– De store europeiske oljeselskapene beveger seg alle inn mot elektrisitet

Michael Liebrich åpnet Zerokonferansen med et optimistisk overblikk over hva som skjer innen fornybar energi.

Michael Liebrich var en av keynote speakerne på Zerokonferansen som går onsdag og torsdag denne uken. Liebrich har vært i Norge tidligere i år, og var også foredragsholder på SwedBank Energy Summit. Foredraget hans på Zerokonferansen i dag inneholdt mye av det samme som han presenterte på den konferansen for norske investorer.

Samtidig er det ikke til å komme rundt at investorer er viktig for fornybar energi, og dermed muligheten for å lykkes med å innfra mølene i Paris-avtalen.

Liebrich begynte derfor med å stille et retorisk spørsmål om hvordan det går med investeringene i fornybar energi.

– I rene penger så stagnerte det de siste 8-9 årene, men med tanke på implementering av fornybar energi har det ikke stagnert, sier Liebrich.

Han viser til at prisene på vindkraft og solkraft har gått kraftig ned i denne perioden, og at man derfor får veldig mye mer ut av pengene selv om det investeres omtrent like mye fra år til år.

Liebrich liker å fortelle at han ser for seg en verden som kan beskrives med tre forskjellige tredjedeler:

  • 1/3 av elektrisiteten vil komme fra vindkraft og solenergi
  • 1/3 av kjøretøyene vil være elektriske
  • 1/3 mer energieffektivitet

Han viser også til at fornybar energi er en uvant energiform for det finansielle markedet.

– Ren energi er ikke en vanlig ressurs for økonomien, sier Liebrich.

Mens energikilder som kull, gass og olje er ressurses som må finnes, utvinnes og prosesseres, samt at de blir brukt opp når der utnyttet, så er fornybare energikilder i praksis utømmellige. Vinden og solen blir ikke brukt opp selv om de utnyttes.

Dette gjør at den såkalte læringskurven går fort, og at prisene kan falle langt raskere enn fysiske ressurser som brukes opp.

I Norge forholder vi oss ikke så mye til kull som resten av verden, men vi påvirkes også av kullprisene som følge av at vi utveksler strøm med resten av Europa gjennom utenlandskablene våre.

Prisen på kull falt kraftig gjennom finanskrisen, men tok seg så opp igjen og nådde nye høyder. Aksjonærene i kullselskapene fikk imidlertid ikke så mye glede av prisoppgangen.

– Kullprisen har tatt seg opp igjen, men aksjekursene har ikke gjort det, sier Liebrich.

Hvorfor ikke? Hvorfor ser ikke kullselskapene ut som en god investering?

Liebrich mener at markedet ser det alle ser, nemlig at kull er på vei ut.

– Kull tvinges ut av strømnettet av gass, fornybar energi og energieffektivitet, sier Liebrich.

Han mener at de i Storbritannia vil klare å fullstendig utfase kull innen 2025. De har gjort mye på fornybarfronten, men de har også stengt ned atomkraftverk. Dermed har de blitt mer avhengig av kull, og har faktisk måtte investere mer i kullraft enn før.

Liebrich tror imidlertid at dette er et midlertidig problem.

– Trenden går i en retning, og kun i én retning, sier Liebrich.

Han er helt overbevist om at kull vil bli faset ut, og at fornybare energikilder vil ta over.

Utfordringen er ikke om fornybare energikilder klarer å produsere nok strøm, men det at strømmen må produseres og brukes samtidig. Det skaper utfordring for vindkraften når det ikke blåser og solenergien når solen ikke skinner om natten. Dette har kullet kunne bidra med, og det er også gassens store salgsargument.

Liebrich er både positiv og negativ til gassen.

– Vi kommer til å bruke mer gass, men det er ikke en bro, sier Liebrich.

På kort sikt vil gassen kunne bidra til en raskere utfasing av kull, men det er ikke gitt at den får rollen med å balansere strømnettet.

– Strømnettet må balanseres, og man kan bruke gass, men det er mulig å gjøre det billigere og renere, sier Liebrich.

Han mener det er flere veier til målet, og at gass bare er en av lsøningene.

– Det er mange teknologier som må konkurrere om å løse denne utfordringen. Digitalisering er det hemmelige våpenet her, sier Liebrich.

Han mener at mye kan gjøres med energieffektivisering, og at det er flere måter å balansere strømnettet. En av løsningene kan ligge i å utnytte den elektriske bilparken, samt batterier. Andre løsninger som gjør det mulig å balansere nettet kan også vokse frem. Det at batteriprisene har gått så kraftig ned bidrar også.

Det har vært mye fokus på elbiler, men nå kommer også elbussene, elfergene og til og med elflyene. Det vil forandre etterspørselen etter oljen.

– Busser som kjører kortere distanser er økonomisk lønnsomme allerede i dag, sier Liebrich.

Han viser til at det ikke er noe i veien for at tyngre kjøretøy som busser og lastebiler går på strøm istedenfor diesel.

– Utfordringene er ikke vekten på kjøretøyene, det er distansen de kjører, sier Liebrich.

Han tar også et oppgjør med hydrogenbilene.

– Bør vi snakke om hydrogenbiler? Nei, de er ineffektive. Du kaster bort halvparten av elektrisiteten din på å konvertere strømmen din frem og tilbake, sier Liebrich.

Det betyr ikke at han er helt avvisende. Liebrich tror hydrogen kan spille en rolle, men at det må bli innenfor lengre transportstrekninger.

Lavere etterspørsel etter olje vil kunne by på store utfordringer for oljeselskapene, som for eksempel Norges delvis statseide Equinor. Liebrich mener imidlertid at det skjer mye positivt i Equinor.

– De store europeiske oljeselskapene beveger seg alle inn mot elektrisitet, sier Liebrich.

Så må det sies at selv om Statoil endret navn til Equinor, og la en strategi for å bli et bredt energiselskap, så er det fortsatt primært et olje- og gasselskap. Det bekymrer ikke Liebrich.

– Nå utgjør det 5-10 prosent av aktiviteten, men det vil vokse, sier Liebrich.

Da hjelper det kanskje at Equinor allerede snakker om en fornybarandel som er omlag det dobbelte av det.