skred, og at vi får mer arbeid i forbindelse med å sikre oss mot flom- og skredskader. Vi går fra store vårflommer i stilleflytende vassdrag, til mer flomskred i bratte masseførende vassdrag, som vi har vanskeligheter med å finne ut akkurat hvor vil komme.

Hun blir mer alvorlig når hun svarer at dette vil komme over bygde-Norge og i tettbygde strøk der du har vassdrag.

– Flomskred kan gjøre mye skade og kan være livstruende. De tar masse med seg, skifter retning og tar med seg hus.

– Hvordan kan NVE redusere konsekvensene av ekstremvær?

– Vi er med i det grønne skiftet, og i disse siste årene har vi jobbet hardt for å legge til rette for mer fornybar energi. Elektrifisering gjør at CO2-utslippene reduseres. Forebygging er den ene siden av NVEs klimaarbeid.

Hun fortsetter med å nevne den andre siden.

– Da jobber vi forebyggende, spesielt mot kommunene. Vi kartlegger hvor det er fare for flom og skred, og så må kommunene jobbe med dette i sin arealplanlegging for å unngå å bygge seg inn i fareutsatte områder. Så er det områder der folk allerede har bygget i utsatte områder. Der bistår vi til å bygge sikringstiltak.

– Nylig intervjuet jeg Henrik Sætness, SVP Corporate Strategy & Analysis i Statkraft. Han nevnte at kraftverk også kan brukes til å regulere vannmengden under flom.

– Ja, vi har jevnlig kontakt mot regulantene som regulerer vassdragene. Det ligger i deres oppdrag at de skal sørge for å manøvrere slik at magasinene kan ta imot en vårflom og slik bidra til at flomskadene reduseres. Vi beregner blant annet snømengdene i fjellet, slik at aktørene i kraftbransjen er best mulig rustet til å håndtere vårflom.

– Og så intervjuet jeg Anne Vera Skrivarhaug, direktør for energiavdelingen i NVE. Hun fortalte at strømprisene vinterstid ville vært tre ganger så høye uten import og eksport av strøm. Her kommenterte Henrik Sætness i Statkraft at de kjenner seg igjen i resultatet fra analysen under et relativt aggressivt sett med forutsetninger. Hva ligger til grunn for denne analysen?

– Kraftsystemet vårt er avhengig av naturen, både av vind og vann. Dersom vi hadde stengt grensene, så hadde vi vært på egen kjøl. I tørre år ville vi hatt for lite vann, eller vi måtte ha foretatt store og dyre investeringer for å klare oss på egenhånd. Uten utveksling med utlandet, måtte kraftprodusentene ha disponert vannet på en måte som ville gitt langt høyere priser enn i dag.

– Kommer vi til å få effektprising, altså rushtidstrafikkpriser på strøm der det koster mer å bruke strøm i tidsrom der mange bruker strøm?

– Vi ser at vi har behov til å gjøre tiltak slik at vi kan balansere nettet mer effektivt og utnytte nettkapasiteten bedre. Vi kan ikke ha kø i nettet, og nettselskapene må investere for å ta unna effekttoppene. Det er kostbart. Samfunnet og strømkundene har mye å hente på at vi får jevnet ut effektforbruket. Vi arbeider med et forslag om såkalte effektariffer som vil gjøre det mer lønnsomt å bruke nettet på en måte som gjør at vi kan holde nettleien lavest mulig.

Folk flest er gjerne ikke så opptatt av vannkraften, men de er opptatt av strømprisene.

– Hvor fort kommer det en endring som for eksempel rushtrafikkprising som medfører endring i strømprisene?

– Vi har et marked, og strøm er en vare som det handles med. Her gjelder tilbud og etterspørsel, som setter strømprisen. Vi må leve med at strømprisene vil gå opp og ned, men utenlandskablene gjør at prisene jevnes noe ut. Handel med Europa er bra for Norge.

Effekttariffene vil ikke gi lavere strømpris, men vi mener altså at de kan gjøre at vi utnytter nettet på en bedre måte. Da kan vi klare oss med litt mindre utbygging av nettet, og det vil bidra til å holde nettleien, og dermed strømregningen, nede. Vi har en slags eldrebølge i nettet, og det koster mye å oppgradere og bygge ut nettet som skal frakte strømmen hjem til oss. Vi investerte i nettet for 30-40 år siden. Nå er tiden inne for å fornye og investere mer.

Så ønsker jeg å høre hva toppsjefen i NVE tenker om ACER-debatten.

– Hva skjedde egentlig i ACER-debatten?

– Det ble en politisk debatt som i stor grad handlet om EU, og det ble spørsmål om Norge skulle være en del av EUs felles strømmarked. Men det er vi jo allerede. Vi handler med Europa i dag. Det ble en veldig rar debatt, hvor mye handlet om andre politiske hensyn.

Hun tenker litt før hun fortsetter.

– Det er ikke grunnlag for redselen for å selge arvesølvet vårt. Det er viktig at vi i samarbeid med andre aktører i Europa kan få en bedre kraftflyt og utnyttelse av energi i fellesskap. Den 3. energimarkedspakke og Acer endrer ikke det norske regelverket for hvem som kan eie vannkraften vår.

Men så innrømmer hun at aktørene har en kommunikasjonsutfordring i å få det norske samfunnet til å forstå hvordan ting henger sammen.

– Jeg tror vi kan bli flinkere til å få fram at strøm i likhet med olje og gass er en vare som vi er heldig å ha mye av, og som vi kan handle med. Det at vi kan kjøpe billig strøm fra Danmark når det blåser mye, og selge strømmen dyrt når det er vind stille, bidrar til at vi har en god velferdsstat.

– Men er du enig i at det er vanskelig å forstå hvordan strømregningen er bygget opp av ulike elementer?

– Ja, det er ganske komplisert for forbrukere å forstå strømregningen.

Hun forsøker å forklare hva de ulike aktørene gjør.

Strømregningen er i dag todelt og består av nettleie og strømforbruk

– Nettselskapene er en monopolvirksomhet som NVE regulerer. Der har vi en streng regulering av hvilke inntekter de kan hente inn. Så har vi kraftproduksjon, som er forretningsdrift. Monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet skal skilles så man ikke har noe konkurransemessig fortrinn av monopolvirksomheten. Poenget er at strømmen er en vare. Den selges der prisen er best.

Hun fortsetter.

– Markedet sørger for god ressursallokering og god forsyningssikkerhet. Skulle det vise seg at markedet i helt spesielle tilfeller ikke er nok, har vi nødvendige rasjoneringsvirkemidler for å sikre strøm i stikkontakten.

Jeg avbryter og spør om hun eller noen andre i NVE har lyst til å forklare dette i en podcastepsoide i “Energibransjens ukeslutt”. Det svarer hun positivt ja til.

Verdens energibehov øker. Jeg lurer på om vi kan hente mer ut av hvert enkelt kraftverk.

– Vi i NVE er opptatt av at kraftselskapene vurderer mulighetene for såkalt opprustning og utvidelser for å utnytte allerede utbygde resurser bedre. Men det er nok ikke slik at vi kan få mye mer ny vannkraft uten at det blir miljøkostnader.

Microsoft fortalte under Arendalsuka at de hadde utfordringer med å forstå at vannkraft er ren, grønn energi. Dette var også noe Henrik Sætness i Statkraft var inne på da vi nylig intervjuet han. Hvorfor sliter aktørene med å forklare at vannkraft er ren, grønn energi?

– Vi må huske at vannkraft ikke er et alternativ i mange land. I verden der ute forbinder nok også mange vannkraft med store kraftverk som har miljøkonsekvenser. Vannkraften, som all fornybar energi, har negative miljøkonsekvenser. Vi har også hatt massive demonstrasjoner i Norge, eksempelvis under utbyggingen av Altavassdraget. Men det er ingen tvil om at norsk vannkraft er ren, grønn energi uten CO2-utslipp. Dersom man setter strenge krav, for eksempel til minstevannføring, kan miljøkonsekvensene holdes innenfor akseptable rammer.

– Er vannkraftens rolle underkommunisert i det grønne skiftet?

– Det er viktig med ny teknologi til sol og vind for å få til fornybarsamfunnet. Men vannkraften ligger der som en basis som har revolusjonert hele vårt samfunn og skapt industri, vekst og velferd. Så det kan godt være at vannkraften er undervurdert. Ikke minst er det viktig å få fram at regulerbar vannkraft kan spille en viktig rolle når fossil kraft skal fases ut.

Hun fortsetter.

– Man tar ut energi der man har de beste naturforutsetningene. I Norge har vi vann og vind. Det å bygge ut vindkraft nærmer seg kostnaden for utbygging av vannkraft. Det å kunne bygge lønnsomme vindkraftverk uten å få støtte er en liten revolusjon. Om vinteren når vi trenger mye kraft, har vi mye vind. Selv om kostnadene for strøm fra sol har falt dramatisk, må vi erkjenne at vi ikke har så mye sol som andre land. Når det gjelder solkraft, så er nok Syd-Europa mer aktuelt.

Intervjuet går mot avslutning, og vi dreier praten inn mot vannkraftens historie.

– Vannkraften har vært svært viktig i utviklingen av Norge, og det skjedde fort fra vi fikk konsesjonslover i 1917 og utover. Strømmen skulle være billig og den skulle vi alltid ha. I Norge kan vi bli flinkere til å spare på strømmen. Her vil vi se en forandring. Ungdommen tenker nok annerledes på energi enn de eldre. Det er positivt. Det er viktig å beholde det gode vi har bygget opp, samtidig som vi må være med på det grønne skiftet og bli en del av den europeiske klimaløsningen.

Om Anne Britt Leifseth:

  • Født 1957 i Fauske i Nordland
  • Utdannet ved Norges naturvitenskapelig universitet NMBU,i 1981 (NLH) Studieretning Naturforvaltning,
  • 10 år hos Fylkesmannen i Nordland i Miljøvernavdelingen
  • 10 år i ulike lederstillinger hos Fylkesmannen i Buskerud
  • Fra og med 2005 Direktør for Skred- og vassdragsavdelingen i NVE
  • Fra 1.09 2018 konstituert Vassdrags – og energidirektør for NVE