– Effekttariffer er bra for nettet, og det er bra for folk flest

– I dag betaler kunden for mye for noe som er billig.

Det skjer mye i energibransjen for tiden, og det er mange endringer på gang. Et av områdene der det er foreslått endringer er på måten nettleien blir belastet sluttkundene. NVE mener at det må innføres en effekttariff på nettleien, og det er olje- og energidepartementet enig i.

– Jeg mener det er viktig at vi innfører effekttariffer. Vi må finne tariffmodeller som gir forbrukerne riktige intensiver, sa statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds da hun åpnet Energidagene i forrige uke.

At NVE mener dette er ikke noe nytt. De har allerede sendt et forslag til ny modell på høring, men det ble ikke spesielt godt mottatt. Nå skal det ut på ny høring neste år, men det synes klart at det uansett blir en modell der effektprising blir en viktig del av tariffen for nettleien.

– I dag har vi en feilprising. Vi priser høyt det som er billig, og lavt det som er dyrt, sa Anne Britt Leifseth, konstituert NVE-sjef på sitt åpningsforedrag på torsdag i forrige uke.

Tidligere samme uke var NVE-direktør Ove Flataker på Fjernvarmedagene for å snakke om mye av det samme.

– Vi blir flinkere til å bruke energien effektivt, men vi ser en trend der vi bruker mer strøm samtidig, og det er en utfordring, sa Flataker.

Nettleien er i dag delt i to deler, et fastledd og et energiledd. Fastleddet betales som en fast månedlig avgift uavhengig av strømforbruket, mens energileddet er belastes for hver brukte kWh med strøm.

– I dag betaler kunden for mye for noe som er billig, sier Velaug Mook i NVE på sitt foredrag om effekttariffene.

Slik det er i dag betaler en vanlig nettkunde ca. 18 øre/kWh i energileddet på nettleien, mens den reelle kostnaden for å få overført en ekstra kWh ligger på 5 øre/kWh.

– Vi betaler altså 13 øre/kWh for mye i forhold til det kostnaden skal tilsi. Når vi betaler for mye for bruken av nettet, så betaler vi for lite for noe annet, sier Mook.

Dette annet er det som går inn i fastleddet. Der styres kostnadene – og dermed prisene – av hvor stor kapasitet nettet må ha for å kunne overføre strømmen som etterspørres.

– Effekt er det samtidige behovet som kundene har, sier Mook.

Når mange belaster strømnettet med høy samtidig bruk må strømnettet klare å ta unna behovet. Hvis ikke får man strømbrudd. Det betyr at strømnettet til enhver tid må være skalert opp til å tåle maksimal belastning, selv om det ikke nødvendigvis varer så lenge av gangen.

Tanken bak effektprising er å gi kundene insentiver til å justere litt på når strømmen skal brukes slik at man kan utnytte eksisterende strømnett bedre uten å måtte oppgradere mer enn absolutt nødvendig.

– Forbruksreduksjoner som avlaster nettet bør belønnes mer enn forbruksreduksjoner når nettet er god. Vi bør stimulere kundene til å bruke nettet når det er god kapasitet, sier Mook.

– En høy pris på bruk av nettet gjør andre alternativer mer attraktive, sier Mook.

Det har til en viss grad begynt å skje allerede. Folk med solpanel på taket slipper å betale nettleie for strømmen de selv produserer. Det høres nok opplagt ut i første omgang, men konsekvensen er at de resterende kundene må betale mer selv om solpanelene ikke bidrar noe særlig til å dra ned de reelle kostnadene som skal dekkes av nettleien.

– Plusskunder sparer hele energileddet på 18 øre, mens kostnadene på nettet bare blir redusert med 5 øre/kWh. Det må de andre kundene betale for, sier Mook.

Elbillading til besvær

I dag er det samme pris for energileddet i nettleien uansett når på døgnet man bruker strømmen. Det gjør at forbrukerne ikke har noen insentiver til å endre på strømbruken sin der de kan.

– Den feilprisingen vi har i dagens tariffer vil få større konsekvenser fremover. Vi kan ikke bare vente og se hvordan dette vil gå. Vi må få det til før vi kommer til den bratte stigningen, sier Mook.

Hun viser til et eksempel fra Glitre Energinett i Drammen. De har sett på hva det vil koste å oppgradere nettet slik at det tåler å lade 47.000 elbiler med et ladebehov på 10kWh hver døgn.

– Hvis kundene sprer ladingen vil det gi få ekstrakostnader, sier Mook.

Hvis derimot alle lader samtidig når de kommer hjem fra jobben, så vil elbilladingen alene kunne utløse 1-2 milliarder kroner i nettinvesteringer.

Dette er kostnader som så må fordeles på alle kundene, men som kunne vært unngått hvis man isteden ble flinkere til å utnytte kapasiteten ved å spre ladingen utover døgnet.

Ny høring neste år

NVE har som nevnt allerede utarbeidet et forslag til hvordan effekttariffer kan implementeres.

– I fjor vinter sendte vi et konkret forslag ut på høring. Mange var enige i behovet, men uenige i vår modell. Vi legger opp til å sende ut en ny høring første kvartal neste år, sir Mook.

Her er NVE åpen for innspill, men de er likefullt klare på at det uansett er noen kriterier som vil ligge til grunn for det som til slutt blir løsningen:

  • Energliledd lik marginaltapskostnad når kapasiteten er god
  • Høyere pris når lasten i nettet er høy

– Ingen tariffmodeller best på alt, men vi er nødt til å gjøre avveininger, sier Mook.

Les også: