-Det er ti kilometer fra den ene enden av havvindparken til den andre

Equinor’s havvindpark Dudgeon dekker et areal på 55 kvadratkilometer.

På Høydekonferansen som ble arrangert torsdag denne uken holdt Thor Inge Throndsen, HSE leder for New Energy Operations i Equinor en presentasjon om hvordan Equinor jobber med å håndtere risikoer knyttet til arbeid i høye vindturbiner ute på havvindparkene utenfor Storbritannia.

Han begynte med å forklare at havvind var et naturlig satsingsområde for et bredt energiselskap som Equinor.

– Equinor har fem tiår med erfaring fra olje og gassbransjen. Det er derfor vi ønsker å gå inn i offshore vind. Vi vil bruke vår kompetanse innen offshore vind, sier Throndsen på foredraget sitt.

Per i dag har to bunnfaste vindparker som er i drift, samt flere som er under utvikling:

  • Sheringham Shoal: 317 MW, 88 turbiner
  • Dudgeon: 402 MW, 67 turbiner
  • Arkona (under utvikling): 385 MW
  • Doggerbank (under utvikling): 3,6 GW
  • Empire Wind (under utvikling): 1-2 GW
  • Baltyk II og III i Polen (under utvikling): 1,2 GW

Tilsammen dekker disse strømforbruket til omtrent 600.000 britiske hjem.

– Engelskmenn bruker litt mindre strøm enn oss, så det blir litt flere hjem enn det ville blitt i Norge, sier Throndsen.

De har også to flytende havvindparker:

  • Hywind demo: 2,3 MW
  • Hywind Scotland: 30 MW

Fortsatt er det slik at de flytende installasjonene er dyrere enn de bunnfaste, men utviklingen går fort. Det gjelder også størrelsen på vindturbinene. Vindturbinene blir tilsynelatende større og større, og på havet er det i praksis bare teknologien som begrenser mulighetene.

– Vingespennet på verdens største fly, Airbus 380, er like stor som spennet på ett blad, sier Throndsen.

De ansatte som jobber med vindturbinene reiser ut på et SOV-skip. Det vil si et Service Operation Veichle. Der har de egne lugarer, og jobber i skift som minner mye om skiftene ute på oljeriggene i Nordsjøen.

– De går 2+2, to uker på og to uker av, sier Throndsen.

Fra SOV skipet som frakter arbeiderne Gaar de til turbinen med gangvei (Walk to Work). Mindre baater presser seg inn til vindturbinen, og så går de over mens de er festet med klatreseler.

– Det er selvfølgelig værbegrensninger. Vi kan ha litt bølger, men ikke veldig mye. Turbinen beveger seg ganske mye, sier Throndsen.

Han forteller at de etterhvert kommer til å bruke droner til mer og mer av inspeksjonsarbeidet, men at det fortsatt er mye som må gjøres av folk. Det gjelder for eksempel ved grundige inspeksjoner og vedilkeholdsarbeid.

– Vi går faktisk inn i bladene for å inspisere der, sier Throndsen.

Vindturbinen er 140m høy totalt, men den er delt inn i flere seksjoner innvendig.

– Det er heis, men det er selvfølgelig også stige hvis heisen er i stykker, sier Throndsen.

Etter foredraget tok enerWE en prat med Throndsen for å høre mer om størrelsen på vindturbinene, arealet som brukes til havvindparkene og avstanden til land.

– På Dudgeon er selve arealet 55 kvadratkilometer. Det er ti kilometer fra den ene enden av parken til den andre, sier Throndsen til enerWE.

Selv om de er store er ikke disse vindparkene spesielt godt synlige fra land. Dugdeon ligger ca. 40 kilometer fra land, så den er det ingen som ser selv om det totalt er snakk om hele 67 vindturbiner som hver har kapasitet til å generere 6 MW med strøm.

Se videointervju med Throndsen øverst i artikkelen.

Les også: