Direktør ved NTNU Energi: – Kineserne finansierer kullfyrte anlegg i Vietnam og Indonesia

Johan Hustad ser utfordringer med at Kina finansierer nye kullfyrte anlegg utenfor egne landegrenser.

Denne uken arrangerer TrønderEnergi sitt årlige juleseminar. enerWE er tilstede, og vi tok en prat med Johan Hustad, Direktør ved NTNU Energi.

På klimatoppmøtet COP24 i Polen er kull høyt på agendaen. Vi spør Johan Hustad om hvilken rolle kull spiller  med tanke på CO2-utslipp.

– Kull er den største kilden til utslipp av CO2 når det gjelder elektrisitetsproduksjon, forteller Johan Hustad til enerWE.

Han forteller at kull er mye brukt blant annet i Polen og Tyskland. I verdensmålestokk er Kina den største kullbrukeren.

– Det er installert 3000 GW effekt i kull. Til sammenlikning er det installert 300 GW sol. I Norge på vannkraft har vi ca. 30 GW. Det setter det litt i perspektiv. 

Johan Hustad forteller at det i dag nesten er balanse mellom antall  nye kullfyrte anlegg som finansieres, og antall anlegg som blir lagt ned.

– Tidligere ble det bygget flere nye kullfyrte anlegg enn det ble lagt ned, så dette er en positiv trend.

Vi spør han om hvordan finansmarkedet ser ut med tanke på kull.

– Det er veldig interessant. De store internasjonale bankene og finansinstitusjonene begynner å gå bort fra å finansiere kullfyrte anlegg. Det er positivt.

Samtidig så ser Johan Hustad utfordringer med at noen land finansierer nye kullfyrte anlegg i andre land.

– Kineserne finansierer kullfyrte anlegg i Vietnam og Indonesia. 

Sol og vind er på full fremmarsj. Vi spør derfor om det kan bygges nok sol og vind til å erstatte bortfallet av kullkraftverk.

– Det kan det på lang sikt. Men når det bygges så mye uregulerbar kraft som vind og sol, så er du helt avhengig av å ha noe som balanserer når det ikke er sol og vind. Her kommer batteriteknologi inn. Så brukes naturgass i stor utstrekning. Alt dette sammen med vannkraft kan erstatte kull på lengre sikt. 

Johan Hustad tror ikke takten med å legge ned kullfyrte kraftverk er rask nok, så for å nå 1,5 gradersmålet mener han vi må gjøre alle tiltak som er mulig.

– Det gjelder både på forbrukssiden og med tanke på det å bygge opp nye fornybare energikilder som sol, vind og ikke minst offshore vind.