– Det er helt utenkelig at Norge i det grønne skiftet skal basere seg på import av strøm fra utlandet

– Vi er nødt til å bygge ut mer fornybar energi, da blir vindkraft en av de løsningene vi må ta i bruk for å få det til, sier Eidem.

Det bygges mye vindkraft i Norge for tiden, og det er det mange som har sterke meninger om. Nå er det også like før NVEs nasjonale ramme for vindkraft på land skal ut på høring, og mange mener mye om det arbeidet.

For å få til en god samfunnsdebatt arrangerte CICERO i dag et frokostseminar med paneldebatt med temaet kampen om vindkraften.

Der samlet CICERO-sjef og ordstyrer Kristin Halvorsen representanter fra Olje- og energidepartementet, NVE, CICERO, Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK). TrønderEnergi, ZERO, Sametinget og Den norske turistforening.

– Folk kan bli ganske heit i toppen av å diskutere dette temaet, sa Halvorsen fra talerstolen da hun som ordstyrer åpnet frokostseminaret.

Hun formanet deretter forsamlingen til å holde roen, og påpekte at målet med seminaret var å få en saklig og opplyst debatt om temaet.

Egentlig var det olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg som skulle holdt den innledende talen, men etter mange konferanser tidligere denne uken har han blitt syk som så mange andre nordmenn denne uken. Han ble derfor erstattet med den relativt nyansatte statssekretæren Liv Lønnum.

Hun gjorde innledningsvis et poeng ut av hvor viktig naturen er for nordmenn.

– Det å ferdes ute i uberørt natur er en viktig del av den norske folkesjelen, inkludert min egen, sa Lønnum.

Samtidig slo hun fast at vindkraften blir viktig for Norge fremover, og at den på tross av sine svakheter som manglende regulerbarhet utfyller norsk strømbehov på en god måte.

– I ganske nær fremtid vil vindkraften kunne bidra med 10 prosent av norsk kraftproduksjon, og selv om vindkraften ikke kan reguleres er produksjonen størst i vintermånedene, sier Lønnum.

Hun gikk også i rette med de som argumenterer mot vindkraft med at vi isteden kan ruste opp vannkraftverkene.

– Noen hevder at vi bare kan ruste opp vannkraften som et alternativ til vindkraft, men det er ikke så mye å hente som mange kanskje tror, sier Lønnum.

Statssekretær Liv Lønnum slo fast at det ikke er ok potensiale i å øke produksjonen fra eksisterende vannkraft. Norge trenger mer strøm, og vindkraft er det beste alternativet.

Neste mann ut var Rune Flatby fra NVE. Han tok for seg nasjonal ramme for vindkraft som den 1. april legges ut på høring.

Mange tror feilaktig at NVE sier ja til alle som søker konsesjon for ny kraftproduksjon, men det er veldig langt fra tilfelle. Hele to tredjedeler får avslag.

– Av 60 TWh har omlag 20 TWh fått konsesjon, sier Flatby.

Han slår fast at ca. 10 prosent av den norske strømmen vil produseres fra vindkraft om noen år, og han påpeker at Norge har et stort konkurransefortrinn i dette markedet.

– Hvis dere sammenligner Norge og Tyskland så vil vi kunne bygge ut vindkraft vesentlig billigere enn i Tyskland, sier Flatby.

Han tok så en gjennomgang av hva den nasjonale rammen er og ikke er, samt hva som har blitt gjort av utredninger, og påpekte at alle temarapportene ligger åpent tilgjengelig på NVEs hjemmeside.

– Når noen har omtalt dette som NVEs vindkraftplan så er det vesentlig misvisende, sier Flatby.

Rune Flatby i NVE påpeker at nasjonal ramme ikke ender med et kart over hvor det skal bygges vindkraftparker. Det er et kart over hvor det kan bygges, men alle prosjekter måuansett gjennom en egen konsesjonssøknadsprosess.

Den nasjonale rammen er et kart der man har identifisert hvor det er aktuelt og mulig å bygge ut vindkraft i Norge etter at man har ekskludert en rekke områder av mange forskjellige hensyn.

Det betyr heller ikke at det endelige kartet som kommer fra NVE blir en oversikt over hvor det skal bygges vindkraft. Alle prosjekter må fortsatt gjennom en konsesjonsprosess, og der kan det bli avslag selv om den nasjonale rammen har åpnet for at det er mulig å bygge der.

– Jeg må understreke at prosjekter skal konsesjonsbehandles som før, sier Flatby.

Flatby avsluttet med å si at i denne prosessen er det mange faktorer som må veies opp mot hverandre.

Han påpekte at mer fornybar kraftproduksjon er bra for klimaet, men at det må veies mot miljøvirkningene. Dermed ender man opp med det Flatby mener er hovedspørsmålet: Hvor mye norsk natur skal tas i bruk?

Merethe Dotterud Leiren er en forsker i CICERO. I sin presentasjon prøvde hun å opplyse litt om hva forskningen viser at folk flest mener om vindkraft på land.

– Den norske befolkningen er positiv til norsk vindkraft på land, sier Dotterud Leiren.

Hele 64 prosent har svart positivt på om de er enige i dette utsagnet: Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land

– Vi kan likevel ikke konkludere. En nasjonal interesse for vindkraft er ikke ensbetydende med lokal interesse, sier Dotterud Leiren.

Hun peker også på at det kan være store variasjoner fra person til person avhengig av faktorer som alder, kjønn, politisk preferanse og andre faktorer. Tidsperspektivet spiller også inn.

– Vi vet heller ikke hvordan holdningene til vindkraft vil være når vi får mer vindkraft. Det er et spørsmål om omfang og ikke minst plassering, sier Dotterud Leiren.

Det er også et interessant aspekt at vindkraft splitter miljøer som i andre saker ofte er veldig enige.

– Noen legger vekt på klima som argument for vindkraft mens andre legger vekt på miljø som argument mot, sier Dotterud Leiren.

Merethe Dotterud Leiren fra CICERO slår fast at det kan være store forskjeller i hva folk mener om vindkraft på nasjonalt og lokalt nivå.

CICERO-forskeren påpekte at engasjementet i stor grad hang sammen med hvor god eller dårlig prosessen er.

– Er det noe folk virkelig er opptatt av er om prosessen er rettferdig, og tidspunktet for involvering er også viktig, sier Dotterud Leiren.

Og når de blir involvert, er det også viktig at de opplever at informasjonen de fikk var riktig og at beslutningen til syende og sist ble tatt på et godt grunnlag.

– Når turbiner blir opp til 50 meter høyere enn det opprinnelige forslaget kan folk føle at de er feilinformerte, sier Dotterud Leiren.

Her er vindkraftens utfordring at utviklingen går fort, samtidig som NVE ønsker at utbyggerne utnytter de siste teknologiske nyvinningene. Det kan gi mer effektive vindparker, og i flere tilfeller også færre vindturbiner, men det betyr også at de kan bli større eller se annerledes ut enn det folk ble forespeilet.

Selv om det er vanskelig å generalisere utenlandsk forskning på vindkraftutbygginger til norske forhold, kan det se ut som at folks holdninger til vindkraften endrer seg fra før til etter at de er installert. Denne holdningsutviklingen kan imidlertid gå begge veier.

– Det å se og erfare vindkraft kan gjøre folk mer positivt innstilt, men vi ser også at det kan bli et metningspunkt. Folk som har vært positive til vindkraft kan snu når det blir for mye av det, sier Dotterud Leiren.

Etter de innledende foredragene ble det paneldebatt mellom Marius Holm fra miljøorganisasjonen ZERO, Silje Ask Lundberg, fra Naturvernforbundet, Aili Keskitalo fra Sametinget, Dag Terje Klarp Solvang  fra DNT, Bengt Eidem fra TrønderEnergi og Thomas Bjørdal fra LNVK.

Marius Holm fra ZERO var opptatt av å påpeke at klimaendringen er den største trusselen mot biologisk mangfold og dermed også norsk natur.

– Det å være opptatt av natur betyr ikke at man kan si nei til fornybar energi, sier Holm.

Han slo fast at det ikke bør bygges ut mer enn nødvendig, men at det er nødvendig å bygge ut vindkraft i Norge.

På utfordring fra ordstyrer Halvorsen bekreftet han at de har sagt nei til flere anlegg selv om de generelt sett er for utbygging av vindkraft i Norge.

– Man bør si nei til alle som har store lokale konsekvenser, sier Holm.

På den samme utfordringen svarte Silje Ask Lundberg fra Naturvernforbundet nei.

– Det er ikke vår oppgave. Utfordringen er vel heller det at det bygges alt for mange dårlige prosjekter, sier Ask Lundeberg.

Aili Keskitalo er president i Sametinget, og hun hadde tatt turen for å tale reindriftens sak mot vindkraftutbyggingen.

Hun påpekte at samene har kjent klimaendringene på kroppen ettersom de gjennom reindriften lever av og i ett med naturen, og at de føler at det blir urimelig når de blir møtt med klimaargumenter når utbyggerne ønsker å bygge ut vindkraft der deres reinsdyr beiter.

– Det blir en dobbel byrde og det kjennes veldig tungt, sier Keskitalo.

Hun sammenlignet vindkraftutbygging med kolonisering, og mener at det ikke hjelper at den gjøres av hensynet til klimaet.

– Resultatet er kolonisering. Om man maler den grønn så er effekten den samme, sier Keskitalo.

Ordstyrer Halvorsen utfordret henne på om det er utbyggingesarbeidet eller selve driften som er det største problemet med vindkraften, men hun ville ikke skille på det.

– Vindkraft og kraftledninger og veibyggingen kommer på toppen av allerede arealinngrep som allerede er en belastning for reindriften, sier Keskitalo.

President Aili Keskitalo i Sametinget vil at

Hun mener at det burde blitt tatt mer hensyn til reindriften i den nasjonale rammen.

– Vi ønsker at reindriften skal være et eksklusjonsvilkår i rammen, sier Keskitalo.

Slik det er nå blir ikke reinsdyrområder skilt ut i kartet som NVE lager, men det presiseres i den nasjonale rammen at dette er noe som skal tas hensyn til når det søkes om konsesjon til utbygging.

Dag Terje Klarp Solvang i Den norske turistforeningen (DNT) sier at de er positive til nasjonal ramme.

– Vi er positive til nasjonal ramme, vi var en av de som heiet på den, sier Klarp Solvang.

Det sier han på tross av at de tidligere har tatt til ordet for at NVE burde stanse hele arbeidet, noe de senere mente var at de tok til ordet for en midlertidig stopp.

I DNT er engasjementet mot vindkraftutbygging stort, og i Bergen kjører de til og med en kinoreklame mot vindkraften.

Klarp Solvang forklarte dette med at foreningen består av totalt 57 medlemsforeninger, og at de i Bergen er veldig bekymret for Stølsheimen.

Sånn sett blir det en veldig god bekreftelse av det CICERO-forsker Dotterud Leiren tidligere påpekte om forskjellen mellom holdning til vindkraften på nasjonalt og lokalt plan.

Selv om DNT med dette nå sier at de er for nasjonal ramme, er de ikke positive til resultatene derfra.

– Det har gått for fort og folk har ikke fått sagt hva de mener, sier Klarp Solvang.

Han mente Norge heller burde satse på havvind, et område der han mener Norge har bedre forutsetninger samtidig som det også vil sikre oppdrag for den norske leverandørindustrien.

– Jeg mer nysgjerrig på flytende havvind enn mange andre, sier Klarp Solvang.

Innvendingen mot havvind er at den ennå ikke er økonomisk bærekraftig på egenhånd, spesielt ikke den flytende havvinden som f.eks. Equinor har gjort seg mange store internasjonale erfaringer med.

Til det kontrer Klarp Solvang at utviklingen går fort, og han mener det er åpenbart at også flytende havvind blir lønnsomt etterhvert.

– Det er ikke for langt frem i tid. Det er ikke langt unna, sier Klarp Solvang.

Av alle i panelet var det strengt tatt bare Bengt Eidem fra TrønderEnergi som representerte selve bransjen. Han brukte anledningen til å påpeke at det pågår et grønt skifte, og at vi som en følge av det kommer til å bruke mye mer elektrisitet i årene fremover.

– Vi er på full fart inn i det grønne skiftet. Vi skal bruke mer strøm. Mellom 30 og 50 TWh mer enn i dag, sier Eidem.

I dag har Norge et strømoverskudd i de fleste normalår, men det er ikke stort nok til å dekke opp hele denne økningen. Noe kan tas på effektivisering, noe kan tas på utbedring og eventuelt også utbygging av vannkraft, men realiteten er at Norge trenger mer strøm hvis dette nye strømforbruket blir en realitet.

Alternativet er noe som de færreste i energinasjonen Norge kan se for seg.

– Det er helt utenkelig at vi i Norge i det grønne skiftet skal basere oss på import av strøm fra utlandet, sier Eidem.

Bengt Eidem i TrønderEnergi slår fast at Norge må bygge ut vindkraft hvis vi skal klare å dekke opp strømetterspørselen i årene fremover.

Isåfall er det vindkraft som må til.

– Vi er nødt til å bygge ut mer fornybar energi, da blir vindkraft en av de løsningene vi må ta i bruk for å få det til, sier Eidem.

Thomas Bjørdal representerer vindkraftkommunene.

– Jeg representerer mange kommuner som er negative til vindkraft og mange som er positive, sier Bjørdal.

Han mener at det så langt har gått tålelig bra med vindkraftutbyggingen i Norge, når man ser det fra kommunenes perspektiv.

– Det har gått bra. Med det mener jeg at de negative konsekvensene ikke har vært verre enn forventet, med et par unntak, sier Bjørdal.

Han påpeker at de første kommunene tok en del risiko, men at de nå begynner å få et ganske godt erfaringsgrunnlag. Det han først og fremst savner er ikke en bedre oversikt over de negative konsekvensene, men hvordan man skal forholde seg til de positive.

Med det tenker han blant annet på hvordan kommunene skal sikres en rettferdig andel av verdiskapingen som kommer fra vindkraft.

I dag får de eiendomsskatt, men det er ikke i samme størrelsesorden som vannkraftskommunene som både får grunnrentesats og konsesjonskraft i tillegg.

– I dag må vi lage privatrettslige avtaler mellom kommunene og utbyggerne, sier Bjørdal.

Det er lite hensiktsmessig innen et område der Norge historisk har greid å lage gode strukturer for blant annet vannkraften.

Les mer: