– Det å ha sikkerhet for at det er nok kraft i tørrår, har vært en drivkraft for å knytte oss opp mot andre lands strømnett

– Det er store variasjoner i hvor mye nedbør det er fra år til år.

Det er få som har et bevisst forhold til hvordan strømmarkedet fungerer, men det er mange som har sterke meninger om det. Det henger sannsynligvis tett sammen med at mange i år har merket at strømregningene har vært høyere enn normalt som følge av en unormal varm sommer kombinert med lite vann i vannmagasinene og høy strømpris i våre naboland som har smittet over på de norske strømprisene.

Blant folk flest er det mange som er negativt innstilt til at Norge er tilknyttet Norden som et integrert strømmarked, samt at det bygges flere utenlandskabler til andre land i Europa. På et energiseminar hos BI tirsdag denne uken var Kristin Munthe fra Statnett tilstede for å snakke om strømnettet og vår europeiske tilknytning.

– Det er et sammenhengende kraftsystem i Europa, sier Munthe.

Vi er sammenkoblet, noe som betyr at vi teoretisk sett kan sitte oppe i Finnmark i nord og kjøpe og selge strøm til og fra Portugal i sør. Samtidig er det noen naturlige begrensninger i form av kapasiteten på nettet, samt at ingen egentlig vet hvor strømmen rent fysisk går. Den følger sin egen vei, og driften av strømnettet er ganske så komplisert.

– Strømmen velger sin egen vei gjennom nettet. Man styrer ikke hvor strømmen går. Det følger de fysiske lovene, og til enhver tid må produksjon være lik forbruk. Her er det ingen slakk. Dette er sekund for sekund, sier Munthe.

Norge frykter tørrår

Norge har i utgangspunktet gode forutsetninger for å balansere strømmarkedet takket være den fleksible vannkraften hvor strømproduksjonen kan skrus opp og ned i takt med at strømbehovet svinger. Vi har også generelt sett et kraftoverskudd, men det er ikke tilfelle hvert eneste år.

– Det er store variasjoner i hvor mye nedbør det er fra år til år, sier Munthe.

Tilbake i 2010 hadde vi et tørrår, og det vil skje igjen.

– Det å ha sikkerhet for at det er nok kraft i tørrår, har vært en drivkraft for å knytte oss opp mot andre lands strømnett, sier Munthe.

Det forutsetter at regelverkene og markedene er integrert og harmonisert.

– EU er veldig opptatt av kraftmarkedet, og de har laget et sterkt regelverk for å sikre at vi får et felles kraftmarked, sier Munthe.

De ser også et stort potensiale i å effektivisere dette samspillet, og har blant annet beregnet en potensiell gevinst på hele tre milliarder euro hvis balansemarkedet blir integrert. Det er effektiviseringer som kommer på toppen av gevinstene som er hentet ut så langt på integreringene som allerede er gjennomført i andre deler av kraftmarkedet.

Flere kraftmarkeder

– Kraftmarkedet er flere markeder, forklarer Munthe.

Grovt sett kan det deles i tre markeder som henger tett sammen.

Det er spotmarkedet der aktørene på forhånd oppgir hvor mye strøm de vil kjøpe og selge det neste døgnet, og til hvilken pris. Så har man intradag-markedet der man det kommende døgnet kan kjøpe og selge strøm på timesbasis for å justere det man på forhånd har varslet, og så tilslutt har man balansemarkedet der man fortløpende sørger for at nettet er i balanse. I sistnevnte er det Statnett som har hovedrollen med å sørge for at alt går som det skal.

– I balansemarkedet handler man i selve driftstimen, sier Munthe.

Omtrent halvparten av strømmen i EU kjøpes og selges på kraftbørsen. Brorparten av denne handelen går i det såkalte «day ahead»-markedet der prisen for det neste døgnet settes klokken 12:00 hver dag. Her handles det strøm for omtrent 1400 TWh i året. Intradagmarkedet er omtrent en tiendedel av dette med 140 TWh som kjøpes og selges hvert år.

Her i Norge, Norden, Storbritannia og de latviske landene forholder vi oss stort sett til Nord Pool. I andre deler av Europa handler de på tilsvarende kraftbørser som går under navn som EpexSpot, OMIE og GME.

– EU vil ha markedet enda tettere på fysikken, sier Munthe.

Med det mener hun at strømmarkedet blir bedre og mer effektivt jo mer likt det fungerer med hvordan strømmen faktisk beveger seg.

Selv om det ikke alltid er like populært blant folk flest, er det stort sett enighet blant fagfolkene i bransjen om at tilknytningen til det europeiske strømnettet er positivt for Norge. Hvis Norge skulle vært helt selvforsynt med strøm så måtte vi hatt kapasitet nok til å håndtere alle toppene, og så ville vi ikke fått utnyttet strømmen effektivt i resten av tiden.

Les også: