Hafslund Nett: Dette går nettleien til

Mener at færre og større nettselskaper ville gitt lavere nettleie.

Selv om strømmen er noe de fleste av oss tar for gitt, er det mange som har vært opptatt av strømprisen og hvordan den gir utslag i form av høye strømregninger denne sommeren. Det skyldes selvsagt den høye strømprisen som har vært denne sommeren, men som nå er på vei ned igjen.

I flere artikler og podcaster har enerWE sett nærmere på strømregningen, samt snakket med strømselskaper for å forteller hva de gjør og hvordan de tjener sine penger. Kort fortalt kjøper de strømmen sin på kraftbørsen Nordpool, og så selger de den videre til sluttkundene.

Når strømselskapene sender ut sin faktura så inneholder den prisen for selve strømmen, men den inneholder også prisen for nettleien. Dette er en regning som strømselskapet får fra nettselskapet, og som de sånn sett kun videre fakturerer.

For å gjøre oss alle litt klokere på hva nettselskapene gjør, og hvordan de tjener sine penger, tok enerWE en titt på årsregnskapet til Norges største nettselskap, Hafslund Nett, og stilte noen spørsmål til kommunikasjonssjef Morten Schou.

For mange nettselskaper

Nettselskapene har monopol på sin virksomhet, og de reguleres av NVE.

– Vi har i dag i underkant av 120 nettselskap i Norge. Antall kunder i de ulike nettselskapene varierer fra noen få tusen til Hafslund Nett som har over 720.000 kunder. Til sammenlikning har Storbritannia 61 millioner innbyggere og kun 8 nettselskap, sier Schou.

Akkurat som Fjordkraft-sjefen mener det er for mange strømselskaper, ser ikke Hafslund Nett noen god grunn til at det skal være så mange nettselskaper i Norge. Tvert imot mener de at færre selskaper kan bidra til lavere nettleie.

– Infrastrukturmonopol som strømnettet har naturlige stordriftsfordeler, noe vi har sett gevinstene av i en rekke fusjoner som har vært gjennomført de siste 20 årene. Vi er derfor sikre på at færre og større enheter ville bidratt til et lavere nivå på nettleien i Norge, sier Schou.

Han viser til at driften og utviklingen av strømnettet blir stadig mer komplisert som følge av nye teknologier og det pågående digitaliseringsarbeidet.

– Store selskaper vil ha bedre forutsetninger for å kunne ha robuste kompetansemiljøer som kan bygge, vedlikeholde og drifte nettet på en mest mulig kostnadseffektiv måte i en fremtid der nye digitale muligheter i økende grad må tas i bruk, sier Schou.

På spørsmål fra enerWE om Hafslund Nett ser for seg å kjøpe andre norske nettselskaper, er svaret et klart og tydelig ja.

– Vår eier, Oslo kommune, har uttalt at de har vekstambisjoner innenfor nettvirksomhet. Dersom det dukker opp lønnsomme alternativer vil vi derfor vurdere disse. Selv om Hafslund Nett er stor i norsk sammenheng så er vi ikke spesielt store i nordisk eller europeisk sammenheng. Vi har erfart gjennom flere oppkjøp/fusjoner tidligere at det er stordriftsfordeler i nettvirksomheten. Lønnsomme oppkjøp er derfor noe både vi og våre kunder vil tjene på, sier Schou.

Kostnadsfordeling

Nettselskaper som Hafslund Nett drifter og utvikler sitt eget nett, men de må også være med på å betale for sentralnettet til Statnett og kjøpe inn andre tjenester.

– I kostnadsgrunnlaget for våre distribusjonsnettariffer for 2018 utgjør sentralnettet om lag 35 prosent, regionalnettet om lag 16 prosent og distribusjonsnettet om lag 49 prosent, sier Schou.

For forbrukere blir ikke dette synlig på regningen, men Hafslund Nett kan fortelle at bidraget til sentralnettet utgjør omtrent en tiøring pr. kWh.

– I våre 2018-tariffer for privatkunder utgjør sentralnettet om lag 9 øre. I prisen kunden ser, inkludert momsen, utgjør sentralnettet drøyt 11 øre/kWh, sier Schou.

For Hafslund Nett utgjør disse, og andre kostnader, en betydelig del av utgiftene de har. I sitt årsregnskap for 2017 har de en egen utgiftspost på hele 2,0 milliarder kroner til energi- og overføringskostnader.

– Posten «energi- og overføringskostnader» gjelder kjøp av nettjenester fra andre nettselskap, kjøp av energi til dekning av nettapene i Hafslund Netts eget regional- og distribusjonsnett, kjøp av energi til dekning av forbruket til kunder tilknyttet leveringsplikten, lovpålagt innbetaling til Energifondet, eiendomsskatt, samt FoU-kostnader godkjent av NVE.

Kjøp av nettjenester fra andre nettselskap dreier seg primært om kjøp fra Statnett, mens strøm til leveringsplikten går på kunder som ikke har inngått egen avtale med strømselskaper. Da må nettselskapet kjøpe inn strømmen og levere den omtrent som en vanlig strømleverandør. Innbetalingen til Energifondet er en avgift på 1 øre/kWh som går til Enova.

Avgiftene utgjør halvparten

Vannkraftprodusentene er ilagt mange ekstra skatter i forbindelse med sin kraftproduksjon. For nettselskapene er det ikke like ille, men de betaler mer enn momsen de også.

– I tillegg til merverdiavgift og elavgift kommer også innbetaling til Enova, samt eiendomsskatt. Offentlige avgifter utgjør i dag over halvparten av nettleien til våre forbrukerkunder, sier Schou.

Som en liten post på siden må nettselskapene også kjøpe elsertifikater for strømmen de leverer til kunder uten avtale med strømselskap.

Lik nettleie blir dyrt for mange

I en av de mest leste artiklene på enerWE har vi tatt for oss hvor mye man må betale for nettleien avhengig av hvor man bor i landet. Der kommer Oslo og Akershus, hvor Hafslund Nett har brorparten av sin kundemasse, godt ut sammenlignet med resten av landet.

Dette er et spørsmål som engasjerer mange, og i et intervju med Distriktsenergi tar de til ordet for at nettleien bør være lik for alle i Norge.

– I Oslo produserer det ikke en kWH utover noe fjernvarme og her er tilgangen til strømmen via nettleien billigst. Slik kan det ikke være, sa Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi, til enerWE.

Hafslund Nett er uenige.

– Noen av de nettselskapene som i dag har høy nettleie ønsker at nettleien skal settes lik for alle i Norge. Lik nasjonal nettleie betyr at nettleien vil øke for omtrent 2 millioner kunder i Norge, sier Schou.

Han mener det blir feil at deres kunder skal måtte betale mer for kostnader andre steder i landet, og viser til at denne delen av befolkningen fra før av har andre kostnader som er høyere enn ellers i landet.

– Hafslund Nett sine kunder er blant de som vil få høyere nettleie hvis de skal pålegges å dekke kostnader i andre nettområder. Det synes ikke vi er riktig. Det er mye annet som allerede er dyrere for våre kunder, som bokostnader for eksempel, sier Schou.

Selv om nettselskapene har monopol på sin virksomhet, så kan de ikke gjøre som de vil. NVE har et strengt reguleringsregime som er utformet slik at det skal gi nettselskapene insentiver til å drive effektivt. Hafslund Nett mener at en eventuell lik nettleie vil undergrave dette.

– Vi tror at de samlede kostnadene ved å drifte og utvikle strømnettet ved innføring av lik nettleie over hele landet i tillegg vil gjøre strømnettet dyrere enn med dagens nettleieordning, sier Schou.

Hafslund mener at det er bedre at nettleien utjevnes gjennom fusjoner og oppkjøp.

Fastledd og energiledd

Nettleien er delt i to deler: et fastledd og et energiledd. Fastleddet betales i form av en fast månedlig avgift uavhengig av hvor mye strøm man bruker, mens energileddet betales med en avgift pr. brukte kWh.

Hafslund Nett skiller seg kraftig ut fra resten av landet i hvordan de har fordelt sine kostnader på fastleddet og energileddet. De har landets klart laveste fastledd. Dette er noe som til en viss grad reguleres av NVE, men nettselskapene kan også gjøre egne justeringer av fordelingen. Her kommer stordriftsfordelene inn som et viktig element.

– Hafslund Nett har effektive prosesser og stordriftsfordeler og derav lave kundespesifikke kostnader. Hafslund Nett har i tillegg valgt å henføre en mindre andel av de øvrige kostnader til fastleddet, enn det mange andre nettselskap har gjort. I sum resulterer dette i lave fastledd, sier Schou.

Tjener 1089 kroner pr. kunde

I årsrapporten for 2017 står det at Hafslund Nett ved utgangen av fjoråret hadde 709.000 kunder, og ved å dele driftsresultatet på antall kunder har enerWE kommet frem til at Hafslund Nett har et driftsresultat på hele 1089,30 kroner pr. kunde.

Det fremstår som mye, spesielt hvis man sammenligner med et typisk strømselskap som kan forvente å sitte igjen med omtrent 200 kroner pr. kunder når året er gjort opp.

Nettselskapet mener imidlertid at det blir helt feil å sammenligne driftsresultatet til et strømselskap med et nettselskap.

– Det er ikke relevant å sammenligne strøm – og nettselskap. Et nettselskap er en kapitaltung virksomhet som bygger og forvalter strømnett for store verdier. Denne kapitalen har lang levetid  og for at noen skal være villig til å binde opp kapital i så lang tid må de kunne forvente en viss avkastning, sier Schou.

Når nettselskaper snakker om langsiktigighet, er det snakk om perspektiver på 50 år eller mer. De gjør store investeringer, og når de er gjort forventes det at de skal vare.

Hvordan NVE kommer frem til hvor mye nettselskapene får lov til å ta betalt kommer enerWE tilbake til i en egen sak hvor vi har intervjuet NVE om dette og andre temaer tilknyttet nettleien og nettselskapene.

Utbytte

I regnskapet for 2017 har Hafslund Nett satt av et utbytte på hele 1,5 milliarder kroner. Det er nesten dobbelt så mye som driftsresultatet. Samtidig er det ikke tatt ut utbytte i årene før, og konsernbidragene ligger på mellom 113 og 217 milliarder kroner. Schou forteller imidlertid at utbyttet for fjoråret er en spesiell unntaktshendelse.

– For 2017 var det ordinære utbyttet 335 millioner kroner. Utbytte utover dette er relatert til restruktureringen av Hafslund. Fremtidig utbyttenivå ønsker vi ikke å spekulere i, men de siste årene har samlet utbytte fra Hafslund og E-CO ligget om lag én milliard kroner, sier Schou.

Les også: