– En gjennomsnittskunde må betale om lag 3000 kroner mer for strømmen i år enn i fjor

Kraftprodusentene holder igjen vann tilbake for å spare til vinteren. Det gir høyere strømpris nå, men vil redusere strømregningen i vinter.

Kraftprisene i Norge lå i snitt 33 prosent høyere i år, sammenlignet med andre kvartal 2017. Det viser NVEs rapport om kraftsituasjonen for årets andre kvartal.

Lite nedbør er hovedårsaken til prisoppgangen. Prisen på kull, gass og CO2-utslipp har også økt, og det gjør at eventuell import av kraft blir dyrere for norske strømkunder.

– Økningen i kraftprisene hittil i år og utsiktene til høy pris fremover, gjør at en gjennomsnittskunde må betale om lag 3000 kroner mer for strømmen i år, enn i fjor, sier seksjonssjef Vegard Willumsen i NVE.

NVEs beregning er basert på at gjennomsnittskunden bruker rundt 20.000 kWh i året.

Andre kvartal ble et kvartal med lite nedbør. Nedbør som regn og snø målt i potensiell kraftproduksjon, var 60 prosent av normalen i andre kvartal 2018.

– Lite nedbør gjør at Norge nå har mindre vannressurser til kraftproduksjon enn i et normalår. I fire av ukene i andre kvartal, var det så lite nedbør at den antatte fordampningen var større enn nedbøren. Det er uvanlig, sier Willumsen.

Mai måned var den varmeste siden målingene startet i 1900, og det satte fart på snøsmeltingen i fjellet. Smeltevannet gjorde at magasinfyllingen for det meste holdt seg over normalen i vår. Etter hvert som snøen smeltet, flatet magasinfyllingen ut til 6,4 prosentpoeng under normalt mot slutten av andre kvartal.

Mange føler for å gi utenlandskablene skylden for de høye strømprisene, men det er ikke riktig forklaring, ifølge NVE.

– Den ekstremt varme mai-måneden medvirket til at snøen smeltet raskt, slik at vi nå ligger nær normal fylling i magasinene. Det meste av snøen har smeltet, og vi kan forvente mindre tilsig enn vanlig framover. Kraftforsyningen i Norge er likevel ikke truet av tørken, siden vi har en del vann å ta av. Vi har også muligheten til å importere kraft fra Sverige, Danmark og Nederland om det skulle bli nødvendig. Utenlandskablene gjør oss mindre sårbare i tørrår, samtidig som vi tjener penger på strømeksport i fuktige år, forklarer Willumsen.

Den nedbørsfattige våren gjorde at norsk kraftproduksjon og nettoeksport falt med 3,5 TWh sammenlignet med andre kvartal i 2017. Nettoeksport totalt sett over kvartalet var kun 0,4 TWh, noe som er uvanlig lavt under snøsmeltingen. Det var også noen uker med netto import.

– Tørken vi er inne i, gjør at det er svært lite tilsig til kraftmagasinene. Vi ser at kraftprodusentene holder vann tilbake for å spare til vinteren. Det medvirker til en noe høyere kraftpris nå, men vannet som holdes igjen vil redusere strømregningen til vinteren, sier Vegard Willumsen i NVE.

Les også: