Fellesorganisasjonen ber fagforeninger bli med i kampen mot ulikelønn

Fellesorganisasjonen (FO) mener det er på tide at norsk fagbevegelse gjør som på Island: går i bresjen for å utjevne forskjellene i lønnsgapet mellom menn og kvinner.

FO mener et reelt tre-partssamarbeid er nødvendig for å sikre en god likelønnsutvikling gjennom et samarbeid med arbeidsgivere og myndigheter.

– Vi savner et bredere og mer målrettet engasjement i norsk fagbevegelse for likelønn, og hvor vi samlet utfordrer arbeidsgivere og myndigheter til et systematisk samarbeid. Vi må vurdere om Islandsmodellen kan være et godt utgangspunkt i kampen for likelønn i Norge, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO).

Verdsettingsdiskriminering er hovedutfordringen

Island er det første land i verden som bøtelegger bedrifter som ikke gir kvinner samme lønn som menn. I en fersk rapport fra CORE – Senter for likestillingsforskning om likelønnsstandarden på Island kommer det frem at de største hindrene for likelønn ikke løses gjennom Islandsmodellen, som konsentrerer seg om menn og kvinners lønn innad i en bedrift. Den nye loven inneholder imidlertid ingen konkrete virkemidler rettet mot lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Likelønnsstandarden sier for eksempel ikke noe konkret om utjevning av lønnsforskjeller mellom sektorer. Med mindre man også tar tak i de mer grunnleggende strukturene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, vil det være vanskelig å oppnå likelønn mellom kjønnene. I tillegg er det en del uavklarte spørsmål om forholdet mellom standarden og tarifforhandlingene, sier prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Anne Skevik Grødem.

Gapet mellom lønnen i typisk kvinnedominerte og mannsdominerte yrker er noe av det som fører til mest ulikelønn. Det kalles verdsettingsdiskriminering – der enkelte grupper tjener mindre enn andre grupper med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar.