Hvem bidrar mest av oljebransjen og oljefondet?

KOMMENTAR: Norges største pengemaskin ble forbigått i 2016, men hvordan går det nå?

KOMMENTAR av ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna

I går ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt frem, og dagen gikk stort sett med til at partiene som sitter i regjering skrøt av hvor bra det var mens opposisjonspolitikerne klagde over hvor dårlig det var. Så ser de alle til KrF, og lurer på hva de ender opp med å mene om det.

Her i enerWE er vi imidlertid mer interessert i substansen i statsbudsjettet enn spillet rundt det, og vi er spesielt opptatt av hvordan det finansieres.

21,9 prosent av inntektene kommer fra oljen, og uten Norges gigantiske pensjonsfond på hele 8.400 milliarder kroner, ville budsjettforhandlingene blitt en brutal affære. I såfall ville politikerne måtte gjøre kraftige kutt for å dekke opp for de 231,2 milliardene de henter ut fra oljefondet for å få statsbudsjettet i balanse.

I fjor publiserte vi en sak der vi undersøkte om det var oljebransjen eller oljefondet som bidro med mest penger til statskassen. Det gjorde vi etter en krass meningsutveksling mellom statssekretær Paul Chaffey fra Høyre og MDGs doktorgradsøkonom Per Espen Stoknes om hva MDGs oljepolitikk faktisk ville koste. Det var ikke småtteri, men Stoknes parerte med en påstand om at Norge kan klare seg uten oljeinntektene fordi vi får så mye penger fra avkastningen på oljefondet.

Vi fulgte opp, undersøkte tallene og spurte Finansdepartementet om hvem som bidro med mest penger av oljebransjen og oljefondet.

– 2016 var det første året hvor inntektene fra renter og utbytter fra fondets eiendeler oversteg kontantstrømmen fra oljevirksomheten. Det samme ventes å skje i 2017, sa Kristina Tagmatarchi Storeng, seniorrådgiver i Finansdepartementet, til enerWE den gangen.

Samtidig ble det påpekt at selv om oljefondet bidro med større inntekter enn oljebransjen, så var oljefondet helt avhengig av påfyll for å kunne vokse seg stort nok til å håndtere de stadig økende utgiftene til blant annet Folketrygden.

Da vi fulgte opp denne saken i fjor var det mye som tydet på at oljefondet var blitt så stort at det fremsto som klart at i årene fremover ville fondet bidra med større inntekter til Norge enn selve oljebransjen. På den annen side har oljeprisen tatt seg kraftig opp i år, og det har gitt store ekstraordinære inntekter utover det som har vært budsjettert..

Hvis vi ser på tallene i statsbudsjettet, så ser vi at oljeinntektene sto for 194,4 milliarder kroner i 2017, 283,9 milliarder i år, og at de beregnes å stå for 312,8 milliarder kroner neste år.

Dette er imidlertid tall som tar utgangspunkt i statsbudsjettets forventede gjennomsnittspris på 583 norske kroner pr. fat. I skrivende stund står prisen i 702 kroner fatet. Hvis prisen holder seg på dette nivået kan vi legge til ytterligere 51,2 milliarder kroner på de anslaget.

Samtidig har statsbudsjettet ført opp inntektene fra renter og utbytte fra oljefondet til å utgjøre 203,6 milliarder kroner i 2017, 213,4 milliarder kroner i år og 225,7 milliarder kroner neste år.

Det betyr at oljebransjen bidro mindre enn oljefondet i fjor, men at de knuste fondet i år og at de også kommer til å gjøre det neste år.

Så kan det argumenteres for at inntektene fra oljefondet kun baseres på rentegevinstene og utbyttene, og at kursgevinstene/kurstapene holdes utenfor. Historisk sett har jo kursene økt, og staten investerer jo penger i oljefondet fordi de forventer at det også vil være tilfelle i årene fremover. Samtidig viser de foreløpige tallene for 2018 at oljefondet er verdt omtrent 110 milliarder mindre i år enn i fjor.

Verdien av oljefondet vårt kan svinge mye som følge endring i kronekursen og hvordan verdensøkonomien slår inn på børskursene. Det er sannsynlig at oljefondet etterhvert vil ta over og overgå oljebransjens inntekter også på permanent basis, men den dagen er ennå ikke kommet.

Enn så lenge er det oljebransjen, og ikke oljefondet, som er kongeriket Norges fremste pengemaskin.

Les også: