Finansdepartementet vil lage oversikt over hva klimatiltakene koster Norge

Carl I. Hagen ba om oversikt over skatter og avgifter som skal redusere CO2 utslipp av «såkalte klimahensyn».

Tidligere leder for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er vararepresentant til Stortinget, og han stiller nå som en følge av at Mazyar Keshvari er sykemeldt.

Nå har Hagen brukt sin mulighet som stortingsrepresentant til å stille sin partileder Siv Jensen et formelt spørsmål om hun som finansminister kan sette opp en oversikt over hvor mye skatter og avgifter som går med til å redusere det han kaller «såkalte klimahensyn»:

I sitt skriftlige spørsmål skriver han følgende:

Kan Finansministeren utvirke at det settes opp en liste med anslag på kostnader for det norske samfunn for skatte – og avgiftsordninger, utgifter for forbrukere og bedrifter og utgifter for offentlig virksomhet som i hovedsak er begrunnet med å redusere CO2 utslipp av såkalte klimahensyn?

Finansministeren har tidligere svart at inntektstapet for staten som følge av særregler for avgifter på el-biler er 11.220 mill kr. Det er imidlertid en rekke ordninger og pålegg for å redusere CO2 utslipp i Norge, samt avgifter som CO2 avgift på drivstoff, elektrifisering av sokkelvirksomhet, regler for bygg og anlegg, etc. Hvis det ble klarlagt at CO2 ikke har noen merkbar betydning for klimaendringer er alle kostnader for samfunnet for å redusere CO2 bortkastet. Derfor er det av stor interesse å få et anslag for de totale kostnader for landet som følge av den vedtatte politikk for å redusere utslipp av den livsgivende gassen CO2.

I sitt svar skriver finansministeren at klimapolitikken er basert på en markedsmessig tilnærming, samt direkte reguleringer. Hun slår fast at det er et mål å redusere utslippene, og hun trekker frem CO2-avgiften som det viktigste tiltaket.

Finansministeren viser til at klimapolitikken jevnlig er omtalt i stortingsmeldingene, men svarer også at hun er enig i at det hadde vært en fordel med en samlet oversikt over kostnadene.

– Jeg er enig i at det er ønskelig med en samlet oversikt over kostnaden og statens utgifter ved klimapolitikken. Finansdepartementet vil bidra til at dette blir bedre belyst, skriver finansministeren.

Her er finansministerens svar i sin helhet:

Regjeringen vil bygge klimapolitikken på markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak. Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare utslippskvoter. Som et tillegg til kvoter og avgifter brukes direkte reguleringer, standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak, herunder støtte til forskning og teknologiutvinning.

Konkret utforming av virkemidler i klimapolitikken gjøres i forbindelse med de årlige budsjettene. Dermed vil tiltak på klimaområdet prioriteres opp mot andre behov, blant annet med utgangspunkt i en kostnadsvurdering. Det er et mål å gjennomføre tiltak til lavest mulig kostnad.

Regjeringens klimapolitikk og bakgrunnen for denne omtales jevnlig i meldinger til Stortinget, jf. for eksempel Meld. St. 1 (2018-2019). Jeg er enig i at det er ønskelig med en samlet oversikt over kostnaden og statens utgifter ved klimapolitikken. Finansdepartementet vil bidra til at dette blir bedre belyst.

Klimapolitikken reduserer norske utslipp. I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon fremgår det at utslippene av klimagasser i 2020 vil kunne være 20–23 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere enn anslått hvis en ser bort fra tiltak og virkemidler innført siden 1990. CO2-avgiften er det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til utslippsreduksjoner siden 1990.