– Før vannkraftinvestorene har fått igjen pengene sine har det blitt vedtatt 50 statsbudsjetter

Skatteregimet gjør det ulønnsomt å hente ut mye av potensialet for ny strøm fra vannkraftverkene.

På dagens ZERO-seminar om vannkraft, og potensialet for å hente ut ny strømproduksjon gjennom opprustning av eksisterende vannkraftverk holdt Magne Fauli fra interesseorganisasjonen Energi Norge et tankevekkende innlegg om hvor hemmende skatteregimet er for utvidelse av norsk vannkraftproduksjon.

Det er nå 1600 vannkraftverk i Norge, og det åpnes et nytt vannkraftverk hver 14. dag. Det er imidlertid snakk om veldig små vannkraftverk som ikke gir så stort utslag for Norges totale vannkraftproduksjon.

– Det bygges fortsatt nye vannkraftverk i Norge, men de store som produserer mye er stort sett bygget mellom 1950 og tidlig 80-tall. Her begynner ting å bli slitt, og det er mye arbeid som må gjøres, sier Fauli.

Han mener det ligger en stor mulighet akkurat nå som en følge av at veldig mange trenger en opprustning nå.

– I det du åpner opp for å gjøre noe har du muligheter for å gjøre forbedringer som du kanskje ikke får tilbake før om 30-50 år, sier Fauli.

Forutsetningen er imidlertid at myndighetene legger tilrette for det gjennom rammevilkår som gjør det interessant å investere penger i vannkraft. Slik det er i dag, er rammebetingelsene veldig dårlige.

– Det morsomste med å jobbe med opprustning av vannkraftverk er at alle er for det. Det er bare et problem, og det er at de gjør ikke noe. Snarere tvert imot. De gjør det stadig vanskeligere, sier Fauli.

Fauli ble utfordret av ZERO til å si noe om hvor stort potensiale det er i opprustning av vannkraftverkene. Han legger imidlertid til at utvidelser vil kunne gi større utslag enn opprustning.

– Tallet avhenger av hvor mye er du villig til å gjøre med miljøet og hvor mye får det lov til å koste. Det som er åpenbart lønnsomt i dag, det er allerede tatt ut, sier Fauli.

Han viser frem en graf som viser hva som er lønnsomt, marginalt lønnsomt og hva som er ulønnsomt potensiale med utgangspunkt i om man ikke gjør miljøinngrep, med noen miljøinngrep og med større miljøinngrep. Skal det bygges ut vannkraft så det monner, så må det gjøres inngrep i naturen og det må gjøres noe med de økonomiske rammebetingelsene.

Vannkraftverk er i utgangspunkt en 100 prosent ren og fornybar energikilde, men en eventuell utvidelse av et vannkraftverk forutsetter at det knyttes opp mot elver og vannfall. Slike inngrep kan gi negative utslag for det lokale miljøet, og er noe som det taes hensyn til i konsesjonssøknader.

– Hvis du er villig til å ta inn litt vann utenfra øker potensialet ganske betydelig. Og hvis man vil bruke mer penger enn det svarer seg, så er potensialet større, sier Fauli.

Noe av det som kjennetegner vannkraften er at det er en energikilde med veldig lang levetid. Det koster en del å bygge et vannkraftverk, men når det først står der så kan det generere strøm i mange tiår.

– Det er kjempelang levetid, og det er egentlig positivt, men det er også en utfordring, sier Fauli.

Han forklarer at investorene som skal putte penger i et vannkraftprosjekt må ha et tidsperspektiv på 50 år før de tjener tilbake investeringen. Det er mange år.

– Før jeg som investor har fått igjen pengene mine så har det blitt vedtatt 50 statsbudsjetter, sier Fauli.

Det har også gått hele 12 stortingsvalg, og selv om Norge har et stabilt politisk regime skjer det mye på så lang tid. Det er en politisk risiko som investorene må ta høyde for når de vurderer om de skal investere eller ikke investere i et vannkraftprosjekt.

Samtidig nyter samfunnet veldig godt av investeringene som gjøres.

– Staten og vertskommunen tjener penger fra dag én, sier Fauli.

Han legger dog til at ordningen er såpass dårlig innrettet at det også finnes prosjekter der vertskommunen faktisk taper penger på prosjektet.

På den annen side kan det gå fortere for investoren å få betalt for satsingen.

– Samtidig kan prisene sørge for at jeg får igjen pengene allerede etter 30 år, sier Fauli.

For å illustrere hvor problematisk skatteregimet er trekker Fauli frem Vrenga i Numedal. Der har de kommet frem til at de kan øke vannkraftproduksjonen med 25 prosent hvis de investerer 100 millioner kroner.

– Før skatt er det lønnsomt med en kraftpris på 35 øre, men etter skatt koster det eierne 31 millioner kroner å gjøre denne forbedringen. Konsekvensen er at man utsetter det så lenge man kan, sier Fauli.

Dermed går Norge glipp av en potensiell økning i vannkraftproduksjonen.

Fauli og Energi Norge tror at det er mulig å hente ut ytterligere 5 TWh med strøm fra eksisterende vannkraftverk som opprustes forutsatt at det gjøres noe med skatteregimet. Hvis de også kan utvide kraftverkene tror han det kan utløse ytterligere 10 TWh med strøm.

– Si 15 TWh. Da har jeg vært snill med naturingrepene, sier Fauli.

Les også: