Faktisk.no: Det er ikke grunnlag for å si at palmeoljedrivstoff gir en positiv global klimaeffekt

Det er sannsynlig at det Rotevatn sier er feil, men Faktisk.no kan ikke slå sikkert fast.

Sertifisert palmeoljedrivstoff gir en netto positiv global klimaeffekt når det erstatter fossilt drivstoff

Påstand

«Sertifisert palmeoljedrivstoff gir en netto positiv global klimaeffekt når det erstatter fossilt drivstoff.»
Sveinung Rotevatn, Venstre, 26.10.2018

NRK

Konklusjon: Faktisk ikke sikkert

Ser vi på all bruk av biodrivstoff i Norge, fører dette til kutt i utslippene av klimagasser. Ser vi derimot bare på bruk av palmeoljebasert biodrivstoff er det ikke lenger noen klar positiv effekt. Det er usikkerhet innbakt i beregningsmodellene. Innenfor feilmarginen kan Rotevatn ha rett, men legger vi middelverdiene til grunn er anslåtte utslipp fra palmeoljebasert biodiesel så vidt høyere enn utslipp fra fossil diesel. Det er sannsynlig at det Rotevatn sier er feil, men vi kan ikke slå det fast sikkert.

Gjennomgang

I en artikkel på NRK.no om bruken av palmeoljebasert biodrivstoff står det:

– Statssekretæren viser til Miljødirektoratet som sier at sertifisert palmeoljedrivstoff gir en netto positiv global klimaeffekt når det erstatter fossilt drivstoff.

Statssekretæren det vises til er Sveinung Rotevatn fra Venstre. Hans poeng er at selv om innblanding av palmeoljebasert biodrivstoff er omstridt, så er det bedre for klimaet enn å kjøre på ren fossil diesel.

Han viser til at selv om vi bare ser på biodrivstoff fra palmeolje, så fører bruken av denne også til reduserte utslipp, samlet sett.

Like entydig er ikke statsminister Erna Solberg. I stortingets spørretime 10. oktober 2018 viste Jonas Gahr Støre (Ap) til at det i regjeringserklæringen står at nasjonale tiltak ikke skal bidra til flytting av utslipp, eller føre til økte globale utslipp. Statsminister Erna Solberg svarte:

– Jeg kan bekrefte at det[palmeoljebasert biodiesel] har ført til globale kutt. Alle regnestykkene her viser globale kutt.Jeg hørte flere innlegg i trontaledebatten om at vi badet i palmeolje og at det ikke var kutt globalt. Kuttene, slik de er estimert er altså 330 000 tonn co2-ekvivalenter.

Hennes svar kan tolkes både som at hun viser til all biodrivstoffinnblanding og som at hun bare viser til palmeolje.

Som et klimatiltak er det bestemt at det i 2018 skal blandes inn minst ti prosent biodrivstoff i diesel og bensin. Dette ligger an til å bli overoppfylt, for ifølge Miljødirektoratet har vi allerede i dag nesten nådd 2020-målet om 20 prosents innblanding.

Ga sitat på e-post

Overfor Faktisk.no vedgår Rotevatn at formuleringen er upresis. Han snakket først med NRKs journalist på telefon.

—Det eg i alle fall MEINER, og brukar å seie, er at biodrivstoffsatsinga, inkludert det som er av sertifisert palmeolje, samla gir netto nedgang i utslepp, skriver Rotevatn i en epost.

Det var også en epostutveksling mellom Rotevatn og NRK der statssekretæren selv formulerte setningen han er sitert på. Han avslutter en lengre epost slik:

– Til sist: Det er viktig å hugse at iflg. Miljødirektoratet vil også biodrivstoff basert på sertifisert palmeolje netto ha ein positiv global klimaeffekt når det erstattar fossilt drivstoff i Noreg. Så det fører altså ikkje til auka utslepp globalt, tvert imot. Men den positive effekten blir langt større når vi brukar avansert biodrivstoff, og difor jobbar regjeringa for å prioritere dette på alle måtar vi kan.

Om biodrivstoff

Basert på den gjeldende beregningsmodellen til EU førte innblanding av alle typer biodrivstoff til at norske utslipp gikk ned med ca én prosent fra 2016 til 2017.

Men hvordan er det med bruken av palmeoljebasert biodrivstoff isolert sett. Bidrar dette til reduserte klimagassutslipp? Hva gir samlet sett minst klimautslipp – å kjøre rundt med ren tradisjonell fossil diesel på tanken, eller å kjøre rundt med diesel iblandet biodiesel laget av palmeolje?

Biodrivstoff en samlebetegnelse:

  • Biodiesel erstatter vanlig diesel og kan være laget av plantefett eller olje fra palme, soya eller raps. Såkalt avansert biodiesel lages av biprodukter, avfall og rester fra ulike produksjonsprosesser, som slakteavfall, tallolje fra treforedling, frityrolje fra matproduksjon og palmeoljerester fra palmeoljeproduksjon.
  • Bioetanol erstatter vanlig bensin og kan være laget av sukker, mais, korn eller poteter.
  • Biogass kan brukes av gassdrevne busser og nyttekjøretøy. Dette er laget av flere ulike råstoff som oljevekster og halm, husdyrgjødsel, treavfall og matavfall.

Det går også et viktig skille mellom «vanlig biodrivstoff» og såkalt «avansert biodrivstoff». Avansert biodrivstoff lages av avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Det lages ikke av plantevekster som kan brukes til mat eller dyrefor.

Det avanserte biodrivstoffet fortrenger ikke skog som binder CO₂. Store områder med regnskog, i for eksempel Indonesia, blir hugget ned for å frigjøre areal til palmeoljeplantasjer. Alternativt hugges skog ned for å gi plass til produksjon av andre vekster som har blitt fortrengt andre steder av palmeoljeproduksjon.

Mest fra palmeolje

Palmeoljebasert biodrivstoff er altså ikke avansert. Men det er enkelt og billig å skaffe, så i 2017 var dette likevel det soleklart mest brukte råstoffet. De 317 millioner literne med biodrivstoff som ble solgt i Norge i 2017 utgjorde 18,8 prosent av det totale drivstoffsalget. Fordelt på råstoff så omsetningen slik ut:

Det ble solgt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i Norge i 2017. Tabellen viser hvordan dette fordelte seg i prosent på ulike råstoff. Det som er merket med mørk blå graf er såkalt «avansert biodrivstoff».
Kilde: Miljødirektoratet

46 prosent av biodrivstoffet som ble solgt i Norge i 2017 var altså produsert direkte fra palmeolje. I tillegg kommer to prosent, som er biodiesel av et biprodukt fra palmeoljeproduksjon.

To ulike beregninger

Biodrivstoffet som blandes inn fører altså også til utslipp. Hvor mye er veldig avhengig av hvordan biodrivstoffet er produsert:

Livsløpsutslipp (LCA) er utslipp som følge av produksjon og transport av biodrivstoff fra bonde til forbruker.

Indirekte utslipp (ILUC) er risiko for utslipp som følge av arealbruksendringer. Et typisk eksempel er at regnskog blir hugget ned for å gi plass til palmeoljeproduksjon, eller for å gi plass til produksjon av andre vekster som er blitt fortrengt av palmeolje.

Disse størrelsene beregnes på to helt forskjellige måter.

  • Basert på rapportering fra bensinstasjonkjedene om hvert enkelt parti med innkjøpt biodrivstoff beregner Miljødirektoratet hvert år livsløpsutslippene til biodrivstoffet som er omsatt i Norge.
  • De indirekte utslippene kan ikke måles, men EU har i sitt fornybardirektiv gitt anslag på hvilken risiko som kan beregnes for de ulike plantevekstene. Tallene er anslag, og for palmeolje anslås utslippene med 95 prosents sannsynlighet å ligge mellom 33 og 66 g CO₂-eq/MJ. 55 er middelverdien i dette spennet.

Overfor Faktisk.no understreker seniorrådgiver Mats Nordum i Miljødirektoratet at de indirekte utslippene er beregnet ved hjelp av makroøkonomiske modeller hvor økt etterspørsel etter råstoff ligger til grunn. Denne effekten kan ikke måles, og det er viktig at modellene brukes med varsomhet siden de alltid vil være forenklinger av virkeligheten.

De to tallene (LCA og ILUC) er likevel det beste og mest autoritative grunnlaget vi har for å si noe om utslipp fra ulike typer biodrivstoff:

Alle tall er i CO2-ekvivalenter utslipp per megajoule drivstoff. Oversikten viser livsløpsutslipp (LCA) som er rapportert inn fra forhandlere og beregnet av Miljødirektoratet.
Det indirekte utslippet som følge av arealbruksendringer (ILUC) kan ikke måles, men er beregnede risikoer for slike utslipp fastslått av EUs ILUC-direktiv.
Siden disse tallene er beregnet på to forskjellige måter er det usikkerhet rundt det samlede tallet.
Utslippstallet for fossil diesel er referanse-verdien som nå benyttes i Norge.
Kilder: Miljødirektoratet og EUs ILUC-direktiv.

Som tabellen viser så er de beregnede utslippene fra palmeoljediesel, til sammen 84,3g CO₂-eq/MJ. Dette er så vidt høyere enn for referanseverdien tradisjonell fossil diesel, 83,8g CO₂-eq/MJ. Det var disse to størrelsene Rotevatn sammenliknet.

Men på grunn av usikkerheten rundt de indirekte utslippene er det riktig å si at de to utslippstallene er på nivå med hverandre.

For tar vi høyde for usikkerhetsspennet i EU-direktivet ligger de samlede beregnede utslippene fra palmeoljebasert biodiesel et sted mellom 62,3 og 95,3 g CO₂-eq/MJ. Innenfor usikkerhetsspennet er det derfor mulig at Rotevatn har rett i sin påstand, men det er sannsynlighetsovervekt for at han tar feil.

De beregnede utslippene for biodrivstoff fra raps og soya er som vi ser enda høyere enn for palmeolje, men volumene her er lavere (se tabell høyere opp i saken).

Spørretime

I mai 2018 ble klimaminister Ola Elvestuen stilt et skriftlig spørsmål om palmeoljebruken fra Kari Elisabeth Kaski (SV). Han svarte da at utslippene fra palmeoljebasert biodrivstoff beregningsvis tilsvarer utslipp fra fossil diesel:

– Totalt sett viser disse grove anslagene at omsetningen av biodrivstoff fra palmeolje medfører en risiko for utslipp fra indirekte arealbrukseffekter som tilsvarer reduksjonen i utslipp i et livsløpsperspektiv.

Forskningsdirektør Glen Peters ved Cicero institutt for klimaforskning påpeker også usikkerheten forbundet med anslagene for indirekte arealbrukskonsekvenser (ILUC).

– Vi kjenner ikke effekten av palmeoljebruk. Alt vi har er anslag. Det kan være litt bedre enn fossil diesel og det kan være verre. Så ut fra et «føre var»-prinsipp kan det være lurt å si nei til palmeoljebasert biodiesel før vi vet mer, sier Peters.

Han påpeker at det er fristende å fortsette med palmeolje siden det gir en rask overgang til biobasert drivstoff, men at det trolig ikke er nødvendig for å nå målene Norge har satt seg.

Målkravet for Norge i 2017 var 7,25 prosent og i 2018 er det ti prosent innblandet biodrivstof. Miljødirektoratet skriver :

– Det ble omsatt langt mer biodrivstoff i Norge enn minimumskravet i 2017. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er allerede nesten innfridd.

Omstridte beregninger

Beregningene over er gjort ut fra hvordan Miljødirektoratet og regjeringen har bestemt at utslipp offisielt skal beregnes i Norge.

Men i ekspertmiljøer over hele kloden er det er uenighet om hvordan dette best kan vurderes. EU har i sitt reviderte fornybardirektiv beregnet en ny referanseverdi for livsløpsutslipp fra fossilt drivstoff. Det nye utslippstallet er 94g CO₂-eq/MJ, altså noe høyere enn det som gjelder i dag. Dette nye tallet skal gjelde fra 2021, men legger man dette tallet til grunn i dag er det stor sannsynlighetsovervekt for at det Rotevatn uttalte var feil.

Samtidig er det flere autoritative instanser som beregner langt høyere indirekte utslipp fra arealbruksendringer enn det Miljødirektoratet og EU nå legger til grunn.

  • En EU-rapport fra 2015 konluderer med at de samlede utslippene fra bruk av palmeoljebasert biodiesel er 231g CO₂eq/MJ.
  • I en annen EU-rapport fra 2017 opereres det med en medianverdi for arealbruksendringer (ILUC) palmeoljebasert biodiesel på 214g CO₂eq/MJ.
  • En rapport fra California Air Resources Board fra 2014estimerer en ILUC verdi for palmeoljebasert diesel på 71,4g CO₂eq/MJ.
  • USAs miljødirektorat (EPA) laget i 2011 en rapport som beregner samlede utslipp fra palmeoljebasert biodiesel på 87g CO₂eq/MJ.

Alle disse beregningene ligger høyere enn de utslippene fra palmeoljebasert biodiesel som Miljødirektoratet og EU i dag legger til grunn. Så hvis disse beregningene legges til grunn er det også mer sannsynlig, eventuelt klart, at påstanden til Rotevatn er feil.

Oppsummert

Det er mest naturlig å ta utgangspunkt i det gjeldende fornybardirektivet og Miljødirektoratets nåværende beregningsmodeller. Som en del av regjeringsapparatet er det i hvert fall naturlig at Rotevatn gjør det. Med dette utgangspunktet kan vi fastslå:

  • Innblandingen av biodrivstoff samlet sett, fører til utslippskutt.
  • Hvis vi derimot bare ser på bruken av palmeoljebasert biodiesel fører denne bruken til mest sannsynlig ikke til utslippskutt. Det er riktig å si at de totale utslippene fra palmeoljebasert biodiesel beregningsvis på nivå med fossil diesel.
  • Det er store usikkerhetsmarginer i anslagene av utslipp som skyldes arealbruksendringer. Denne usikkerheten gjør at Rotevatn også kan ha rett i sin påstand.
Tilsvar

Etter å ha blitt forelagt konklusjonen til Faktisk.no, skriver statssekretær Sveinung Rotevatn dette:

— Eg vedgår at det eg sa til NRK er upresist, og at det er til dels stor usikkerheit rundt dei indirekte utsleppseffektane av sertifisert palmeolje. Her treng vi meir kunnskap. Usikkerheita rundt klimaeffekten er også grunnen til at regjeringa ønskjer minst mogleg av denne typen drivstoff, og jobbar for å få opp andelen avansert biodrivstoff i staden – som har svært god klimaeffekt. Biodrivstoffsatsinga til regjeringa er uansett ein viktig del av årsaken til at klimagassutsleppa i Noreg no går ned, og satsinga bidreg også i sum positivt i eit globalt perspektiv.

Les faktasjekken på Faktisk.no