– Det er nettopp energiforbruket som gjør Bitcoin til verdens sikreste globale finansieringssystem

– Kryptomining er en fantastisk mulighet for kraftbransjen i Norge, mener lederen i Norges Bitcoin-forening.

Statnett har mottatt forespørsler om datasentre som totalt kan utløse et strømforbruk på hele 60 TWh hvis alle prosjektene realiseres. Det er neppe sannsynlig at alt slår inn, men det er ingen tvil om at det blir mange flere datasentre i Norge i tiden fremover.

Mange av disse er datasentre som satser på kryptovalutaer, og det mangler ikke på kritiske røster som mener det blir feil å satse på å bruke den rene norske strømmen til de kaller spekulativ virksomhet innen kryptovaluta.

enerWE tok derfor kontakt med Norges Bitcoin- og Blockchainforening for å høre hva de tenker om Norge og datasentre fylt opp med servere som brukes til kryptovalutaer.

– Kryptomining er en fantastisk mulighet for kraftbransjen i Norge, sier Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforening, til enerWE.

Stephan Nilsson er foreningens leder, og han forklarer at det er mange årsaker til at kryptominere vil satse i Norge:

  1. Norge har lave energipriser på fornybar energi
  2. Norge er kjent for fornybar energi, og det blir viktigere for kryptominere å bruke fornybar energi
  3. Norge har et kaldt klima, noe som gjør at de ikke trenger dyre kjøleanlegg i sine datasentre
  4. Norge har et stabilt politisk klima
  5. Norge har gode internettforbindelser
  6. Norge har god infrastruktur

Redusert elavgift

Selv om Norge i utgangspunktet har billig strøm sammenlignet med resten av Europa, er kraftbransjen en bransje som betaler mye i skatt og avgifter. Deler av skatten belastes kraftproduksjonssiden, mens andre deler belastes forbrukerne. Elavgiften er en slik forbrukerrettet avgift, og den er nå på 16,58 øre/kWh.

Datasentre med et uttak på med enn 0,5 MW får imidlertid nyte godt av en redusert avgiftssats på bare 0,48 øre/kWh – på samme måte som mer tradisjonell kraftkrevende industri. Flere har tatt til orde for at kryptovalutaer ikke bør slippe denne avgiften.

Norges Bitcoin- og Blockchainforening er ikke overraskende helt uenig i det.

– Det er veldig viktig for Norge å skape alternative inntektsområder utenfor oljen. Norge har nå en mulighet til å bygge opp en høyteknologisk industri som kan holde på høyutdannede og som kan lokke til seg flere mennesker med høyteknologisk kompetanse fra andre land, sier Nilsson.

Han trekker frem at billig og ren norsk strøm fra fornybare kilder gir Norge et solid konkurransefortrinn i det han beskriver som en veldig konkurransepreget høyteknologisk bransje.

– Kryptominingindustrien er veldig konkurranseutsatt og de landene som tilbyr lavest energikostnader kommer til å tiltrekke seg miningbedriftene, sier Nilsson.

Nilsson mener også at argumentene mot redusert elavgift for kryptovalutavirksomhet stort sett baserer seg på misforståelser.

– Det baserer seg ofte på misoppfatningen om at den reduserte elavgiften tilfaller de som spekulerer i kryptovalutaer. Det er ikke tilfelle, sier Nilsson.

Han forklarer at reglene slår fast at det er datasenterne som prosesserer og lagrer informasjon som skal ha den lave avgiftssatsen, og at det er nettopp det kryptominingselskapene driver med.

– De prosesserer transaksjonene og lagrer transaksjonene i verdens sikreste database, blockchain, som ingen kan manipulere, sier Nilsson.

Høyt strømforbruk?

Det at ingen kan manipulere transaksjonene og informasjonen henger direkte sammen med en annen vesentlig innvending som mange har mot Bitcoin og andre kryptovalutaer: det enorme strømforbruket.

Det er estimert at Bitcoin nå bruker omtrent 2,55 gigawatt med strøm, og at det før året er omme kan komme helt opp i 7,7 gigawatt. Isåfall vil det tilsvare like mye strøm som hele Østerrike.

– Det er nettopp energiforbruket som gjør Bitcoin til verdens sikreste globale finansieringssystem, sier Nilsson til enerWE.

Når datamaskinene i Bitcoin-nettverket skal verifisere transaksjonene må de gjennomføre et sett med utregninger som krever mye prosesseringskraft, og det er det som gjør at de bruker så mye strøm.

– For å hacke eller manipulere systemet kreves det like mye eller mer energi for å ta over nettverket. Det er ikke praktisk mulig i dag fordi Bitcoin-nettet har nådd over en kritisk størrelse, sier Nilsson.

Nilsson har også et annet perspektiv på strømforbruket:

– Det kan virke som at det brukes mye energi, men sett opp mot andre saker i verden er det ikke spesielt mye. Spesielt med tanke på hva vi får ut av denne energien, sier Nilsson.

Han sammenligner strømforbruket til Bitcoin og kryptovalutaer med strømforbruket til juletrebelysning.

– Juletrebelysning i USA tar mer energi enn hva Bitcoinmining gjør i samme periode, sier Nilsson.

Han sammenligner også Bitcoin med dagens globale finanssystem, og viser til at de har mange egne datasentre for å kjøre sine systemer, samt millioner av ansatte med kontorplasser og energikrevende reisevei til og fra jobb, samt alt arbeidet med å distribuere og sikre kontanter. Tilsammen mener han at dette gir et energiforbruk som er mer enn 1000 ganger energiforbruket til Bitcoin, og at det er det kryptovalutaene må måles opp mot.

– Akkurat nå har Bitcoin et relativt høyt energiforbruk pr. transaksjon ettersom et mindretall av jordens befolkning og bedrifter har begynt å bruke systemet. Jo flere personer og bedrifter som bruker Bitcoin, desto mer effektiv blir Bitcoin, sier Nilsson.

Noe av det geniale med blockchain-teknologien som ligger til grunn for Bitcoin og andre kryptovalutaer er at det gjør det mulig å være sikker på at transaksjoner er gjennomført uten at man trenger noen til å gå god for det. Denne garantien ligger innebygd i selve teknologien.

Dette er kryptomining

En diskusjon om hvorvidt norsk strøm bør brukes til kryptovalutaer forutsetter at folk vet hva det faktisk er snakk om.

Nilsson forklarer at kryptomining i praksis er to ting:

  1. Verifisering av transaksjoner
  2. Lagre transaksjonene i en global hovedbok (ledger)

– Det vil si at når jeg sender en Bitcoin-betaling på 100 kroner til deg så verifiserer først mineren at jeg virkelig eier 100 kroner i Bitcoin, og så at du har fått de 100 kronene overført til din Bitcoin-lommebok, sier Nilsson.

– Hovedboken med alle transaksjonene lagres i det globale nettverket som ofte kalles blockchain. Mineren får betalt for sitt arbeid i to ulike steg: Dels i en lav transaksjonsavgift på alle transaksjoner som han behandler, og dels i en «miner award», sier Nilsson.

Denne «miner award» er nå på 12,5 Bitcoin, og det er en pengesum som genereres av systemet som en del av mekanismen for å skape insentiver for å stille datakraft til disposisjon for blockchain-nettet slik at det blir driftet.

– Det kommer til å skapes totalt 21 millioner bitcoins. Etter det blir det ikke flere, og det beregnes at det vil skje i år 2040. Etter det kommer minerne kun til å få betalt i transaksjonsavgifter, forklarer Nilsson.

Ikke bare Bitcoin

For de som ikke har satt seg inn i kryptovalutaer kan det kanskje fremstå som at det kun er Bitcoin det er snakk om, men slik er det ikke. Det er et hav av forskjellige kryptovalutaer som baserer seg på blockchain-teknologien, og som utvinnes i de norske datasentrene. Nøyaktig fordeling er det imidlertid umulig å si noe om.

– Det finnes ingen nøyaktige tall på dette ettersom kryptovalutaer er desentraliserte, og det ikke finnes noen sentral organisasjon eller bedrift som har kontroll og bestemmer, sier Nilsson.

På oppfordring fra enerWE drister han seg likevel til å gi et anslag på hva hvordan han tror det fordeler seg mellom de forskjellige kryptovalutaene som utvinnes i norske datasentre:

  • Bitcoin ca 80%
  • Etherum ca 13%
  • Litecoin ca 2 %
  • Monero ca 1 %
  • Dash ca 1 %
  • Doge Coin ca 0,5 %
  • Zcash ca 0,5 %

Les også: