– Datasentre har nå fått samme avgiftssats som øvrig industri, og det bør de fortsatt ha uavhengig av hvem de har som kunder

– Avgiftssystemet bør ikke brukes til å skille mellom datatjenester.

Etter at det kom frem at Statnett har mottatt forespørsler om etablering av datasentre i Norge tilsvarende et totalt teoretisk strømforbruk på hele 60 TWh, har enerWE intervjuet flere aktører om hvorvidt det er fornuftig av Norge å satse på datasentre og gi redusert elavgift til datasentre som drifter kryptovalutaer.

Den reduserte elavgiften er på 0,48 øre/kWh, mens den vanlige er på hele 16,58 øre/kWh. Mange har uttrykt sin skepsis til at det de mener er spekulative digitale valutaer skal nyte godt av denne reduserte elavgiften, samt at de stiller spørsmål om en teknologi som er så energikrevende er hensiktsmessig bruk av ren norsk kraft.

Norges Bitcoin- og Blockchainforening mener på sin side at det er nettopp energiforbruket som gjør kryptovalutaer som Bitcoin så sikre, og at dette er en næring der Norge har et stort potensiale. De får også støtte fra bransjeorgansasjonen Energi Norge som mener at det ikke må skapes usikkerhet rundt hvem som skal nyte godt av den lave elavgiften.

Det samme mener interesseorganisasjonen IKT-Norge, og deres sjeføkonom Roger Schjerva. Han poengterer at datasentrene ikke har fått noen form for særbehandling.

– Datasentre har nå fått samme avgiftssats som øvrig industri, og det bør de fortsatt ha uavhengig av hvem de har som kunder, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge, til enerWE.

Schjerva mener også at det er problematisk hvis avgiftene skal settes avhengig av hva som lagres av data eller hva som kjøres av programvare på serverne i datasentrene.

– Avgiftssystemet bør ikke brukes til å skille mellom datatjenester, sier Schjerva.

På spørsmål fra enerWE om dette er en næring Norge bør satse på tiltrekke seg, og om det er fornuftig bruk av ren norsk kraft er Schjerva klokkerklar.

– Ja, absolutt! Den er en raskt voksende global næring som Norge burde ta en god andel av, sier Schjerva.

Flere, spesielt folk fra IT-bransjen, har uttrykt skepsis til at slike datasentre i praksis skaper få IT-arbeidsplasser da det stort sett er enkelt vedlikehold av maskinvare som andre drifter. Så driftes og utvikles innholdet av folk som kan sitte helt andre steder i verden enn i Norge.

enerWE spør derfor om hvordan IKT-Norge vurderer mulighetene som datasentrene skaper for norske IT-arbeidere og norske IT-bedrifter?

– Menon har beregnet at et hyper-skala datasenter vil skape over 6000 arbeidsplasser, hvorav i overkant av 4000 på varig basis. Vi ønsker å utvikle mest mulig IT-tjenester rundt datasenterne, men da må vi overbevise kundene om at vi har kompetansen, sier Schjerva.

Schjerva mener også at det ikke kommer godt nok frem at heller ikke den tradisjonelle kraftkrevende industrien skaper så mange arbeidsplasser, men at den likevel er viktig for Norge. Sånn er det også med datasentrene.

– Kraftkrevende industri er ikke arbeidsintensivt, hverken de som smelter aluminium eller prosesserer data er det. Kraftkrevende industri er likevel viktig. Vi får brukt landets store kraftproduksjon og mottar eksportinntekter, sier Schjerva.

Det er mye hype rundt kryptovalutaer, også i Norge. Selv om IKT-Norge er positive til datasentre med kryptovalutaer, og kryptovalutaers fremtidige rolle i samfunnet, er

– Det virker sannsynlig at digitale penger kommer til å ta over fordi det har så mange fordeler, men det kan ta lang tid. Og det er neppe rom for alle de forskjellige kryptovalutaene vi har i dag. Hvem som overlever vil dels avgjøres av markedet, dels av sentralbankene og myndighetene, sier Schjerva.

Les også: