– Det blir som å kreve inn matmoms fra folk som slanker seg

Skal folk med solpanel betale ekstra for å finansiere oppgraderingen av strømnettet eller bør de slippe unna?

I et lengre intervju på enerWE.no snakket Henrik Sætness, SVP Corporate Strategy & Analysis i Statkraft, mye om mangt i den norske kraftbransjen. Et av de mange temaene var solenergi, og på spørsmål fra enerWE om han har vurdert solceller på eget tak, kom svaret kontant:

– Ja, men jeg har kommet frem til at det ikke vil lønne seg, sa Sætness.

Han mente også at det vil bli enda mindre lønnsomt i årene fremover som følge av at det trolig blir endringer i nettavgiften for å dekke opp de store investeringene som må gjøres det neste tiåret.

– Det som i dag er rart er at folk som fortsatt er avhengig av nettet skal betale langt mindre nettavgift og elavgift dersom de har solceller på taket sitt. Dette er en situasjon som regulatorer og politikere er fullt klar over. Her vil det komme endringer. NVE har allerede diskutert ulike måter å tariffere nettet på som går mer på effekt enn energi. Så regnestykket for solceller på taket er enda verre enn nå. Man kommer ikke til å spare så mye som man sparer nå de neste årene, sa Sætness til enerWE.

Utfordringen er at det norske strømnettet må oppgraderes og vedlikeholdes for opptil 140 milliarder kroner over de neste ti årene. De pengene hentes inn via nettleien, og den er delt opp i et fast månedlig sum og et energiledd der man betaler nettleie for hver kWh strøm man bruker. Hvis det blir mindre inntekt fra hus med solpanel, så må andre betale mer.

enerWE tok kontakt med Einar Wilhelmsen som er fagansvarlig for energisystemer i miljøorganisasjonen Zero og Otovo-gründer Andreas Thorsheim for å høre hva de tenker om Sætness og Statkrafts tilnærming til solenergi og finansieringen av strømnettoppgraderingen.

Elavgift for ikke å bruke strøm?

Thorsheim og Otovo er kritiske til Statkraft’s tanker om hvordan folk med solpanel skal straffes med høyere nettleie.

– Jeg vil like å se hvordan Statkraft mener man skal kreve inn elavgift på strøm fra kunder som ikke bruker strøm fordi de har solceller eller enøk-hus. Det blir som å kreve inn matmoms fra folk som slanker seg, sier Thorsheim til enerWE.

Mener effekttariffer er en dårlig idé

Han er også kritisk til hele tankegangen rundt effekttariffer som NVE har tatt til orde for.

– Effekttariffene var på høring i våres og fikk en øredøvende negativ mottakelse fra miljøbevegelsen, fornybarbransjen, forbrukerorganisasjonene og selv nettselskapene. Det forslaget må tilbake på tegnebrettet. Jeg tror ikke huseierne er klare for en ordning hvor strømkostnadene deres låses inn rett før ny teknologi gjør det mulig å forsyne hjemmene våre med mye billigere energi, sier Thorsheim.

Utfordringen med strømnettet er at det må bygges for å tåle den høyeste belastningen. I motsetning til veinettet vil det ikke fungere om det blir overbelastes. Strømmen kan ikke stå i kø slik som biler kan.

Reduserer lønnsomheten med 15 øre/kWh

Einar Wilhelmsen i Zero slår fast at en eventuell effektt-tariff vil slå negativt ut for folk med solpanel på huset sitt.

– Effekt-tariffer vil gjøre solceller mindre lønnsomt for husholdninger, men hvor mye kommer an på hva slags ny tariff man velger, sier Wilhelmsen.

Han anslår at det kan gi et ganske betydelig utslag, men at dette vil være veldig avhengig av modellen man eventuelt ender opp med til slutt.

– NVEs forslag om «abonnert effekt» vil redusere lønnsomheten for solceller for den strømmen man både produsere og bruker selv med ca 15 øre pr. kWh. Andre typer effekt-tariffer vil ha mindre eller liten effekt på solcellenes lønnsomhet. Det vil avhenge av detaljene i ordningen. For strøm man eksporterer til nettet blir det uendret, sier Wilhelmsen.

Bedre balanse med mer sol

Wilhelmsen har selv installert solpanel i sitt hjem, og har nytt godt av den solrike norske sommeren.

– Solcellene mine produserte 20-30 prosent mer i både mai, juni og juli enn det gjorde i 2016 eller 2017, sier Wilhelmsen.

Hvorvidt det samme blir tilfelle neste år er det vanskelig å spå.

– Klimaendringene betyr mer variasjon, mer ekstremt vær, mer regn, og mer tørke. Derfor tror vi at for Norge sin del bør man satse mye mer på sol og vind, og mindre på å bygge ut vannkraft uten magasiner- altså småkraft og elvekraftverk, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen tar derfor til orde for at Norge trenger mer variasjon i våre fornybare energikilder.

– Kraftsystemet vårt er 95 prosent vann i dag. Nå trenger vi teknologier som er i motfase- værmessig sett. Her er sol veldig bra. Sol produserer tidlig på våren, og når det ikke regner, og lite når det regner mye og det flommer over, sier Wilhelmsen.

Han mener at årets problemer med lav fyllingsgrad i vannmagasinene er en god illustrasjon på dette.

– Jeg er litt opptatt av at i sommer så har vi hatt tørke. Så mens det vannet som faktisk var i magasinene til vannkraftverkene våre fordampet, ja så flommet solen ned over Østlandet, sier Wilhelmsen.

Selv om det har vært litt mindre vind nå i sommer, trekker Wilhelmsen frem at vindkraften også er god til å utfylle dagens norske strømproduksjon.

– Det er det samme med vind som produserer mest om vinteren når vi trenger strømmen mest. Dette har vi overhodet ikke tatt inn over oss. Støtteordningen med grønne sertifikater har støtte store mengder småkraftverk, som produserer mest når det allerede er mye vann, og lite eller ingenting om vinteren- og ofte lite i vårknipa før snøen smelter i fjellet, sier Wilhelmsen.

Lønnsomt med solpanel?

Det koster penger å installere solpanel på taket, og spørsmålet mange stiller er om det lønner seg. Her finnes det mange regnestykker som kommer frem til både det ene og det andre svaret. Det er ikke gitt at Sætness i Statkraft har rett.

– I sommer har det vært mye sol, høye strømpriser og økt bevissthet om klimaødeleggelsene som pågår nå. Ulike kunder har ulike forventninger og ulike kunnskaper. Vi forsøker å rådgi på forbruk, produksjon, økonomi og klimagevinst på best mulig møte, sier Thorsheim.

Zero har ikke gjort noen kalkyler på lønnsomheten i å installere solpanel på private hjem, og Wilhelmsen gjør et poeng ut av at det er veldig stor usikkerhet knyttet til en slik kalkyle.

– Siden levetiden på cellene er veldig lang blir det et regnestykke med stor usikkerhet- hva er kraftprisen om 10 år? Det eneste som er sikkert er at panelene har lang levetid- og vil levere hvert eneste år fremover, sier Wilhelmsen.

Les også: