Dette er Norges største skatteytere

16 av 27 selskaper som hadde en skattekostnad på over én milliard kroner er fra oljebransjen.

Norge er en velferdsstat og det er ikke tilfeldig vi også er en energinasjon. Store deler av Norges inntekter kommer fra oljebransjen.

En oversikt hentet ut fra Regnskapstall.no viser at det totalt er 31 norske selskaper med en regnskapsført skatteutgift på mer enn én milliard kroner i 2017.

Merk imidlertid at regnskapsført skattekostnad ikke nødvendigvis er det samme som betalt skatt. Det kan være flere grunner til at skatten er lavere. Et eksempel på det er ved fremførbare underskudd der selskapet kan trekke fra tidligere års negative resultater før de må betale skatt på overskuddet.

– Inntekter og fradrag vil ofte ha ulik tidfesting skattemessig og regnskapsmessig. Det skaper forskjeller mellom utlignet skatt og regnskapsført skattekostnad, sier Helene Megaard, kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet, til enerWE.

Likevel gir en slik oversikt en interessant oversikt over hvem som er de store bidragsyterne til fellesskapet og den norske statskassen.

Ikke overraskende er det delvis statseide Equinor som topper listen med en soleklar førsteplass. Staten eier 67 prosent av selskapet pluss at folketrygdfondet eier litt over 3 prosent. Staten får således store beløp i utbytte fra selskapets overskudd, men må dele det med resten av aksjonærene.

Det er litt interessant at det er datterselskapet Equinor Energy som er den største skatteyteren. De hadde en bokført skattekostnad på hele 66,9 milliarder kroner i fjor, og det er mer enn seks ganger så mye som nummer to på listen. Der dukker nok et oljeselskap opp, og av de fem største skatteyterne er de fire første energiselskaper. Vi må ned på femteplass, og en skattekostnad på litt under en tiendel av Equinor for å finne en skatteyter som ikke driver med olje og gass.

Ser vi på listen over selskapene med en skattekostnad på én milliard eller mer, så er hele 20 av 31 selskaper knyttet til oljebransjen.

Equinor figurerer flere ganger på listen, men det er fordi de har flere datterselskaper med utenlandsk aktivitet som også er regnskapsført i Norge. Det betyr ikke at de skatter til den norske stat.

– I 2017 gikk omtrent 90% av Equinors skatteinnbetalinger til Norge, sier Erik Haaland, pressetalsmann i Equinor til enerWE.

Han forklarer at hovedprinsippet er at aktiviteten skattlegges i landet hvor verdiskapingen skjer, men at de rapporterer regnskapstall i henhold til norske krav. Det betyr at skatteinntektene går til vertslandet, og ikke til Norge, selv om de står på denne listen.

Hvis vi fjerner disse datterselskapene blir det totalt 27 selskaper med en skattekostnad på over én milliard kroner, hvorav 16 er aktører innen oljebransjen.

Kraftdelen av energibransjen er også representert med Statkraft som bidro med nesten 4,3 milliarder kroner i skatt i fjor. Det skyldes høy omsetning og stort overskudd, men også det faktum at kraftprodusentene i likhet med oljebransjen ilegges en ekstraskatt. I kraftbransjen ligger den totale skattesatsen for vannkraftselskapene på 58,7 prosent.

Selskap Bransje Skattekostnad
Equinor Energy AS Utvinning av råolje kr 66 947 295 000,00
ExxonMobil Exploration And Production Norway AS Utvinning av råolje kr 9 357 000 000,00
A/S Norske Shell Handel med elektrisitet kr 9 182 000 000,00
Total E&P Norge AS Utvinning av råolje kr 6 563 000 000,00
Infosys Limited Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi kr 6 374 229 000,00
ConocoPhillips Skandinavia AS Utvinning av råolje kr 6 341 000 000,00
Nordea Bank AB Bankvirksomhet ellers kr 5 140 563 000,00
Swedbank Norge Bankvirksomhet ellers kr 5 012 217 000,00
Handelsbanken Capital Markets Verdipapirmegling kr 4 512 738 000,00
Aker BP ASA Utvinning av råolje kr 4 396 048 000,00
Lundin Norway AS Utvinning av råolje kr 4 321 941 000,00
Statkraft Energi AS Produksjon av elektrisitet fra vannkraft kr 4 277 000 000,00
Neptune Energy Norge AS Utvinning av naturgass kr 4 163 000 000,00
Eni Norge AS Utvinning av råolje kr 3 474 839 000,00
Solveig Gas Norway AS Rørtransport kr 3 183 000 000,00
Handelsbanken Eiendomskreditt filial Av Stadshypotek AB Annen kredittgivning kr 2 619 362 000,00
Spirit Energy Utvinning av råolje kr 2 508 794 000,00
OMV (Norge) AS Utvinning av råolje kr 2 240 110 000,00
DONG Energy E&P Norway Utvinning av råolje kr 2 129 455 000,00
DEA Norge AS Utvinning av råolje kr 2 058 760 000,00
Equinor ASA Utvinning av råolje kr 1 894 110 000,00
If Helsevakt Helseforsikring Skadeforsikring kr 1 839 168 000,00
Telenor Kystradio Trådløs telekommunikasjon kr 1 628 000 000,00
Telenor ASA Hovedkontortjenester kr 1 555 000 000,00
Idemitsu petroleum Norge AS Utvinning av råolje kr 1 331 863 000,00
Hydro Aluminium AS Produksjon av primæraluminium kr 1 293 000 000,00
Gouda Reiseforsikring (Gjensidige) Skadeforsikring kr 1 104 600 000,00

På samme måte som Equinors datterselskaper bidrar med skatt til vertslandene de opererer i, nyter Norge godt av at flere store internasjonale giganter har aktiviteter på norsk sokkel. Selskaper som Exxon Mobil, Norske Shell, Total E&P, ConocoPhillips, Aker BP, Lundin, Neptune Energi, Eni, Spirit Energy, OMV, Dong, DEA og Idemitsu bidrar alle med store beløp til den norske statskassen.

Så må det påpekes at denne oversikten baserer seg på regnskapstall for fjoråret, og at det skjer mye i bransjen. Selskaper selges, fusjonerer og trekker som seg ut av norsk sokkel. De erstattes av nye aktører som er på vei inn, men som trolig trenger litt tid på å komme opp på et nivå der de kan bidra med skatteinnbetalinger i milliardklassen.

De nye aktørene kan nyte godt av leterefusjonsordningen som gir selskapene en refusjon av leteutgiftene frem til selskapene kommer i pluss og dermed kommer i skatteposisjon. Finansdepartementet mener at dette ikke har noen praktisk betydning for statens skatteinntekter.

– For selskaper i skatteposisjon vil fradrag for letekostnader redusere det årlige overskuddet, og dermed hva selskapene må betale i skatt. Selskaper som ikke er i skatteposisjon kan løpende få refundert letekostnader gjennom leterefusjonsordningen. Hvorvidt selskapene er i skatteposisjon eller ikke, har derfor ikke betydning for når staten gjennom skattesystemet må dekke sin andel av letekostnadene, sier Megaard til enerWE.

At oljerelaterte selskaper topper listen kommer ikke som noen overraskelse. I tillegg til den ordinære selskapsskatten betaler oljeselskapene en ekstra petroleumsskatt.

– Betydningen av skatteinntektene fra petroleumssektoren må ses i sammenheng med sektorens utnytter en begrenset naturressurs, størrelse samt de særlige skattereglene på sokkelen. Det er betydelig meravkastning ved utvinning av olje og gass. Det er derfor en særskatt i tillegg til ordinær overskuddsskatt, slik at samlet marginalskatt er 78 prosent, sier Megaard.

Det har vært mye diskusjon om selskapsskatten, og den har blitt gradvis redusert fra år til år de siste årene. Dette kommer imidlertid ikke oljeselskapene tilgode da petroleumsskatten samtidig har blitt økt slik at skattesatsen forblir den samme. Det samme gjelder forøvrig vannkraftverkene som betaler en skattesats på 35,7 prosent på toppen av selskapsskattens 23 prosent.

– Selskapsskattesatsen er redusert fra 28 til 23 prosent i perioden 2013 til 2018. I samme periode er petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justert for å begrense provenytapet fra grunnrentenæringene. I budsjettene for 2017 og 2018 har satsomvekslingene vært provenynøytrale, sier Megaard.

På tross av den harde beskatningen, er bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass godt fornøyd med at deres medlemmer dominerer listen over Norges største skatteytere.

– Næringen yter betydelige beløp i skatt, og det gjør vi med den største glede. Tross alt er det felleskapets ressurser vi forvalter. I tillegg kommer ringvirkningene fra leteaktivitet, feltutbygging og produksjon av olje og gass gir et minst like viktig bidrag til samfunnsøkonomien gjennom kjøp av utstyr og tjenester, sier informasjonssjef Kolbjørn Andreassen i Norsk olje og gass, til enerWE.

Les også: