En mer faktabasert energidebatt

Strømpriser og utbygging av fornybar energi engasjerer. Her er noen fakta.

Av Bengt Eidem, kommunikasjonsdirektør i TrønderEnergi.

Fakta 1:

Norge produserte i fjor rundt 145 TWh fornybar energi, og vi brukte 135. Det ga et netto overskudd på 10 TWh som ble solgt til landene rundt oss. De offentlig eide kraftselskapene – eid av deg og meg – tjener penger på dette, og det norske folks eget Statnett sitter igjen med oppsida fra forskjellene i strømpris mellom landene. Når prisene er høyere for eksempel i Danmark enn i Norge blir det til ekstra inntekter for kabeleier Statnett, som de bruker til å finansiere utbygging og oppgradering av det norske sentralnettet, og derav lavere nettleie til de norske forbrukerne.

Fakta 2:

Norge har siden 60-tallet handlet strøm inn og ut av landet. Totalt 17 kabler/linjer binder det norske markedet sammen med landene rundt oss, og to kabler til er under utvikling. Senterparti-statsråd Eivind Reiten la med Energiloven fra 1990 grunnlaget for elektrisk kraft som handelsvare i et børs-styrt marked, for å bidra til et mer effektivt energimarked med lavere priser til forbrukerne. Senere har utviklingen med handel i og mellom landene blitt videreført av skiftende regjeringer gjennom 1990- og 2000-tallet. Resultatet er at det norske strømsystemet er integrert med landene rundt oss, og svingninger i tilbud og etterspørsel i den geografiske aksen Tyskland, Danmark, Norge, Sverige og Finland påvirker hverandre. En av fordelene med handelssystemet er at landene får økt forsyningssikkerhet til en lavere samfunnsøkonomisk kostnad, og landene får bedre utnyttet sine ulike energi-fortrinn.

Fakta 3:

Midt-Norge har i mange år vært et underskuddsområde på fornybar energi. De siste årene har vi brukt mellom 4 og 8 TWh mer enn vi har produsert. Fordi de ulike landsdelene er delt opp i ulike prisområder for strøm, har dette bidratt til at midt-norske strømbrukere hvert år de siste ti årene har betalt litt mer for strømmen enn resten av Norge. For hver enkelt av oss er det ikke store summer det er snakk om, men for store avtakere av energi i industrien og for regionen som helhet blir det fort større beløp, og dermed også en regional konkurranseulempe.

Fakta 4:

Nasjonalt overskudd på fornybar energi gir lavere strømpriser i Norge. De høyeste strømprisene det siste tiåret hadde vi i 2010. Da endte årsprisen på strøm i Midt-Norge på 47 øre pr kWh. Det året hadde vi et nasjonalt underskudd på fornybar energi på 7 TWh. Tiårets laveste priser kom i 2015, da årsprisen for en kilowatt-time strøm ble 18 øre. Det året hadde vi et overskudd på 15 TWh. Selv om det er en rekke andre forhold i markedet som påvirker strømprisen så er den nasjonale balansen mellom tilbud og etterspørsel også av betydning. Jo mer vi produserer, jo lavere blir de norske strømprisene.

Fakta 5:

Stortinget har forpliktet Norge til ambisiøse klimamål. Norge skal gå foran på grønn omstilling og kutt i CO2-utslipp. Offensive mål er satt for 2030, og innen 2050 skal Norge være omstilt til et lavutslipps-samfunn. Dette øker behovet for ny fornybar energiproduksjon. Statnett la i fjor høst frem en analyse som viser at forbruket av fornybar energi vil øke med mellom 30-50 TWh for å realisere det norske lavutslipps-samfunnet. Skal vi dekke eget forbruk i tiårene som kommer må vi derfor ha en årlig produksjon på i størrelsesorden 170-180 TWh.

Fakta 6:

Som følge av massiv subsidieinnsats for å utvikle mer fornybar energi i Tyskland er det ofte billig fornybar energi tilgjengelig for eksport fra Tyskland og Danmark. Når disse situasjonene oppstår kan Statnett skru opp importen gjennom strømkablene fra kontinentet, og vi fores med billig energi subsidiert av tyske strømkunder. Samtidig kan vi holde igjen vann i norske vannmagasin, og vente med å returnere elektronene tilbake til kontinentet når prisene er høyere der. Det er god grønn butikk for offentlig eide kraftselskaper, Statnett, og det norske fellesskapet.

Fakta 7:

Som konsekvens av at vi er integrert del av det nordiske og europeiske markedet beveger prisnivået på strøm i Norge seg opp og ned med utviklingen i europeiske Co2- og kullpriser. Når Co2- og kullprisene går opp, går også de norske strømprisene opp. For klimaet er det en fordel at Co2- og kullprisene går opp, fordi det bidrar til å skifte ut kull med fornybar energi og gass. Men for norske strømkunder er det ikke så lett å forstå hvorfor vi med vårt fornybare kraftsystem skal betale ekstra for å dekarbonisere det europeiske kraftsystemet. TrønderEnergi har derfor foreslått at høyere Co2-priser møtes med tilsvarende reduksjoner i den norske elektrisitetsavgifta. Siden 2011 er den nasjonale el-avgifta økt med mer enn 50%, og det siste året har Co2-prisen firedoblet seg. Begge deler medvirker til at vi nå får høyere strømregning enn vi er vant med.

Fakta 8:

Norge har Europas laveste strømpriser. Tall fra Energi Norge med oversikt over gjennomsnittspriser for de siste 18 årene viser at Norge er det landet i Europa med desidert lavest strømpris. Mens vi i Norge i snitt har betalt 35,2 øre pr kWh, så er Italia landet med høyest strømpris på 64,9 øre pr kWh. Industrilandet Tyskland har i snitt hatt 10% høyere strømpriser enn oss, og tysk industri har dermed en konkurranseulempe sammenlignet med norsk industri. Å være på Europa-toppen i lave strømpriser er viktig for norsk konkurransekraft, og er en posisjon vi bør forsøke å beholde. Mer fornybar energiproduksjon i Norge gjør det lettere å beholde den ledertrøya også i fortsettelsen.

Kommentaren ble først publisert i Adresseavisen 30. januar 2019, og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.