– Forslagene til modeller for tariffutjevning har blitt forkastet fordi de har svakheter

Olje- og energidepartementet mener KS Bedrifts påstander om ujevning av nettleien faller på sin egen urimelighet.

Sett utenfra kan det til tider fremstå som at kraftbransjen stort sett er enige om de store energipolitiske spørsmålene. Internt i bransjen er det imidlertid flere områder der forskjellige aktører er uenige, og et av de områdene der det er mest synlig går på nettleien som til tider varierer veldig avhengig av hvor i landet man bor.

Nettselskapene har monopol på å levere strømnett til forbrukerne og andre strømkunder, og så regulerer NVE hvor godt de kan ta seg betalt. Det er imidlertid store forskjeller på hvor mye det koster å levere strømnett forskjellige steder i landet, og det kan gi utslag i form av relativt store prisvariasjoner.

Distriktsenergi og KS Bedrift er to aktører som jobber intenst for å få innført lik nettleie over hele landet.

– I praksis innebærer dette at folk i kraftproduserende områder må subsidiere forbruket til folk som bor i kraftkonsumerende områder, sa Asle Strand, direktør i KS Bedrift, til enerWE tidligere denne uken.

Han gikk hardt ut mot regjeringen, og hevdet at regjeringen har ignorert et enstemmig stortingsvedtak om å fremme forslag for å få slutt på dagens urettferdige nett-tariffordning.

– Olje- og energidepartementet virker å ville ha minst mulig oppmerksomhet rundt denne saken, sa Strand til enerWE.

Det avvises av Olje- og energidepartementet.

– Stortinget ba regjeringen komme tilbake til Stortinget om utjevning av nettariffer høsten 2018. Nå gjør vi det allerede i forbindelse med budsjettfremlegget. Da får Stortinget anledning til å drøfte saken. KS Bedrifts påstander om at regjeringen holder saken unna offentligheten faller derfor på sin egen urimelighet, sier Bjørn Siem Knudsen, politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, til enerWE.

Knudsen påpeker også at spørsmålet om utjevning av tariffer har vært oppe til diskusjon flere ganger.

– De ulike forslagene til modeller for tariffutjevning har stort sett blitt forkastet fordi de av ulike grunner har svakheter ved seg, sier Knudsen.

Han viser til at NVE i en rapport fra 2010 konkluderte med det samme, og at Stortinget har sett på saken så sent som i fjor.

– Stortinget behandlet spørsmålet om å prioritere midler over statsbudsjettet til utjevning av nettariffer så sent som i 2017 da den daværende utjevningsordningen ble avviklet, sier Knudsen.

En rapport fra så langt tilbake i tid som 2010 kan fremstå som utdatert med tanke på hvor fort det skjer endringer i bransjen, men Knudsen viser til at NVE nå har oppdatert tallgrunnlaget fra rapporten og vurdert om det har skjedd relevante endringer i forutsetningene for konklusjonene. Det har det ikke, ifølge Knudsen.

– En av grunnene til at det ikke foreslås en utjevningsordning for tariffer er at koblingen mellom nettselskapets egne kostnader og nettleien forsvinner. Denne koblingen bidrar til bevisstheten om investeringsnivå og til å holde tariffene på et rimelig nivå, sier Knudsen.

Han henviser videre til NVE’s argumentasjon om at det likere nettleie heller bør tilrettelegges gjennom effektive selskaper og en effektiv nettstruktur.

– Regjeringen har lenge arbeidet for å oppnå dette, for eksempel gjennom krav til selskapsmessig og funksjonelt skille. Selv om ikke alle regelendringene har trådt i kraft, har det i de senere årene vært en utvikling i retning av en konsolidering i nettsektoren. Dette har i mange tilfeller ført til lavere nettleie for kundene. I budsjettproposisjonen anbefales det derfor ikke en utjevningsordning nå, sier Knudsen.

Les også: