– Datasentre er vår tids fabrikker

– Hovedgrunnen til at man ønsker denne industrien er at det er en digital prosessindustri.

Datasentre er verdens raskest voksende kraftkrevende industri, og den norske satsingen på datasentre har blitt et hett diskusjonstema etter sommeren i år. I den anledningen var Benedicte Fasmer Waaler på Energidagene i forrige uke for å si litt om datasentre, og hva de vil bety for kraftbransjen.

– Datasentre er vår tids fabrikker, sier Waaler.

Hun har tidligere jobbet i IKT-Norge, og nå representerer hun Invest in Norway.

Det snakkes mye om digitalisering av både offentlig sektor og de fleste bransjer. Det gjelder også energibransjen. Dette kan innebære så mangt, men det er gjennomgående at det krever prosessering av store datamengder og mye dataprosesseringer.

– Alle digitaliserte trender er avhengig av data, og det skaper enorme mengder med data, sier Waaler.

Disse dataene må lagres et sted, og når de bearbeides så må de prosesseres på et vis. Det krever strøm.

– Vi anslår at datasentrene i verden kommer til å forbruke 500 TWh, sier Waaler.

Til sammenligning har det versert tall som sier at det teoretisk kan være snakk om å bygge ut norske datasentre med et totalt forbruk på hele 60 TWh i Norge alene. Waaler mener det er totalt urealistiske tall

– Det er noen feilkilder som ligger bak der, sier Waaler.

Hun peker på at alle som vurderer å bygge datasentre må gjøre et forarbeid med å sjekke mulighetene, og at de typisk sjekker det flere steder. Dermed blir det fort flere kommuner som melder inn et mulig behov, selv om det i praksis dreier seg om samme prosjekt. Resultatet blir et kraftig oppblåst anslag når Statnett og andre aktører må sette opp en oversikt over hvor mye det kan bli snakk om.

Til sammenligning anslår forøvrig NVE at det er snakk om et økt forbruk fra datasentre på omlag 3 TWh. De påpeker imidlertid at det er et forsiktig anslag.

Waaler er også nøye med å påpeke at elektrisitetsforbruket i datasentre ikke øker like raskt som datamengden.

– Datamengden øker eksponensielt, men det gjør ikke energiforbruket, sier Waaler.

For kraftbransjen er datasentre en god mulighet, og de kan bidra med mer enn bare økt forbruk.

– Datasentrene bruker elektrisitet, de generer varme, og de kan være med og avlaste nettet, sier Waaler.

Når de kjøper strømmen er de med på å finansiere nye og eksisterende kraftverk som får en kjærkommen inntekt – som det forøvrig betales en høy skattesats for.

Så er det et spørsmål om å utnytte varmen som genereres godt nok, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle i dag. Her har interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme er veldig opptatt av.

Samtidig er datasentrenes mulighet til å avlaste nettet også en viktig faktor. Dette går rett inn i debatten om effektprising som ønskes implementert for å justere forbruket ned når det er på sitt høyeste og presser opp mot kapasiteten i strømnettet. Et datasenter kan da være med å å midlertidig senke sitt strømforbruk ved å slå av deler av serverparken en kort periode.

Et område der det kan være spesielt aktuelt, er innen det relativt kontroversielle kryptovaluta-området. Waaler er veldig nøye med å påpeke at hun og Invest in Norway ikke har et sterkt syn for eller mot kryptovalutaer og Bitcoin, men forsøker samtidig å forklare hvordan det henger sammen med satsingen på datasentre i Norge.

– Bitcoin «bor» i helt vanlige datasentre, og av og til bor de i dedikerte datasentre, sier Waaler.

Med det mener hun at det er en datatjeneste på lik linje med andre datatjenester som surrer og går på en server. Som regel er det noen servere med kryptovalutaer og Bitcoin-mining, mens andre datasentre har dedikert seg til den typen tjenester. Det å skille mellom hva som kjøres på en server i et datasenter gir lite mening, og kan bli problematisk.

Det er heller ikke sikkert at datasentre og servere som kjører Bitcoin i dag, vil gjøre det også i morgen.

– Mye av infrastrukturen som brukes på Bitcoin i dag kan gjenbrukes, sier Waaler.

Ettersom kryptovalutaer og Bitcoin-mining er såpass krevende prosessering, bruker de typisk fire ganger så mye strøm som mange andre prosesseringstjenester. Det stiller strenge krav til kapasiteten i datasenteret, og det gir datasentrene muligheten til å bygge ut kapasiteten mens de venter på at andre tjenester modnes.

– De får inn noen ekstremt strømkrevende kunder, og så må de oppgradere. Hvis den bitcoin-kunden går ut så har de bygd løsningen for for eksempel tungregning, sier Waaler.

Waaler har fått med seg den massive kritikken mot at relativ billig norsk fornybar strøm brukes til noe så «unyttig» som kryptovalutaer, men mener det blir feil tilnærming.

– Det er så lett å si at vi kunne brukt den fornybare kraften til noe mer edelt, men så lenge det ikke er noen som etterspør kraften får vi ikke gjort noe med det, sier Waaler.

Hun viser til historien og hvordan internett i mange tilfeller har oppnådd store fremskritt takket være investeringer som kanskje ikke akkurat hadde de mest edle hensiktene.

– Internett var jo bare porno en gang i tiden. Slik er det ikke nå, sier Waaler.

En annen innvending mot datasentre er at de ikke skaper så mange arbeidsplasser som loves.

– Den største motforestillingen er at det er så få arbeidsplasser. «Det er jo bare en lagerhall», sier Waaler.

Her finnes det selvsagt tilfeller der kritikerne har rett, men bildet er mer nyansert enn som så. Som med så mye annet så kommer det an på hva slags datasentre det er snakk om, og hvor flinke kommunen, staten og aktørene rundt er til å utnytte mulighetene.

– Datasentre kan være veldig enkle eller veldig avanserte med mange verdiøkende tjenester, sier Waaler.

Hun forteller at det var fire forskjellige ministre som gikk sammen om å lage en datasenterstrategi for å tiltrekke seg internasjonale datasentre, og at det i seg selv er ganske unikt.

– Hovedgrunnen til at man ønsker denne industrien er at det er en digital prosessindustri, sier Waaler.

Samtidig er det en kjensgjerning at noen vil overselge prosjektet sitt, og love mer enn de kan levere.

– Noen vil selge inn en Facebook uten at det er potensiale for det, sier Waaler.

Det blir derfor viktig at det også bygges opp kompetanse rundt dette slik at kommuner og andre aktører står godt rustet når de skal inngå forhandlinger med nye aktører. Dette er i stor grad i ferd med å komme på plass.

– Norge har etterhvert klart å skape et økosystem rundt datasentre, sier Waaler.

Et av Norges viktigste konkurransefortrinn er at vi har ren fornybar energi til å elektrifisere datasentrene. Dessverre har vi undergravd mye av dette fortrinnet med å henge oss på ordningen med opprinnelsesgarantier.

– Opprinnelsesgarantier har ødelagt litt for den norske datasenternæringen, sier Waaler.

Disse garantiene gjør det mulig for et kraftverk i for eksempel Danmark til å vise dokumentasjon på at de kjører kun på fornybar kraft, selv om mye av strømmen i praksis kommer fra kullkraft.

– Vi har skutt oss selv litt i foten der, men rent fysisk er norske datasenter som drives på fornybar kraft bedre, sier Waaler.

Les også: