– Det er mange underlige bivirkninger av nettleien, og en av de er at det er dyrest i områder med mye strømproduksjon

Interesseorganisasjonen Distriktsenergi vil ha lik nettleie i hele Norge.

Strømmen har vært dyr denne sommeren, men prisen er nå på vei ned igjen. Denne prissvingningen har gitt kundene høyere priser i en litt lengre periode, men selv om strømprisen dobler seg, så dobles ikke strømregningen. Det er fordi selve strømprisen bare er en del av den totale prisen. Den andre store delen på strømregningen er nettleien.

For å kunne levere strøm fra et kraftverk til et hus må strømmen gå gjennom et komplisert strømnett. I Norge er dette strømnettet delt opp i et sentralnett, flere regionalnett og den delen av nettverket som kobler hver enkelt bygning opp mot nettet. Det koster mye penger å bygge ut, oppgradere og drifte dette nettet, og for det betales det en nettleie.

Denne nettleien er grovt sett delt i to deler: et fastledd og et energiledd. Fastleddet betales som en fast pris pr. måned som er uavhengig av hvor mye strøm man bruker, mens energileddet er en pris som betales pr. kWh man bruker.

I tillegg til dette tar også staten sitt i form av en elavgift på 16,58 øre/kWh, samt merverdiavgift, men det skal vi la ligge i denne omgangen.

I en av enerWE’s mest leste artikler noensinne, tok vi en gjennomgang av hvor mye nettleien varierer fra nettselskap til nettselskap avhengig av hvor i landet man bor. Den saken viste at det var store forskjeller, og det er det mange som reagerer negativt på.

Kort oppsummert viser tallene at Oslo og Akershus har den laveste fastleddsprisen, mens Oppland og Vestfold hadde lavest pris på energileddet. Samlet sett var det også markant at Oslo, Akershus og Vestfold betalte minst i nettleie totalt.

Distriktsenergi er en interesseorganisasjon for distriktsenergiverk. De er veldig opptatt av at nettleien er urettferdig slik den er i dag, og de mener at den bør endres slik at det blir lik nettleie i hele landet.

– Tilgang til strøm er et av våre primærbehov i Norge i dag. Kostnadene for denne tilgangen varierer relativt betydelig i Norge avhengig av hvor vi bor. Årsakene til prisforskjellene er avhengige av tilfeldige grensesnitt i nettet og i all hovedsak knyttet til topografi og antall kunder til å dele på regningen. Dette mener vi blir en feil måte å prise denne tjenesten på, sier Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi, til enerWE.

Han mener at dagens system gir mange rare utslag.

– Det er mange underlige virkninger eller bivirkninger av nettleien i dag og en av de er at det er dyrest å få tilgang til strøm i områder med mye produksjon. I Sogn og Fjordane ser man rett på fossefallene, de har dyrets nettleie og strømmen er et ballkast unna. I Oslo produserer det ikke en kWH utover noe fjernvarme og her er tilgangen til strømmen via nettleien billigst. Slik kan det ikke være, sier Lockert.

Et av argumentene som brukes for forskjellene er at det er mye billigere å drifte et strømnett der det bor mange mennesker, kontra et sted der det er store avstander og få mennesker. Lockert kjøper ikke dette argumentet.

– Det er stor forskjell på kostnadene til å drifte nettet avhengig av hvor man bor, men dette er i all hovedsak ikke påvirkbare kostnader. Det er kostnader knyttet til topografi og antall kunder til å dele på regningen, sier Lockert.

Han mener at dette er historiske kunstige grenser i et nett som henger sammen med naboen, og poengterer at regelverket slår fast at det skal være lik nettleie hvis man slår sammen selskaper.

– Fusjonerer man, skal det innføres lik nettleie og da er de som i dag er imot lik nettleie plutselig for. Det er en smule underlig tenker vi, sier Lockert.

Når det gjelder fordelingen av kostnadene mellom fastleddet og energileddet har ikke Distriktsenergi en bastant holdning om hvordan det bør fordeles.

– Vi har ingen klar referanse på størrelsen på fastleddet, men det er en gjennomgående forståelse av at fastleddet skal dekke de kostnadene som ligger i samme størrelse hvert år, mens energileddet fanger opp nettap og andre påvirkbare kostnader, sier Lockert.

Distriktsenergi kjemper i motbakke for å få gjennomslag, men de tror det er mulig å få innført lik nettleie i Norge.

– Vi opplever å få gehør for dette i deler av det politiske miljøet, og hos flere organisasjoner med meninger om bransjen. Vi tror også at det kan bli flertall for dette på Stortinget, sier Lockert.

Mens politikerene er lydhøre, er fagmiljøene mer negative.

– I sterke fagmiljøer som NVE og OED opplever vi at det er skeptiske. Vi opplever at dette beror på at de er redd for at lik nettleie vil kunne bety samlet sett høyere tariffer enn før, siden de ikke måles mot naboen lengre, sier Lockert.

– Vi kjøper ikke på dette argumentet, sier Lockert.

Han tror heller at denne skepsisen like gjerne kan bunne ut i en idé om at en lik nettleie vil kunne stå i veien for planlagte fusjoner. Samtidig mener at at de store forskjellene gjør det vanskeligere å gjennomføre nettopp slike fusjoner.

– Vi kjenner også til planlagte fusjoner som ikke har blitt noe av fordi nettleien er for forskjellig, sier Lockert.

Lockert og Distriktsenergi mener at politikerne må komme på banen og ta styring der fagmiljøene stritter imot.

– Det er ingen ting i verden for at også utformingen av nettleien til oss andre også ses på av politikerne, sier Lockert.

Les også: