– Fokuset i debatten om nettleie må ligge på kundenes kostnader og hva som kan gjøres for å holde dem så lave som mulig

KRONIKK: Administrerende direktør i BKK Nett, Wenche Teigland, tar til motmæle mot Distriktenergi’s krav om lik nettleie i hele Norge.

KRONIKK av Wenche Teigland, administrerende direktør i BKK Nett. Tilsvar til kronikk av Knut Lockert, Distriktsenergi «Lik nettleie gjennom konsolidering?»

Distriktsenergi og daglig leder Knut Lockert er opptatt av de små nettselskapenes ve og vel. Det er legitimt og naturlig, men diskusjonen om nettleie må ta utgangspunkt i samfunnet og kundenes behov – ikke selskapenes.

Nettleien er en viktig del av husholdningene og bedriftenes strømregning. Nettdrift er monopolvirksomhet og nettselskapets valg med hensyn til organisering, drift og investeringer slår direkte ut på kundenes kostnader, de kan ikke bytte leverandør. Det er derfor viktig at samfunnet har kontroll og bidrar til at nettleien ikke blir høyere enn den må være for at vi skal ha et godt og tilpasset strømnett i landet.

Energiomstilling er hovedgrepet i klimapolitikken. Transportsektoren skal elektrifiseres, industrien skal legge om fra fossil energi til fornybar elektrisk energi, husholdningene og byggsektoren skal effektivisere sitt energiforbruk. Dette innebærer store endringer i hvordan vi bygger ut og driver strømnettet. Kostnadene må holdes nede, kundene må ha gevinst for å gjøre sin del av energiomstillingen.

Det er forskjeller på nettleie mellom selskapene. I debatten forsøkes det å skape et bilde av at dette er geografisk betingete forskjeller, by mot land. Om man ser på NVEs statistikk blir bildet et annet. Fem av de tjue minst befolkede kommunene har lavere nettleie enn gjennomsnittet, fem av de største byene har høyere nettleie enn gjennomsnittet. Den mest markante forskjellen på selskaper som har lav og høy nettleie er ikke den geografiske dekningen, men antall kunder. De store selskapene har skalafordeler som gjør at nettleien er jevnt over lavere enn i mindre selskaper. Et høyt investeringsnivå og teknologiske endringer i tiden som kommer vil øke skalafordelenes betydning for selskapenes kostnader og dermed nettleien.

Distriktsenergis Knut Lockert argumenterer for at vi skal ha lik nettleie over hele landet og reagerer negativt på at NVE påpeker at konsolidering av bransjen gir likere nettleie. Lockerts hovedbudskap synes å være at det ikke er helt sikkert at konsolidering gir lavere kostnader og han konkluderer med at dette er noe bransjen må ordne opp i selv, uten at politikerne legger seg opp i det. På den andre siden står Distriktsenergi i spissen for forslag om at alle nettkunder skal ha lik nettleie i Norge. En politisk initiert ordning som vil fjerne kundepresset på det enkelte selskap og åpne for overinvesteringer og sementering av en urasjonell selskapsstruktur.

Taperne i en slik tariffmodell blir mange: samfunnet som helhet vil få høyere kostnader med energiomstillingen, nær 2 millioner kunder vil få høyere nettleie, næringskunder som har tatt lokaliseringssignalene som ligger i forskjell på nettleie vil plutselig få økte kostnader.

Kantar TNS energibarometer viser at kundenes tillit til at nettselskapene ikke tar en uforholdsmessig høy pris er tynnslitt. Tilliten til at politikerne ivaretar forbrukernes interesse i kraftspørsmål er om mulig lavere. En nettleieutjevning som omfordeler 2,2 milliarder kroner og fører til økt nettleie for de fleste vil forsterke dette, men mer alvorlig- det vil forsinke den nødvendige energiomstillingen vi står overfor.

Fokuset i debatten om nettleie må ligge på kundenes kostnader og hva som kan gjøres for å holde dem så lave som mulig. Erfaringene som høstes ved konsolideringer i bransjen tyder på at kostnader går ned, og nettkundene står igjen som vinnere.

Les også: