Dersom både FNs klimapanel og DNV GL har rett, vil menneskeskapte klimaendringer drive 200.000.000 barn og voksne på flukt frem mot 2050

DNV GL: – Vi når ikke Parisavtalens mål.

Årets energianalyse fra DNV GL som ble utgitt i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, melder NTB.

Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.

Eirik Wærness er sjefsøkonom i Equinor. Han forteller til enerWE at DNV GL har gjort et godt arbeid med rapporten.

– Usikkerheten om energifremtiden er stor, og det er bra vi får flere scenarier som viser sammenhengen mellom forutsetninger og ulike utfall for verdens energietterspørsel og energimiks. DNV GLs arbeid er et godt bidrag, sier Eirik Wærness.

Anne Karin Sæther er forfatter av boken De beste intensjoner, oljelandet i klimakampen. Hun er bekymret for at oppvarmingen blir høyere enn forutsatt i Paris-avtalen.

– Det ser dessverre ut til å være sannsynlig at vi får langt over to graders oppvarming, sier hun til enerWE. Selv om verden ble enig om en oppvarming på maks to grader – og helst bare 1,5 grader – i Paris-avtalen, var kuttene som hvert land forpliktet seg til altfor små til å nå målet om to grader, sier Sæther.

Hun  fortsetter, og viser til ny forskning som viser at oppvarmingen kan gi en selvforsterkende effekt.

– I sommer kom en forskningsartikkel fra en gruppe klimaforskere som er eksperter på tilbakekoblingseffekter, altså at jorda reagerer på oppvarming med å bli enda varmere. Et eksempel er når havisen i nord smelter og det mørke havet tiltrekker seg mer varme, som gjør at mer is smelter. De så på kombinasjonen av ulike tilbakekoblingseffekter og ble veldig bekymret. Selv om vi skulle gjøre det vi tror at trengs for å nå togradersmålet, så kan oppvarmingen løpe løpsk.

Sæther får støtte fra Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass.

– Det landene meldte inn av planer for å redusere klimagassutslipp i Paris-avtalen er på langt nær nok for å nå klimamålene. Det er liten uenighet om at det er behov for langt sterkere innsats enn eksisterende politikk og virkemidler globalt hvis vi skal nå klimamålene.

I følge FNs klimapanel vil en global oppvarming på over 2 grader føre til at mer enn 200.000.000 mennesker frem mot 2050 blir drevet på flukt som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Johan Hustad er direktør for NTNU Energi. Han forteller til enerWE at han synes det er interessant med slike forecast som rapporten fra DNV GL, i og med at de er orientert mot svar de får fra sine kunder.

– Mye av det de får svar på er rundt olje, gass, maritimt og fornybar energi, sier Johan Hustad til enerWE. Det er en teknologiorientert tilnærming. 

Hustad mener rapporten legger for lite vekt på digitalisering og nettverksøkonomi.

– Jeg er usikker på om det er riktig å legge så stor vekt på teknologidrevet fremdrift.

Rapporten til DNV GL peker på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.

– Dersom man går inn på naturgass så vil etterspørselen øke, forteller Johan Hustad. En måte å dekarbonisere naturgassen på er å produsere hydrogen basert på naturgass. Slik kan vi dekarbonisere veksten innen fossil energi.

Dette er også hva Blindheim fra Norsk olje og gass mener.

– Vi ser ikke at det vil være mindre behov for naturgass globalt om man både skal sikre nok energi til verdens befolkning og samtidig fase ut kull.

Han forklarer at det spesielt vil være et marked for dekarbonisering av naturgass i Europa, og at det her kommer et kappløp om å være lengst fremme. Norge, Storbritannia og Nederland er kandidater til å sette seg i førersetet.

– Her ligger det et mulig disruptivt skifte som kan bli aktuelt. Skal vi komme lavere ned mot togradersmålet så vil det være nødvendig å dekarbonisere naturgass.

Når enerWE spør Johan Hustad om han tror løpet for å nå togradersmålet er kjørt, svarer han nei.

– DNV GL har først og fremst spurt de gamle traverne om hva som skaper fremtiden. De svarer noe konservativt. De som står for disrupsjon er ikke godt nok tatt med i rapporten.

Han mener at løpet ikke er kjørt, og at det fortsatt er mulig å innfri målet fra Paris-avtalen.

– Gitt at vi tar nødvendige aksjoner, så er det mulig å nå togradersmålet, svarer Johan Hustad. Men vi er nødt til å ta en mye mer offensiv rolle, slik som England har gjort med tanke på offshore vind og Tyskland med sol og vind. Her har Norge både en gylden mulighet innen CCS fra industri og innen naturgass. 

Dette er Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i Norge olje og gass enig i.

– Karbonfangst og lagring (CCS) er helt nødvendig for å nå klimamål, og er samtidig en svært interessant industrimulighet for Norge, sier hun til enerWE.

enerWE spør Sverre Alvik, Energy Transition Program Director, Group Technology and Researh i DNV GL om de i rapporten har vært for konsevative.

– Vår ETO Modell bygger på det eksisterende energisystemet, og ser på hvordan det vil utvikle seg framover, svarer han. I dagens system finnes det et betydelig moment, som vi mener vil videreføres, men bare der det er kostnadseffektivt. 

Dette energisystemet er under endring.

– Endringene som skjer, aller mest elektrifiseringen som i stadig større grad kommet fra vind og sol, vil føre til store endringer i energisystemet.

Han fortsetter med å forklare at «Disrupsjon» kan være så mangt (og subjektivt), og at DNV GL i modellen ikke tar med umoden teknologi som de mener er for usikker på hvordan vil utvikle seg.

– Men vi tar med oppskalering av eksisterende teknologi, herunder sol, vind, batterier, hydrogen og Karbonfangst. Selve energisystemet mener vi vil utvikle seg gradvis heller enn å plutselig bli disrupted.

Sverre Alvik sier at det som kan kalles disruption kanskje er elektrifisering av transportsektoren, der den ene teknologien tar over for den andre på få tiår.

– Endel av aktørene i dagens systemer vil nok kalle overgangen fra sentralisert til desentralisert energisystem for disruption. Dette har vi med. 

På spørsmål om DNV GL har i tilstrekkelig grad har tatt høyde for digitaliseringen som nå skjer, svarer Alvik digitalisering finnes overalt.

– Og alt det vi ser idag vil bli forsterket. Demand-response er er godt eksempel, automasjon et annet. Desentralisering trenger også digitalisering. 

Når det gjelder forbrukeres atferdsendring så er Alvik enig i at dette er et spennende felt.

– Men atferdsendring er også utfordrende å modellere. Vi har tatt hensyn til dette enkelte steder, feks innen veitransport (delingsøkonomi) og industriproduksjon (sirkulærøkonomi). Men det er også endel steder vi ikke har modellert dette. 

Alvik oppsummerer med at poengene som Hustad påpeker er noe DNV GL har sett på og tatt hensyn til, men at det også er en del av dette som er svært usikkert, og at de har valgt å ikke bli for spekulative i modelleringen.

Ifølge analysen til DNV GL så vil verdens totale energibehov falle etter 2030. I 2050 vil halvparten av all energi være fornybar. Etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023.

– I noen dimensjoner faller DNV GLs scenario mellom Equinors to-gradersscenario, Renewal, og vårt sentrale scenario, Reform, som bl.a. bygger på de nasjonale forpliktelsene i Parisavtalen, forteller Eirik Wærness. DNV GLs scenario skiller seg først og fremst ut ved massiv vekst i elektrisitetsgenerering drevet av sol- og vindkraft.

Marius Holm er leder for miljøvernorganisasjonen ZERO. Han tror ikke på tallene til DNV GL.

– Nei, det er helt utenkelig at verdens energibehov vil falle. Stadig flere får råd til stadig flere energitjenester. Energibehovet vil øke. Men forbruket av fossil energi går ned, og erstattes med fornybar. Og siden energistatistikker konsekvent roter, ser det ut som energibehovet faller.

Holm får støtte av Hildegunn Blindheim.

– De fleste andre scenarier over verdens energibehov viser at energibehovet vil øke også etter 2030. Det er mulig DNV GL forutsetter langt mer optimistisk energieffektivisering enn andre analysebyråer, og det er meget krevende å gjennomføre globalt i alle sektorer. Når vi samtidig skal nå klimamål er det derfor svært viktig at utvikling av lavutslippsløsninger stimuleres og støttes av insentiver og at det videreutvikles støtteordninger for å få implementert disse raskere

Holm forklarer hva han mener egentlig skjer.

– Vi går fra energikilder som av IEA og andre telles som primærenergi, altså før omdanning til nyttig energi, over til energikilder som telles ETTER omdanning til nyttig energi. Dette surret skaper mye forvirring. Det får lavutslippsscenarier til å se ut som de er utsultet på energi, mens vi i realiteten bruker mer enn før, men teller senere i verdikjeden.

Henrik Sætness er SVP Corporate Strategy & Analysis i Statkraft forteller til enerWE at han tror at etterspørselen etter primærenergi vil avta.

– I takt med velstandsutvikling og befolkningsvekst vil verdens etterspørsel etter nyttbar energi øke, sier Henrik Sætness. Både i DNV GL sitt scenario og i våre scenarier er det fornybar elektrisitet som forsyner denne veksten og tar volum fra fossile brensler. Fornybar elektrisitet er 50-80 prosent mer effektivt enn fossile brensler målt i primærenergi. Dermed vil etterspørselen etter primærenergi avta, og vi er enig i DNV GL sitt syn på at dette vil skje før midten av dette århundret.

Marius Holm frykter at vi vil ende opp på mer enn 2,6 grader global oppvarming, men han håper på godt under 2 grader.

– Det er derfor jeg jobber med dette. Vi skal endre kurs.

Truls Gulowsen leder Greenpeace Norge. Han forteller til enerWE at han frykter at 2.7 grader global oppvarming er mer sannsynlig enn 1,5 grader.

– 2,7 grader global oppvarming vil gi så store konsekvenser at vi må gjøre alt vi kan for å holde oss lavere, sier Truls Gulowsen til enerWE. Verden har et enormt potensiale for energieffektivisering, så det er ikke umulig. Samtidig kan billig solenergi bidra i motsatt retning, uten at det trenger å være et problem.

På spørsmål om han tror på anslagene om at gass vil være største energikilde i 2050 så mener han at dette er alt for optimistisk.

Einar Wilhelmsen, fagansvarlig for fornybart i ZERO forklarer at gass er under press.

– Gass brukes både til strøm og varme, og er derfor under press i mange markeder. Hvor fort etterspørselen etter gass vil falle er en direkte funksjon av hvor godt vi lykkes i klimakampen. Storbritannia er et godt eksempel. Her har forbruket av gass falt betydelig siden toppårene rundt  2010. Det er fordi britene har erstattet gass til oppvarming med energieffektivisering, fjernvarme og varmepumper, og erstattet gasskraftverk med fornybar. Selv om de har lagt ned nesten alle kullkraften sin, bruker de mye mindre gass til å lage strøm nå enn de gjorde før fornybarutbyggingen skjøt fart for noen få år siden. 

Henrik Sætness tror vi nå står på vippepunktet.

– Jeg er sikker på at vi står på et vippepunkt som både DNV GL sitt scenario og vårt Lavutslippsscenario illustrerer, der spesielt fornybar elektrisitet og elbiler fundamentalt endrer verdens energisystem. Siden energirelaterte utslipp står for om lag tre firedeler av verdens utslipp vil dette medføre langt lavere utslipp enn alternativet. Ulike scenarier for hvor raskt og hvor kraftfullt utviklingen skjer vil dog lede til forskjellige utfall. I vårt lavutslippsscenario kommer vi oss helt ned på en to-gradersbane, basert på en modellering av drivere, og ikke basert på et syn på hva som skal til for å redusere utslipp. Hvilken eksakt bane vi ender på vil være avhengig av utviklingen i siste halvdel av dette århundret (2050-2099).