– I Norge diskuterer vi hva vi skal slutte med, mens i Europa er fokuset på hva man må gjøre mer av

Lederen for den europeiske forskningsalliansen European Energy Research Alliance (EERA) forteller om en særnorsk energidebatt.

Anerkjent forskergruppe mener verdens energibehov kan reduseres med 40 %.

Studiet “A low energy demand scenario for meeting the 1.5°C target and sustainable development goals without negative emission technologies” ble nylig publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Energy. I studiet beskriver anerkjente forskere et scenario der verdens energiforbruk kan reduseres med opp til 40 % innen 2050, uten at det går på bekostning av økonomisk vekst.

Dr. Volker Krey er professor ved International Institute of Applied Systems Analysis (IIASA) og professor II ved NTNU Energy Transition Initiative. Han er blant forskerne som står bak studiet.

– Hvis du spør meg om det virkelig er mulig å oppnå en reduksjon på 40 % av verdens energiforbruk, så tror jeg det er mulig, forteller han til enerWE.

Asgeir Tomasgard er professor ved NTNU og direktør for FME CenSES, og NTNU Energy Transition. Han forteller til enerWE at han synes studiet er veldig interessant.

– Det er interessant fordi det er et av de første studiene som viser en scenarie der vi kan nå 1,5-gradersmålet uten karbonfangst og lagring, forteller Asgeir Tomasgard til enerWE. I studiet oppnås dette ved å redusere energietterspørselen i samfunnet dramatisk.

Vi er avhengige av fullskala karbonfangst og lagring for å nå 2-gradersmålet

Trude Sundset er Administrerende direktør i Gassnova. Hun forteller til enerWE at det ifølge anerkjente organisasjoner som FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) er helt nødvendig med karbonfangst og lagring for nå klimamålene.

Dette er også et syn Asgeir Tomasgard deler.

– Men selv med fullskala karbonfangst og lagring så kan det bli krevende å nå dette målet. Derfor er det veldig interessant med et studie som også viser en alternativ vei. Kanskje er det kun gjennom kombinasjonen mellom flere alternative veier vi klarer å nå 1,5-gradersmålet.

Underlag for Stortingets investeringsbeslutning for fullskala karbonfangst og lagring

På fredag godkjente Stortinget finansieringen av forprosjekteringsstudien til Norcems karbonfangstanlegg i Brevik. Norcem vil i nært samarbeid med partnerne Aker Solutions, Norconsult, Norsk Energi og FLSmidth, utvikle detaljerte planer for realiseringen av prosjektet.

Trude Sundset forteller til enerWE at hun håper forprosjekteringsstudiet av Norcem og forhåpentligvis snart også Klemetsrud vil gi et best mulig underlag for Stortingets investeringsbeslutning med tanke på fullskala karbonfangst og lagring.

Oscar Graff er leder for karbonfangst og lagring i Aker Solutions. Han forteller til enerWE at det er vanskelig å spå størrelsen på utslipp av klimagasser i 2050.

– Utslippene kommer i dag hovedsakelig fra fire store sektorer; industri, kraftproduksjon, landbruk og transport. Innen alle disse sektorene jobbes det med energieffektivisering og reduksjon av utslipp. Samtidig øker verdens befolkning og store befolkningsgrupper som f.eks. i India og Indonesia får større kjøpekraft og dermed forbruk, som fører til økte utslipp.

Han forteller videre at de fleste eksperter mener at karbonfangst- og lagring vil være nødvendig for å nå klimamålene fra Parisavtalen.

– I Norge har prosessindustrien foreslått at karbonfangst skal stå for 60 prosent av bransjens planlagte CO2-kutt innen 2050. Det er nesten en femtedel av landets samlede utslipp i dag. Gjennom forprosjektet skal vi detaljere ut løsningene for CO2-fangstanlegget, samt anlegget for flytendegjøring og lager for videre transport med skip, sier Oscar Graff. Gjennom forprosjektet vil man oppnå et bedre kostnadsestimat, med mindre usikkerhet. Forprosjektet vil være grunnlaget for en eventuell investeringsbeslutning i 2020. Vi håper at Norge lykkes med å gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt for CO2-fangst, transport og lagring. Fangstanlegget på Norcem vil kunne fange 400 000 tonn CO2 per år, som tilsvarer å fjerne om lag 200 000 fossile biler fra norske veier. Med andre ord et godt klimatiltak.

Karbonfangst og lagring kan skape 80.000 norske arbeidsplasser

NHO har nylig presentert en rapport som viser til at CCS kan skape 80.000 nye arbeidsplasser. Rapporten er utarbeidet av SINTEF.

Oscar Graff forteller til enerWE at SINTEF-rapporten gir en god oversikt.

– Den knytter CCS-tiltak til investeringer og antall nye arbeidsplasser, og den viser til et høyt teknisk potensiale. Det kommersielle potensialet vil være avhengig av klimapolitikken i Europa og Norge.

DNV GL mener scenariet ser urealistisk

DVN GL mener det er urealistisk at verdens energibehov reduseres med 40 %.

– Vår prognose er at det er behov for en blanding av tiltak for å nå målet på 2 grader, inkludert karbonfangst og lagring, forteller Mark Ivrvine, Group Communication Manager i DNV GL til enerWE. Verdens primærenergibruk, for tiden 570 EJ, vil vokse sakte over det neste tiåret, nå en topp på 580 EJ i 2025, og deretter senke sakte til rundt 550 EJ i 2050.

Han forteller at DNV GL mener fornybar energi vil utgjøre omkring 50 % av verdens energiforbruk i 2050. I dette scenariet vil verdens energiforbruk reduseres med 5 % sammenliknet med dagens forbruk.

Det er for uspesifikt å snakke om 2 grader

Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF. I tillegg leder han den europeiske forskningsalliansen European Energy Research Alliance (EERA).

Han forteller til enerWE at det er nødvendig, og også mulig å redusere energiforbruket med 40 %. Samtidig understreker han at det er krevende, når man samtidig skal ta hånd om en økende befolkning og økt velstand.

Han forteller videre at det er mulig å nå 2-gradersmålet.

– Men for å nå dette målet må ting som vi ikke ser i dag skje på den internasjonale arenaen. Det er for uspesifikt å snakke om 2 grader. Man må ta med karbonbudsjettet og sannsynligheten for å nå 2 grader.

Han understreker også at Parisavtalen har målsetting om 1.5 grader.

Stort potensial for lagring av karbon i Nordsjøen

Nils Røkke synes det er pussig at vi er mest opptatt av hvilke teknologier vi kan unngå å bruke i en situasjon hvor vi må sette alle kluter til.

– De aller fleste studiene har karbonfangst og lagring som en del av løsningen, særlig for industri, men også for hydrogen og dekarbonisering av oppvarming og kjøling. I en verden hvor ca 82% av primærenergien er fossil må vi ha løsninger hvor man kan dekarbonisere denne energien for å komme i mål med våre klimamålsettinger.

Gjennom sitt arbeid med å lede den europeiske forskningsalliansen EERA ser Nils Røkke en endring i hvordan forskningsmiljøene ser på karbonfangst og lagring.

– Dette er i endring da flere land ser at det er umulig å nå klimamålsettingene uten å ta i bruk karbonfangst og lagring. Dette gjelder for eksempel England, Nederland og Sverige for industri, oppvarming og kjøling, hydrogen, samt i noen grad fremdeles for kraft.

Samtidig understreker han at det fortsatt finnes finnes forskjellige religioner innenfor feltet.

– Det som er nytt er at transport og lagring tillegges mer vekt som en muliggjører for å ta i bruk teknologien. Her er det et stor potensial i Nordsjøen.

Han forteller videre om en stor forskjell på energidebatten i Norge sammenliknet med Europa.

Energidebatten i Norge er særnorsk

– I Norge diskuterer vi hva vi skal slutte med, mens i Europa er fokuset på hva man må gjøre mer av. Europa bruker omlag 400 millarder Euro hvert år på import av energi som i tillegg slipper ut store mengder klimagasser ved bruk.

Nils Røkke stiller spørsmål til hvordan Europa kan bli mer selvforsynte og hvordan Europa kan redusere utslippene.

– Svaret er i stor grad fornybar energi og import av karbonfri energi. Norge kan levere vannkraft og annen fornybar energi og effekt til Europa og dette er kjempeviktig for balansering av kraftnettet i Europa som er på omlag 30% fornybar energi. Det er en økende forståelse for at hydrogen vil få en økende betydning i tiden fremover og at dekarbonisert naturgass og hydrogen fra fornybar kraft vil bli viktig i så henseende.

Han mener at Norge er trege med å erkjenne dette som en realitet.

– Om ikke i dag, hvor vi eksporterer alt det remmer og tøy kan holde, men i en fremtid som ikke er så langt unna hvor utslippsfri energi vil bli mye sterkere preferert eller at man har mekanismer for å skattlegge utslipp som er betydelig høyere enn i dag.

Vi må bryte med fortiden

Nils Røkke mener det er nødvendig med et brudd med fortiden for å nå Parisavtalens mål.

– Eller så ender vi opp med å havne der vi styrer mot, nemlig godt over 3 grader. Parisavtalen, om enn skrøpelig i sine sanksjonsregimer, er et grunnlag for at det kan skje med sine mekanismer for tilstramning. Parisavtlen er dog ikke sterkere enn summen av hvert enkelt signaturland. I så måte bør Norge sørge for å reellt bidra til en utvikling i tråd med Parisavtalens ambisjoner. Dette gjelder også summen av alle land. Det vi i hvertfall ikke må fortsette med er å diskutere hva vi ikke skal bruke for å nå målene, det blir som å diskutere om vi skal bruke øsekar, pumper eller hevertprinsipp, mens skuta synker. Ja takk, vi trenger alle remedier.

Les også: Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport